Selv om året ikke er helt slutt, kan vi slå fast at 2022 blir et rekordår for medlemsgruppene i Norsk Amatørteaterforbund når det gjelder støtte til kurs. Det er i år betalt ut 1.344.750 kroner i VO-støtte. Dette er langt mer en «koronaårene» 2020 og 2021 – og også den høyeste NATF-summen vi kan finne i Studieforbundet Kultur og tradisjon sin søkeportal, som går tilbake til 2015.
Hva er det lokalmedia dekker? Kulturlivet? Eventuelt: hvorfor ikke? (Foto: Ivar Ødegaard)
Svikter lokalmedia kulturlivet? Eller er det kulturlivet selv – slik som amatørteateret – som må ta mer ansvar for å skaffe seg oppmerksomhet? Hvilke erfaringer har du? Og hva gjør dere for å få oppmerksomhet? Legg inn din kommentar på Facebook eller skriv til natfs nettredaktør: ivar@odegaard.as. Både lokalt og regionalt/nasjonalt har det kommet utspill i media og på sosiale media om dette de siste månedene. Her er noen Innlands-eksempler.
MENINGER OM LOKAL DEKNING
I Innlandet er det Hamar Arbeiderblads dekning som skapte reaksjoner. Etter at Nordbygdarevyen i Løten feiret 30 år og ble framført i Løten kino, skrev Magne Nordby i et leserbrev i HA blant annet: «Jeg og sikkert mange med meg hadde forventet en skikkelig omtale av revyen i avisa vår, HA, men ikke et ord. Det var riktignok noen bilder på Nett-avisa, vesentlig av publikum, men de var nok tatt når det ikke skjedde noe på scena, for det var vanskelig å oppdage noen som moret seg, og dermed liten reklame for det som skjedde.»
I et annet leserbrev skrev Thomas Caplin: «HA er helt klart mer opptatt av «se hvem som var tilstede» enn på en reflektert og innsiktsfull måte å gi en kvalifisert omtale. () Trist å oppleve – en kulturavis i fritt fall (forfall).»
Dette fikk HAs sjefredaktør Kathrine Strøm til å svare: «Å drive journalistikk, er å prioritere. () Å velge ut noen, som HA fremdeles har dedikerte journalister og nyhetsledere til å gjøre, betyr nødvendigvis at andre ikke får samme oppmerksomhet. I mange tilfeller like dyktige og hardtarbeidende. () Vi skal følge nyhetskriterier, uansett hva vi løfter opp og belyser. Vi er glade når valgene vi gjør utløser debatt – og det er slett ikke alltid vi har prioritert rett. Gitt ressursene vi har til rådighet, strekker journalister flest seg så godt de kan for å levere når de er ute på en jobb.»
ER KULTURJOURNALISTER EN UTDØENDE RASE?
Solbjørg Tveiten, leder Musikk i Innlandet, skrev i en kronikk blant annet: «Redaktørstyrte media har en svært viktig oppgave i å sørge for en opplyst offentlighet, særlig i kampen mot sosiale mediers definisjonsmakt. Disse kanalene hvor alt er i flyt og kildekritikk ikke er strengt nødvendig. Det er derfor særlig problematisk at samtlige medier i dag måles på antallet klikk. Det telles, vurderes og utfra dette prioriteres det. I denne intense tellekulturen begynner flere og flere redaksjonelle saker å ligne mer på det sosiale medier serverer hver dag. ()
Prioritering handler som kjent om å velge noe foran noe annet og i denne vurderingen er jeg enig i at alle umulig kan bli fornøyd. Men hvor mange og hvem som blir fornøyde er i denne sammenheng irrelevant, det relevante er hvor vidt redaksjonelt styrte medier gjør sine valg basert på sitt samfunnsansvar.
BÅDE KULTURLIV OG MEDIA MANGLER KOMPETANSE
På Facebook skrev Erik Larsen (journalist og kulturarbeider i Elverum) blant annet: «Har det noen gang vært noen selvfølge at journalister dukker opp på smått og stort kulturarrangementer? Nei, det er ikke min erfaring som kulturarrangør og delvis utøver siden 1970-tallet. () Kulturarrangører som ikke har en historie å fortelle som treffer et eller flere journalistiske kriterier, fikk ikke omtale før og får det i alle fall ikke nå som bemanningen i redaksjonene er kraftig redusert (mot hva de var på f eks 1980-tallet). Møter du pressen kun med opplysninger om hvem, hva, hvor og når så kan du (som en lokalavis-journalist nylig uttrykte det) heller sette inn en annonse. ()
Fordelen med at det er få på jobb i redaksjonene kan sies å være at det er lettere å få inn en godt bearbeidet pressemelding med et bra bilde. Ulempen er at ressursene til å gjøre denne typen PR-jobber er skjevt fordelt. Kanskje skulle kulturlivet i Innlandet hatt en pool av kommunikasjons- og markedsfolk som kunne bistå når det trengtes?
KULTURNYHETER MÅ OGSÅ LESES
Øystein Egge (kulturarrangør mm) skriver på Facebook blant annet: «Vi skriver selv saker og former dem så nært som mulig noe som kan stå på trykk – sjelden er det rene pressemeldinger med hvem-hva-hvor, men dette kan vi alle bli bedre på, og forstå at det vi synes er det viktigste i verden ikke alltid oppfattes slik av alle andre – og ville man ha lest det selv? ()
Kultursaker er også som regel såkalte «positive» saker og det skaper sjelden engasjement/klikk. Vi får også forenklet sagt de nyhetene vi selv vil ha, ønsker du kulturnyheter må du lese kulturnyheter. Med det sagt tror jeg de fleste redaksjoner faktisk ønsker å tilfredsstille sitt demokratiske mandat ved å også være gode på kultur – til tross for lite lesere.
Investert inoe? Og betalt moms. Den får du tilbake 100 prosent av.
Gladmelding etter budsjettforliket; alle frivillige organisasjoner som har søkt om å få tilbake momsen dere betalte i 2021, får tilbake 100 prosent. Tidligere har søknadssummen blitt «avkortet» fordi det ikke var avsatt nok penger, men nå gjør 154 millioner kroner ekstra at alle får hundre prosent. Det var for øvrig 100 prosent også i fjor.
Mange grupper bruker ordningen. Til orientering fikk 47 av medlemsgruppene til Norsk Amatørteaterforbund og NATF sentralt tilbake til sammen 1.508.106 kroner i momskompensasjon for regnskapsåret 2020.
– Midlene blir utbetalt før jul og vil bidra til at flere organisasjoner kan legge til rette for de som har det særlig vanskelig nå, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på departementets nettside.
I fjor var første gang siden ordningen ble etablert at organisasjonene fikk utbetalt hele det godkjente søknadsbeløpet. Det er ingen rapportering på disse midlene. Dermed kan organisasjonene bruke tid på aktivitet fremfor byråkrati og administrasjon. Flertallet av de 22 000 organisasjonene som mottar midler fra ordningen er små lokale lag og foreninger.
Bygdetruppen klare for jula!
Det er ikke mange dagene før Bygdetruppen Teater drar teppet opp for «Kampen om jula». I fjor var det så vidt Bygdetruppen rakk å levere denne forestillingen før alt ble avlyst på ny! I år håper de det ikke blir slik dramatikk.
-Hvordan er det med å få fatt i aktører?
-Ingen problemer. Vi er 33 på scena i denne juleforestillingen. Den yngste er fem år og dem eldste er 68 år.
-Vet dere noe om publikumsinteressen etter koronaårene?
– Det er dessverre ikke solgt veldig mange billetter på forhånd, så vi håper på mye bilettsalg i døra, sier en optimistisk Juliane H. Sukkestad.
Hun har for øvrig skrevet stykket i samarbeid med Bygdetruppen. Til og med en julesang har de laget!
OM VENNSKAP SOM UTFORDRES
I «Kampen om jula» møter vi innbyggerne i en liten landsby med deres hverdagslige utfordringer. Her er turistguiden Joffe, frisøren Dilla, kaféverten Gretta og gatefeieren Randi. En dag dukker Lala opp og bringer smilene på alles munner. De blir gode venner og bruker all ledig tid sammen. Men det hele snur ved juletider når juletyvene kommer. Lala tar opp kampen med dem!
SPENNENDE OG LOKALT TEATER
Bygdetruppen Teater er «alltid på leiting etter gull i egen skog», skriver de på sine nettsider. De satser på lokale ressurser, kompetanseheving og samfunnsutvikling.
-Vi ønsker å skape et teater- og kulturmiljø som er inkluderende og identitetsskapende. Vi finner historiene våre rett utenfor døra, og gleder oss over å pusse gråstein til gull, sier Juliane.
Bygdetruppen ble til i 2014 med utgangspunkt i minner delt av folk på Fosser i Aurskog/Høland. Dette ble til forestillingen «Et sted i skauen», en lokal forestilling. Det lokalet fokus har blitt grunnsteinen til Bygdetruppen. Med representanter fra nær sagt alle tettstedene i kommunen, så har gruppa mange gullgruver å ta av!!
Juleforestillingen «Kampen om jula» 26.-27. november – KulturArena Bjørkelangen.
(Bildet er fra Hov i Lands forrige forestilling – De syv dvergene.)
Joda, det blir jul i Hov i Land i år også! Det sier reklamen for Hov Barne- og Ungdomsteater – for 10. desember blir det teater i kultursalen. I den utgaven av «Reisen til julestjernen» som da blir spilt blir dette tradisjonell stykket til «Haikerens guide til julestjernen». (Vi aner vel tittelinspirasjon fra den komiske science fiction-komedien «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» fra 1978?)
Linda Slåttum er instruktør for barneteateret, og forteller:
-Stykket vårt er løselig basert på historien alle kjenner som reisen til julestjernen. Assistentene og jeg har sammen med skuespillerne satt sammen ideer fra dem til ett stykke. Ideene kommer de med i grupper og gjennom improvisasjon.
-Og det handler om?
-Det er en jente reiser med noen nye venner for å finne en stjerne. På veien dukker de tre vise menn opp, smurfen og pepperkaker. Men ikke alle kan hjelpe jenta noe særlig.
Mer vil ikke Linda røpe, men legger til:
-Og de har kommet med forslag om sanger selv.
Det er hektiske dager for Linda om dagen, i og med at det tikker ned mot premiere, men hun vil gjerne dele ut ros:
– Vi har et fantastisk styre med foresatte. De ordner kostymer, kulisser, scenearbeid, kafé og billettsalg, ja alt som er nødvendig.
-Hvor mange med i teateret?
-Teateret består nå av 30 skuespillere fra 10 til 16 år. Samt tre assistenter; disse er tidligere medlemmer. Hos oss er det slik at du må slutte når du er ferdig på ungdomsskolen.
-Hvordan havnet du i Hov Barne- og Ungdomsteater?
-Jeg begynte med teater og var med i Hov barne- og ungdomsteater som 10-åring. Men jeg fikk først skikkelig smaken på teater når jeg hadde teater valgfag på ungdomsskolen. Nå er jeg er ansatt i Hov barne- og ungdomsteater gjennom kulturskolen i Søndre Land, og resten av jobben min gjør jeg på Søndre Land Ungdomsskole som lærer på 9.trinn. Jeg har ett år drama som del av lærerutdanningen min og var så heldig å få denne stillingen i 2006, slutter Linda.
Norsk Amatørteaterforbund ønsker lykke til på vegen mot julestjernen.
Kjøpte dere f.eks teknisk utstyr?
Norsk Amatørteaterforbund har mange ganger oppfordret medlemsgruppene til å gripe sjansen og bruke mulighetene som «Kulturrom» gir til støtte. De støtter både utbedring av øve- og/eller spillelokaler og teknisk utstyr.
Noen har dratt nytte av ordningen, flere burde prøve. (se oversikt nederst i denne saken.)
Nå utfordrer de kultur-Norge til å tenke grønt, altså ta miljøhensyn i de valgene som gjøres. Bevisste og langsiktige innkjøp er bra for miljøet, og Kulturrom har helt siden oppstart fokusert på at utstyr som kjøpes med tilskudd skal være holdbart og av god kvalitet, med en forventet levetid på minimum 7- 10 år.
Nå lanserer Kulturrom en sjekkliste for grønnere innkjøp av teknisk utstyr. Her stiller de blant annet spørsmålet: Vurder innkjøpet en ekstra gang: trengs det virkelig?
Resten av sjekklista – og også informasjon om at Kulturrom jakter på pilotinnkjøp – kan leses her: Grønnere innkjøp – Kulturrom
NATFere som har fått støtte:
NATF.no har tidligere fortalt om store og små summer som har tilfalt søkere som også er NATF-medlemmer.
Her er hele ensemblet til 100-årsjubilanten!
100-åringen Sparbu Teaterlag ferier seg selv med rockemusikalen Rock of Ages. I disse dager står de midt oppi det. Åsheim Forsamlingshus er i tida 29. oktober – 13. november forvandlet til «The Bourbon Room» med full trøkk på sex, drugs and rock & roll.
-Publikumsinteressen er stor, forteller leder Andreas Melgård i teaterlaget – og legger selgende til:
-Men det er fortsatt ledige billetter.
-Utfordringer etter koronaen?
-Den største utfordringen ble at vi først måtte avlyse i vår. Vi mistet da mange aktører, og måtte starte litt på nytt i høst. Men det har ordnet seg. Det ble lett å få med aktører i år, noe som nok har med typen musikk som er med i stykket.
-Ungdommelig musikk?
-Joda, og det ble faktisk en utfordring å overbevise de eldre om at dette er en forestilling som også passer dem, sier Andreas Melgård.
JUBILEUM OG LANG HISTORIE
Sparbu Teaterlag ble stifta 14. Januar 1922. Mange vet at amatørteater har sterke tradisjoner i Trøndelag. Forløperen til Sparbu teaterlag, Andhrimmer – ble stifta allerede i 1898. Andhrimmer (for øvrig var Andhrimner kokken i Valhall) lever fortsatt i Sparbu Teaterlag, som navn på lagets medlemsblad.
Formålsparagrafen er også noe spesiell. Der heter det (forkortet versjon): Sparbu Teaterlag har til formål å øve opp sine lagsmedlemmer i opplesnad, song og framsyning av spelstykke. Fra første stund har forsamlingshuset Åsheim vært Sparbu Teaterlag sin hovedarena. Tradisjonelt har repertoaret vært dominert av folkekomedier og farser, men med jamnlige innslag av drama og musikaler. I 1978 kom det i stand et samarbeid mellom riksteateret, U.L Øyna og Sparbu Teaterlag om oppsetting av Den fjerde nattevakt. Resultatet ble svært bra, og laget hadde utvidet sin horisont.
Sparbu Teaterlag har også endret arbeidsform opp gjennom årene, fra enkle stykker med kort innøvingstid og stor turnevirksomhet til store ressurskrevende stykker med Åsheim som fast scene.
ROCKEMUSIKAL
Nå er det altså Rock of Ages som gjelder. Dette erer en rockemusikal basert på glam-rocken fra det glade 80-tall. Stykket kalles en «jukebox-musikal» der musikken, showet og dansen er sentral. Her får du høre god og kjent musikk fra mange kjente rockeband. Handlingen forgår i og rundt en brun bar på Sunset Strip som heter «Bourbon Room». Historien handler om ungjenta Sherrie som drar fra bygda (Kansas) til storbyen for å søke lykken som skuespiller. Der møter hun mange utfordringer, og kanskje er ikke storbyen slik hun hadde forestilt seg? Moralen i stykket er å aldri slutte å tro på seg selv!
Sparbu Teaterlag har her satset på en stor oppsetning, men det har altså vært veldig enkelt å få tak i skuespillere, dansere og statister. Det er over 40 personer bare på scenen, tillegg til det fantastiske frivillighetsapparatet som i årevis har stilt opp for laget for å få gjennomført teateroppsetningene.
Norsk Amatørteaterforbund gratulerer med 100-årsmarkering og ønsker lykke til!