«Derfor meldte vi oss inn i amatørteaterforbundet»

«Derfor meldte vi oss inn i amatørteaterforbundet»

Her er bilde fra noen av de sist innmeldte gruppene.

De nyeste medlemsgruppene i «NATF-familien» har blitt utfordret på å gi svar på HVORFOR de meldte seg inn i Norsk Amatørteaterforbund.

Svarene er langt fra like ((les mer om det det her), men fire hovedgrunner peker seg ut.

  1. NATF gir hjelp! Sekretariatet kan kontaktes pr. telefon eller epost, og gir tips om og loser dere gjennom søknader, dere får teaterfaglige kurs og kan øke kompetansen (Teaterdagene), og de siste årene er også arrangert webinarer.
  2. Som medlem i NATF er dere med i et nettverk, der det sosiale høydepunktet er Teaterdagene. Som del av nettverket kan deres stemme bli hørt. Det foregår også direktekontakt mellom «beslektede» teatergrupper. For amatørteaterfeltet er det viktig at lagene organiserer seg, og slike er med på å synliggjøre samfunnsnytten i å drive med teater. «Det er viktig å høre til!»
  3. NATF åpner for økonomisk støtte. Flere støtteordninger forutsetter et medlemskap i en overordnet organisasjon, for andre ordninger formidler NATF-sekretariatet deres søknad videre.
  4. NATF har fleksible løsninger. For eksempel er det to nivåer på medlemskontingenten, en sum for et «vanlig» medlemskap, og så kommer noen kroner i tillegg hvis dere ønsker NATFs forsikringsordning med if. Det er selvsagt frivillig hvilke av medlemstilbudene dere ønsker å bruke.

 

Koronafrustrasjon førte til NY REVY!

Koronafrustrasjon førte til NY REVY!

Her er Kim, Inger-Johanne og Jeanett. (Og om noen lurer: Snorre og Elisabeth er bak kamera.)

Koronaen førte til usikkerhet og stadig endring i reglene for samvær og kulturutøvelse. Det førte til at medlemmer forsvant – også for Bjerke Dramatiske Selskab på Årvoll i Oslo.

-Folk kom, og folk gikk. Og til slutt måtte vi kaste manuset vi holdt på med, sier Jeanett Eilertsen, som har vært leder av BDS i sju år. Hun er dessuten den av de nåværende medlemmer som har vært med lengst. Etter «korona-nedturen»  tok hun tak:
-Jeg så gjengen miste motivasjon. Dermed skrinla vi manuskriptet for godt og satte oss ned og drodlet og lekte. Og fant ut at det var revy vi ville gjøre!

Forestillingen «Better days» ble født, og beskrives av BDS som «en revy fylt med musikk, kjærlighet, ensomhet, sykdom, språkproblematikk, latter og dans!»

Spilles 13. – 15. april på Kulturloftet, Årvoll gård.

-Sketsjene kommer av lek på gulvet og mine ideer. Det skjer jo støtt og stadig noe morsomt på gulvet. Men det beste er hva som skjer på gulvet når det ikke er øvelse, sier Jeanett – og fortsetter:
-For eksempel har vi fredagspub med quiz på Årvoll gård – der vi hjelper til. Min mor er med i BDS, og elsker å ta disse pubvaktene. Under quizen ble det spørsmål nettopp om BDS. Bandet spilte ene sangen mamma skulle opptre med, og siden det ikke var noen på gulvet spratt hun opp og begynte å mine og ta karakteren sin. Dermed fikk hun stående applaus. Litt utover kvelden begynte folk å gjenkjenne damen på en plakat i gangen med reklame for «Better days». «Du er jo hu damen fra plakaten jo» – var omkvedet og slik også reklamen.

-Ellers har flere av sketsjene våre gitt oss latterkrampe. Årets revy er viktig for oss. For alle, understreker Jeanett.
-Revyen er kanskje ikke ekstremt alvorlig. Men den har en undertone som folk vill kjenne seg igjen i. Og det blir den første revyen på mange år med så mange sang innslag. Men det var det teamet ønsket seg.

Vi gleder oss masse til å vise vår revy som har gitt oss så mye latter og glede etter en tung tid for alle.

Bjørndal-sjørøvere – med foreldre på laget

Bjørndal-sjørøvere – med foreldre på laget

Noen av sjørøverne til Bjørndalen barne- og ungdomsteater, fotografert av Vegar Johnsrud.

Noen steder er dugnad og foreldreaktivitet en utfordring, i Bjørndal barne- og ungdomsteater er det en selvfølge. – For hvert barn som er medlem, må en voksen stille opp. Det er et kriterium for å være med, og slik må vi rett og slett bare ha det, sier styreleder Tove Klyve. Slik har denne teatergruppa, midt i en av Oslos mer belastede bydeler, blitt et veldrevet, «ryddig» teater der samspillet med foreldre er satt i et forpliktende system. Et teater det legges merke til.

Nå setter de opp «Skatten på Knokkeløya» – mer om det siden.

FORPLIKTENDE FORELDRESTØTTE
-Vi har foreldregrupper som stiller opp, fortsetter Tove. Teateret er foreldredrevet, og her betyr det at foreldre står bak. De lager dekorasjoner og kulisser, står for lyd og lys og driver kafedrift og PR-arbeid.
-I år stiller vi for øvrig for første gang med eget lydanlegg, og det blir jo spennende, forteller Tove.

Bjørndal barne- og ungdomsteater ble etablert i 1996 som et tilbud for barn og unge mellom 8 og 15 år. På egen nettside kaller de utviklingen av gruppa for «et eventyr i stadig utvikling.» Teateret har fått bydelens kulturpris i 2002 og 2016 og har unge skuespillere som er brukt i andre sammenhenger av både NRK fjernsyn, radio, Kulturfestivalen, Middelalderfestivalen og i aksjonen «Lesestafetten». Både Barne-TV, forfattere, byråd og kulturminister har gjestet teateret.

-Nå er det venteliste for å bli med, sier styrelederen.

SKATTEJAKT MED MUSIKK TIL
Nærmest på programmet står fem forestillinger av familiemusikalen «Skatten på Knokkeløya». 20 unge i alderen 10-15 år står på scenen, og også musikere er funnet i egne rekker.

-Stykket ble valgt fordi det har spenning og humor for store og små, samt fengende musikk. En annen grunn er at det har mange spennende roller, ikke minst mange jenteroller, forteller Tove Klyve.

-Handlingen i stykket foregår på mange ulike steder; fra herskapshus til skute og jungel, så prosessen med å finne gode løsninger for scenebildet og kulisser har vært spennende og utfordrende. Det krever også mye konsentrasjon og utholdenhet fra de unge skuespillerne å jobbe med flere av scenene der det er mange på scenen samtidig, og mye som skjer på en gang, slutter Tove.

Premiere: Søndag 30.4
Øvrige forestillinger: Mandag 1.5 – Onsdag 3.5 – Fredag 5.5 – Søndag 7.5
Spillested: Europasalen på Bjørnholt Videregående skole
Les mer her: bbut.no

80 dager jorda rundt på Hadeland

80 dager jorda rundt på Hadeland

Fra prøvene på «80 dager…»

Stykket er 150 år, gruppa er over 30 år – og skuespillerne blir stadig yngre. Fagertun barne- og ungdomsteater setter opp «Jorda rundt på 80 dager» nå i april. Her er altså tradisjon og ung entusiasme i skjønn forening.

-Vår instruktør hadde jobbet litt med dette stykket tidligere, men hadde aldri satt det opp. Og så var det ekstra stas at det er 150 års siden stykket ble skrevet, svarer Sigrid fra produksjonsgruppa på spørsmål om hvorfor dette stykket ble valgt. Stykket er tilrettelagt for FABU og har både alvor og mye humor i seg.

Det baseres på Jules Verne sin roman fra 1873. Handlingen er lagt til 1872 i en verden i stor endring. Dampskip og damptog er i full fremmarsj, hesten vil snart byttes ut med bil og traktor, og det er ikke lenge før verdens første fly også ser dagens lys Da Den Engelske Bank ranes blir det påstått blant Londons velstående menn at det vil være umulig å finne raneren igjen siden jorda er så stor. Phileas Fogg inngår da et veddemål hvor han skal bevise at det ved hjelp av fremkomstmidler anno 1972 skal være mulig å reisen jorda rundt på 80 dager. Om det er mulig eller ikke å komme seg jorda rundt på 80 dager får du se om du reiser til Skogglimt i Lunner 22.-30.april 2023.

-Hvordan har rekrutteringen gått etter koronaårene?
-Det har gått greit, men vi er i et generasjonsskifte der vi har mange flere yngre skuespillere nå enn tidligere. Så satser vi på å at mange av de som er her i dag, vil fortsette i mange år fremover.

Fagertun barne- og ungdomsteaters historie går tilbake til 1992 – med første forestilling året etter. Anne Brodtkorp var initiativtaker og drivkraft. Etter hvert har teateret blitt en stadig viktigere kulturbærer for teater på Hadeland.
-Vi feirer 30 år med forestillinger i år, og vi håper vi skal få markert det på en artig måte, sier Sigrid fra produksjonsgruppa, og avslutter:
-Det som er så innmari spennende med barne- og ungdomsteater er at vi blir så innmari sammenspleiset gjeng, både voksne og barn. Det blir veldig intense dager og helger, men det er verdt det fordi det gir så utrolig mye glede tilbake.

Snart cirkus for Høviks unge

Snart cirkus for Høviks unge

(Bildene er hentet fra https://www.facebook.com/hovikteater )

Vi er kommet til april – snart inviterer Høvik barne- og ungdomsteater til sirkus.. Forestillingen er altså «Olsenbanden jr. på cirkus» – en tradisjonsrik familieforestilling med sang, dans og humor som viktige ingredienser. Og med en gang du legger til sang og dans til en forestilling – da heves lista! Helene Nordbye Nybø er regissør for forestillingen, og hun har med seg sangpedagog Ingeborg Amalie Hanssen og koreograf Maria Nathali Nilsen.

Den ivrige gjengen i barne- og ungdomsteater skal gjennomføre fem forestillinger på Lier kulturscene.

«Olsenbanden jr. på sirkus» starter med at velkjente Egon Olsen blir sluppet ut etter fire ukers husarrest – og har selvsagt en ny plan. Samtidig kommer «Cirkus Flamingo» til byen – og to skurker: Sigvald og hans kone Mathilde – gjør alt for å ødelegge for sirkuset så de selv kan bli sirkusdirektører og damen med snurrebart. Beviset på deres onde planer gjemmer seg i en rød koffert. Men får noen tak i kofferten? Olsenbanden jr? Blir sirkuset reddet?

Kulturtilbud til barn og unge Høvik barne- og ungdomsteater ble etablert i 2005, med mål om å gi teaterinteresserte barn og unge i nærmiljøet et sted å utfolde seg. Teatergruppen består nå av 19 ivrige barn og ungdommer i alderen 10-18 år som øver en dag i uken på Høvik skole i Lier. I tillegg har de flere intense og morsomme helgeøvinger frem mot forestillingene. En solid foreldregruppe hjelper til med alle detaljer som må på plass før forestillingen.

Tid og sted:
Fredag 28. april klokken 18.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 16.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 16.00 Lier kulturscene

VENTER ANNE LISE PÅ DINE TALL?

VENTER ANNE LISE PÅ DINE TALL?

Fikser du ikke rapporteringen sjøl? Ta kontakt.

Er dere medlem i NATF? Og har rapportert inn 2022-aktivitet? Hvis ikke venter Anne Lise Olsen i Norsk Amatørteaterforbunds sekretariat pent på informasjon. Gå inn i medlemsdatabasen og fyll ut – og trenger du hjelp er Anne Lise der. Det er tid for å rapportere – slik at NATF kan rapportere til myndighetene hvordan det står til med «vår del» av amatørteaterfeltet.

Rapportene blir også ditt eget teaterlags «historiebok» som du kan gå tilbake i – altså er en slik systematisk rapportering nyttig også for deg.

Dette er det NATF etterspør:

  • Tittel på produksjonen
  • Produksjonsår (nå 2022, men også hvis dere ikke har rapportert det før)
  • Om det er skuespill, revy/musikal eller danseshow
  • Egen produksjon eller ferdig manus
  • Over eller under 45 minutter
  • Antall forestillinger
  • Antall publikum totalt
  • Antall deltakere i hele produksjonen
Tegnspråkgruppa Eureka savner fast scene

Tegnspråkgruppa Eureka savner fast scene

Her presenteres scenografien – med elementer som må flytte for hver øving.

Teater Eureka, teatergruppa der skuespillerne er tegnspråklige, viser komedien «Etasje 27» på Kultursenteret ISAK i Trondheim 12.-14. april. Veien fram til forestiling er ikke helt enkel, blant annet må mye tid og energi bruke på å flytte sceneelementer i lånte lokaler.

LÅNTE LOKALER = MYE TIDSTAP
Øvingene pågår for fullt, men helt problemfritt er dette ikke. Thomas Johannessen, daglig leder i Eureka, forteller:
-Øvelsene skjer i lokalet vi låner av Trondheim Døveforening. Vi har basert oss på at øvingene og forestillingene kan skje med full dynamikk, så lånte lokaler er langt fra ideelt.

Det skaper utfordringer og misforståelser i kommunikasjonen under øvelsene, og det skaper en ekstra utfordring for oss hver gang vi står på en ny scene som har andre størrelser og utstyr enn det vi i utgangspunktet har øvd på.

Lokalet vi øver i skal også brukes av andre i mellomtiden, så vi er nødt til å både sette opp og fjerne scenen hver gang vi skal øve. De største utfordringene våre handler om nettopp dette. Heldigvis har vi tålmodige og kreative personer med oss som alltid løser alle slags utfordringer, men dette er noe vi selvfølgelig helst skulle ha vært foruten, da det tar bort mye av motivasjonen og energien.

DRØMMEN OM EGET HUS
-Vi skulle helst hatt et eget og dedikert lokale til øvelsene, lagring av rekvisitter og kanskje til og med en egen scene som vi alltid kan bruke ved forestillingene våre. Vi håper derfor på at vi en gang i framtiden kan få på plass finansiering slik at vi kan gjøre det samme som Teater Manu i Oslo; En hel bygning for oss selv, som vi kan gjøre hva vi vil med. Da kan vi både øve og vise frem forestillinger der i tillegg til å utvikle oss videre, sier Thomas – og kommer med en oppfordring:

– Vi ville derfor satt stor pris på det om noen så oss og ville hjelpe oss med akkurat dette. Vi har virkelig et stort behov for et fast lokale der vi kan ha øvinger gjennom hele året, så kommer resten av seg selv.

-Går dere etter noe spesielt når det plukker ut skuespillere?
-Vi har hittil gjort det sånn at alle er velkomne og deretter tilpasset oss hverandre. Vi strekker oss langt for å få alle med i gruppa på en så bra måte som mulig.
Dette medfører imidlertid noen utfordringer, blant annet har enkelte helseproblemer som fører til mye fravær, og det bremser ned produksjonen.

TEGNSPRÅK TIL FLERE SAMTIDIG
-Andre spesielle utfordringer?
-Det å være hørselshemmet i seg selv en utfordring for enkelte, og da sikter jeg til for eksempel at det er umulig å følge med på to personer som snakker samtidig. Vi kan bare se på en person av gangen, og alle må derfor være veldig oppmerksomme på hverandre og følge godt med på hva som skjer rundt oss. Når skuespillerne skal bevege seg rundt på scenen, så er det noe utfordrende for regissøren å diktere skuespillerne og få deres oppmerksomhet innen rimelig tid.

Men, som tidligere nevnt, vi er svært tålmodige og har stått på for å opprettholde det gode humøret og motivasjonen til tross for de utfordringene, som i våre øyne helst og burde bli unngått for å bidra til et så godt psykososialt miljø som mulig.

EGENPRODUSERT DATA-ARMBÅND SOM VARSLER
-Nå har vi også i det siste begynt å få på plass en felles forståelse for hvordan teknologi faktisk kan hjelpe oss. Blant annet har datanerden i gruppa vår utviklet et selvlaget armbånd som vibrerer når han trykker på en knapp på pc-en sin, forteller Thomas – og forklarer hvordan det virker:
-Han kan velge å «pinge» enten kun et armbånd, eller en bestemt gruppe med armbånd. Armbåndet har også en egen knapp for å få alle andre armbånd til å vibrere når den trykkes inn. Dessuten er det også lagt til rette for at når knappen trykkes inn, så kan det spilles av en lyd og påvirke lyseffekter samtidig. For eksempel for å visualisere et skudd med pistol. Dette vil da signalisere til skuespilleren som står med ryggen til pistolen at skuddet er avfyrt ved at armbåndet vibrerer, lyset blinker, og bassen fra anlegget merkes på kroppen.

Er ikke det genialt?

Alt dette har han gjort helt fra bunnen selv med deler bestilt fra Amazon og sin egen IT-kompetanse, faktisk kostet alt dette kun 66 kroner per armbånd ekskludert batteri. Og alle de arbeidstimene han har lagt ned for å få dette gjort da! Alt i alt, vi har mange personer med forskjellige talenter og meninger som vi virkelig har god nytte av, men til felles har vi skuespill i oss, dette er en naturlig del av tegnspråk og er noe vi vil jobbe hardt for å utvikle videre, slutter Thomas Johannessen i Eureka.

ETASJE 27
«Etasje 27» handler om et hotell som møter en dårlig økonomisk periode, og blir nødt til å gjøre endringer for å lokke flere gjester til hotellet. Når de åpner etter endringene, går alt galt på alle mulige måter. Blant annet er det kun kjendiser som skal besøke toppetasjen, «Etasje 27».
Og akkurat der har svært få av de hotellansatte har vært før…