av ivar | mar 2, 2023
Rosemary Lund (90) stifter av BADS (Bergen Amateur Dramatic Society og stadig leder av gruppa. (Foto: Kristin Grace Lund)
Rosemary Lund er 90 år, stifter av BADS (Bergen Amateur Dramatic Society) og stadig leder av gruppa.
På spørsmål om hvor lenge hun skal holde på, slår hun over til engelsk – og svarer: -Til I give up.
Så ler hun: -I don’t know. Det kan hende dette blir mitt siste år nå, men så sa jeg det i fjor også.
Og hun ler igjen.
Det er altså et spesielt menneske som stadig leder BADS (Bergen Amateur Dramatic Society), som hun grunnla i 1998. Da hadde Rosemary Lund lidd av teaterabstinens for lenge. Etter et mislykket forsøk på å overtale to venninner til å gjenopprette en teatergruppe de hadde drevet 20 år tidligere, skjønte Rosemary at dette var noe hun måtte gjøre alene. Planlegging startet, og året etter var BADS en realitet. Første forestillingen var «Sleeping Beauty» – Tornerose i 2000. Manus ble skrevet og tilpasset, og ekstra roller ble inkludert. Dette er blitt et kjennetegn hos BADS. Stykkene bygges opp etter britisk pantostil med mye humor, sang, dans og samarbeid mellom skuespillere og publikum.
ET TRAVELT LIV – MEN TID OGSÅ TIL AMATØRTEATERET
-Hvorfor interessen for amatørteater?
-På grunn av at jeg hele mitt liv har elsket å spille og stå på scenen. Fra jeg var ung, i Skottland, helt frem til nå. Jeg har alltid holdt på med amatørteater, sier hun. Og hun mangler fortsatt ikke lyst til å stå på scenen:
-Jeg har stått på scenen veldig masse. Jeg spilte senest i Fyllingsdalen Teater før jul i forfjor.
Rosemary snakker norsk, og fortsatt litt på engelsk. Ingen kan være i tvil om hvor hun kommer fra. Oppvokst i Sunderland og videre til Edinburgh. -Der hadde vi en veldig flott dramagruppe som het the Makars, minnes hun. Så ble det mann og etter hvert flytting over Nordsjøen til Bergen. Og etter hvert barn og barnebarn og oldebarn.
Nettstedet «Om Årringer» spurte Rosemary om hva som er et godt liv, og fikk svaret: -Å være sammen med familie og gode venner, å drive med bading, teatergruppen Bads, å synge og være i kirken.
BADS – «EN MANGFOLDIG FAMILIE»
BADS bidrar altså med livskvalitet, og ikke bare for Rosemary. Dette er en gruppe med fokus på å inkludere alle, selv om man har et handicap: en rullestol, halting, stamming osv. Ingen av disse tingene er et hinder for å bli et aktivt medlem i BADS; tvert imot har det gitt BADS sin egen stil. Kort sagt handler BADS om å spre glede gjennom musikalsk komedie.
Siden oppstarten i 1998 har gruppen utviklet seg og har nå rundt 70 medlemmer, inkludert sminke-, kostyme-, lys-, lyd- og scenecrew. Forestillingene består av mye dans, sang, humor og spilleglede. Hvert år setter de opp forestillinger i Fana Kulturhus med et mål om å inkludere publikum og gi dem en god opplevelse.
I tillegg til forestillingene, reiser BADS rundt på sykehjem i hele Bergensområdet. Her setter de opp forkortede versjoner av stykkene på sykehjem. Du kan også se BADS dansende og syngende i 17. maitoget i byen eller på parkdagene i Nygårdsparken.
-ROSEMARYS MENING VIL ALLTID TELLE
Jessica Harrison, nestleder i BADS, og den nærmeste til å svare på spørsmålet:
-Hvordan er det å ha en 90-åring som leder?
-Jeg synes at Rosemary er et enormt forbilde, så det er en fryd å få jobbe så tett med henne. Jeg har vært involvert med BADS siden 2006 da jeg var rundt 15 år gammel og det å få oppleve pågangskraften hennes i alle disse årene er rett og slett inspirerende. Hun har enormt med erfaring og har skapt et fantastisk tilbud for både amatørskuespillere og for publikum i Bergen. Ikke minst har hun skapt en herlig familie i BADS.
Jeg har jo nå tatt over de mer praktiske oppgavene, men hennes mening teller, og det kommer alltid til å telle, slutter Jessica.
Og Rosemary selv, da? Til nettstedet «Om Årringer» ga hun sitt svar på spørsmålet «Hva er din rettesnor i livet?»
-Jeg prøver å hjelpe andre og være et godt menneske, svarte Rosemary (90), stadig styreleder i BADS. Intet mindre.
TRADISJONEN FORTSETTER
PS BADS (Bergen Amateur Dramatic Society) har vært gjennom to utsettelser på grunn av koronarestriksjoner. Men nå er de nå klar for å la teppet gå opp i Fana kulturhus igjen og fortsetter tradisjonen. «Beauty and the beast» spilles i Fana kulturhus 11.-12. og 18.-19. mars. Møt opp!
av ivar | mar 1, 2023
De har en ting felles: de ble alle medlemmer i Norske Amatørteaterforbund i 2022. På spørsmål om «hvorfor» svarer de forskjellig.
Her kan du lese om hvorfor din gruppe bør velge NATF hvis dere ikke er organisert et sted: Bli medlem – Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)
Dette har fem nye medlemsgrupper svar på spørsmålet om hvorfor de valgte NATF:
Ragnhild Glad, Sagbruksteateret: –Vi ble medlem fordi NATF har den mest fleksible løsningen for medlemskap.
Thomas Johannessen, Teater Eureka: -Det er veldig viktig for oss å være med i Norsk Amatørteaterforbund fordi de kan hjelpe oss med søknader, bedre kvalitet, hjelpe med hjemmeside og hjelpe oss med kurs. Det er mye positiv ting hos dem. Norsk Amatørteaterforbund tar ansvar og bygger oppunder Teater Eureka sin tilbud!
Hilde G. Tangen, Come Alive (der hele styret tok kurs under Teaterdagene 2022): -For å bygge nettverk og øke kompetansen.
Marit Wadsten, Mardøla Teater: -Vi ble med fremst fordi vi tenker at det er viktig å være tilslutta et forbund som arbeider for å fremme og utvikle amatørteaterfeltet nasjonalt, for å være med i et fellesskap, både for inspirasjon og for å være del av ei større helhet. At medlemsgruppene kan få økonomisk støtte for bl.a. innøving og opplæring hos Studieforbundet kultur og tradisjon er også viktig for oss, og det samme er det at NATF har et svært godt forsikringstilbud til medlemslagene.
Wenche Lindemann, LOL (LaOssLe): -Vi hadde lyst til å høre til et sted. Møte andre, gå på kurs, få gode tips. Derfor Norsk Amatørteaterforbund.
Hvis dere lurer på noe om medlemsfordeler og -betingelser for å bli med i Norges eldste landsdekkende amatørteaterorganisasjon (stiftet i 1945) – ikke nøl med å ta kontakt!
Det er et mål å få flere amatørteatergrupper organisert. Det er nyttig for den enkelte gruppe/lag å være organisert, og hele amatørteaterfeltet tjener på at grupper/lag finner en organisasjon som passer for seg og gir god service.
av ivar | feb 23, 2023
Dramas arbeider også for at flere unge skal skrive dramatikk. (illustrasjonsbilde)
Dramas inviterer onsdag 15. mars kl 14-17 til «Dramas-dag». Dette for å gjøre folk bedre kjent med manus- og rettighetstjenesten for norsk amatørteater. Organisasjonen Dramas behandler søknader om manus/spilletillatelser og utbetaler royalties til rettighetshavere – en tjeneste for amatørteatergrupper og skoler/kulturskoler i Norge.
I manusbasen til Dramas finnes om lag 3000 manustitler som du kan bestille for lesing eller fremføring. Dramas formidler også noter og musikk til en del musikkteaterverk. Mange amatørteatergrupper har funnet stykket de vil spille i Dramas manusbase.
«Dramas-dagen» blir Dramas lokaler i kursrommet i første etasje i Øvre Slottsgate 2B, Oslo
Programmet er ikke ferdig. Her er likevel noen stikkord:
- Hvordan går det egentlig med Dramas? Vi har vært gjennom uvanlige år. Aktiviteten tar seg opp, å bruke manustjenesten ble gratis i 2022 og vi sender ut rekordmange manus til gjennomlesning. Du får høre om hvordan ansatte og styret jobber med utviklinga av Dramas,
- Hugin/Munin– nordisk samarbeid om manusutvikling for barn og unge (2021-2023)
- Dramatikk med Dramas – skriveverksted for de som skriver manus for amatørteater. Vi får høre fra både verkstedledere og deltakere.
Til Dramas-dagen er folk og organisasjoner i amatørteaterfeltet velkommen I tillegg har Dramas Invitert samarbeidspartnere som Dramatikerforbundet og Kulturdirektoratet. Det er også invitert noen i teaterfeltet som kan gi faglig inspirasjon.
av ivar | feb 21, 2023
Idunn Gismerøy Ekker og Eline Dahm Breitenstein er sammen om regien på DUS-prosjektet «Galaxyland».
Dette er teater: Om 100 år – åtte ungdommer er bortgjemt for å være utenfor rekkevidde av zombier, konflikter og krenkelser. På scena: åtte 13-18 åringer fra Bærum barneteater. Regi: to 21-åringer; Idunn Gismerøy Ekker og Eline Dahm Breitenstein.
Dette er ikke hverdagskost for noen barne- og ungdomsgruppe. Så er de unge med regien også noe for seg selv. De fikk regijobben og begynte med manusvalg. For å finne et stykke som føltes riktig, leste de gjennom 7-8 manus.
-Vi ble rett og litt trøtte av at alt skulle være så alvorlig, forteller de to. -Temaene var viktige, men de var også dystre. «Galaxyland» var annerledes og ble valgt fordi det åpnet for tolkninger, og kunne være litt tullete. Men også alvorlig, sier de.
DUS-PROSJEKT AV OG MED UNGE
Det blir altså en unik forestilling med en neve humor, en smule alvor og et dryss satire. «Galaxyland» er skrevet av skuespiller og dramatiker Rolf Kristian Larsen. Forestillingen er en del av DUS – Den Unge Scene. Under DUS får ungdom i alderen 13 til 19 år sette opp og spille nyskrevet norsk dramatikk. DUS er et landsdekkende prosjekt som jobber for å heve nivået på ungdomsteater i Norge.
Hvordan går det så med de åtte- som for øvrig ble gjemt av sine mødre. Jo, en dag får ungdommene nok. De vil tenke sjæl og mene, og bryter ut av hulen. Men hvordan skal de klare å forstå hverandre og unngå uenighet? Hva er lov å si og spise? Hvem var Greta Thunberg igjen, og hva i alle dager er “sæ” forkortelse for?
TO LIV – MANGE FELLES VALG
Her er nok å jobbe med for de to regissørene. De to må for øvrig finne seg i år betegnelsen «teatergale». Teater har styrt valgene deres, livet deres. Begge var med i Bærum barneteater hele ungdomstida, og begge tok selvsagt dramalinja på videregående. Idunn tok et år på «Nordiska» (teaterhøgskolan) og startet sin egen gruppe etter dette. Nå studerer begge på Westerdals i Oslo; Eline på manuslinja, Idunn på skuespill.
Så ble de altså spurt om å ta regi på en gjeng ungdommer i Bærum barneteater, i fellesskap.
-Ungdommene er fra 14 til 18 år, og svært så forskjellige. Det betyr også at vi må ta forskjellige regigrep etter hva som virker for den enkelte. Men framfor alt er de pliktoppfyllende – og snille til å være i fjortisalderen, roser de.
-Hvordan er det for to venninner å dele på en slik oppgave?
Svaret kommer kjapt:
-Det er nesten latterlig å tenke på hvor godt samarbeidet har gått.
Og så:
-Så vi lurer vel på når det skal smelle!
Spilles på Lille Scene fra 26. februar til 1. mars 2023.
av ivar | feb 17, 2023
(Illustrasjonsfoto)
Årets første ordinære søknadsfrist til Kulturrom er 1. mars kl 23:59. Kulturrom er en offentlig tilskuddsordning for å gi støtte til utbedring av lokaler og til teknisk utstyr. Her finner du nyttig informasjon om det å søke tilskudd fra Kulturrom.
Nederst i denne saken er en oversikt over NATF-grupper som fikk støtte i fjor, og hva de fikk støtte til.
På Kulturrom.no finner dere masse nyttig info og tips til dere som skal søke om tilskudd. Her er lenker til noen nyttige ressurser og hjelpesider:
Kulturrom har også nå publisert informasjonssider for de forskjellige kulturfeltene. Her går de igjennom hvilke ordninger som dekker hvilke behov, og vi viser til flere eksempler fra tidligere tilskuddsmottakere innen disse sjangerne.
Gå til informasjonssiden for teater her
Eksempler fra tidligere tildelingsrunder kan være til god hjelp når man skriver søknad til Kulturrom. Hva har lignende søkere fått tilskudd til? Hvor mye midler kan man eventuelt forvente å få tildelt?
Sjekk hva andre har fått: Her finner dere en søkbar tildelingsliste
En gjennomarbeidet og godt dokumentert søknad vil være avgjørende for om tilskudd innvilges. Gjennom søknadsbegrunnelsen, søknadsbudsjettet og finansieringsplanen må dere vise at behovet for tiltaket er til stede og at dere har en realistisk plan for gjennomføringen. Søknader bør si noe om:
- Hvilket utstyr eller tiltak søker dere tilskudd til?
- Hvorfor trenger dere utstyret eller tiltaket?
- Hvilken forskjell vil et tilskudd utgjøre for dere?
- Hva skal gjøres og når skal det skje?
Innholdet i og omfanget av søknadsbegrunnelsen vil avhenge av hva dere søker tilskudd til. For mange tiltak vil det også være relevant å si noe om følgende:
- Hvem vil få nytte av tilskuddet? Eksempler her kan være barn og unge, lokalt frivillig kulturliv eller det frie profesjonelle kulturfeltet.
- I hvilket lokale skal utstyret benyttes eller tiltaket gjennomføres?
- Hvilken funksjon fyller dette lokalet der dere holder til?
- Besitter dere teknisk utstyr per i dag, og hva skal dere gjøre med utstyret som erstattes?
- Har dere tenkt på bærekraft når dere har planlagt tiltaket (benytt evt. eget felt i søknadsskjemaet)?
- Alle tiltak som gjennomføres ved hjelp av tilskudd fra Kulturrom skal ha et langsiktig perspektiv. Teknisk utstyr skal være av tilstrekkelig kvalitet, med en forventet levetid på minimum 7- 10 år.
Søknadsbudsjettet skal si noe om hva dere ønsker å kjøpe inn, til hvilket kvalitetsnivå og til hvilken pris. Dette gir et bilde av hva dere tenker er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Budsjettet skal også inneholde en finansieringsplan som viser kostnadene tilknyttet tiltaket det søkes tilskudd til og søknadsbeløp til Kulturrom, samt andre eventuelle finansieringskilder. Hvis virksomheten har tatt ut utbytte de tre siste årene, eller mottar fast statstilskudd skal dette kommenteres.
Det har i 2022 blitt flere NATF-grupper som har fått støtte gjennom ordningen:
- Kragerø Barneteater – tilskudd til lamper og trådløse mikrofoner: 46.000 kr.
- Nittedal Teater – tilskudd til øvingsutstyr: 28.500 kr
- Bærum Barneteater – tilskudd til lyd- og lysutstyr: 42.000 kr
- Kaula Improteater – tilskudd til sanganlegg og keyboard: 35.250 kr
- Madsebakken teater – støtte til lysutstyr: 17.250 kr
- Undheim ShowTeater – støtte til lydmikser: 32.250 kr
- Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret – støtte til oppladbare batteriet: 3000 kr
av ivar | feb 15, 2023
Hommelvikrevyen – en tradsjon siden 1955
-Du kan finne mye å skrive revy om på postnummer 7550 Hommelvik av både smått og stort, sier Jo Arne Fossmo, og legger umiddelbart til: -Men en god revy skal speile sin samtid, så det er input og innfall både fra Trøndelag, Norge og verden her. Sånn som alt henger sammen med alt i vår verden nå til dags, så er det sånn at det er vanskelig å bare skulle snevre synet til sin egen tettstedsradius.
For å sitere ei linje i en av årets revylåter: «Kæm vesst at verden skoill kom heilt te Hommelvik?»
IDERIKDOM FRA LOKALE KREFTER
Det er altså tid for Hommelvikrevy igjen. 11. – 18. mars – i Bruket Kulturhus – går årets bidrag til en revytradisjon som begynte i 1955.
-Ingen problemer med å finne ideer?
-Vi pleier å ha ei fellessamling åpent for alle medlemmer i god tid før revyen starter opp skikkelig for å meisle ut ideer, finne vinklinger, melodier og situasjoner som kan være morsomme og riktige å skrive om.
-Og da skriver dere alt sjøl?
-Hovedsakelig skriver vi alt sjøl ja, både individuelt og i skrivegrupper. Dessuten er det også åpent for gode skrivekrefter ute i bygda som vil bidra med tekster og ideer til revyene. Det har det vært tradisjoner for lenge, sier Jo Arne. Han havna i styret etter sin første revy, og har vært med siden. Nå som sekretær og med ansvaret for PR og sosiale medier. -Både sosiale medier og PR-arbeid er kreativt og gøy. Derfor har jeg glatt tatt det ansvaret når det er blitt forespurt.
HONNØR TIL ILDSJELENE!
Hommelvikrevyen kunne pensjonert seg i år. Det er altså 67 år siden første revy.
Igjen går spørsmålet til Jo Arne Fossmo: -Vet du hvordan det startet?
-Nå er det ikke noen igjen fra den første drifta, men en runde blant veteranene i laget som har vært med lengst har gitt meg innspill. De tror det har å gjøre med suksessen til «Valgrevyene» først på 50-tallet. Dessuten at hele revytradisjonen nok sprang litt ut av mannskorets revyer i mellomkrigstida, selv om det ikke på noen måte var samme folka som sto for det sceniske. Så var det Roald Bye, Harry Nilssen og flere andre ildsjeler på scenen og tekstforfattere som dro det hele i gang med Hommelvikrevyen.
-Har dere klart å holde revyspiriten i live alle disse årene?
-Revyspiriten har vært levende, men det er med revy som med alt annet at det er avhengig av ildsjeler som virkelig brenner for revyen og revytradisjonene i bygda. Giganten i Hommelvikrevyen var Roald «Roille» Bye, som var ildsjel og primus motor fram til 1997, sammen med flere andre ildsjeler.
HONNØR TIL ET HELT LOKALSAMFUNN
-Etter dette fikk revyen en pause før nye ildsjeler og motorer tok opp igjen revydrifta i 2007, og siden har vi holdt på igjen, forteller Jo Arne. Han sier de er bevisste på behovet for ildsjeler:
-Det er noe vi jobber med hele tida, at det skal være flere klare til å kunne ta over primus motor-rollen når noen av ulike årsaker plutselig ikke har muligheten til det lengre.
-Hvordan ser det ut framover, altså med rekrutteringen?
– Det har vært en naturlig utskifting av aktører, ja, men samtidig har vi flere i revylaget som har vært med siden på 70- og 80-tallet. Så har det kommet ungdommer til fra både barneteatergruppe og fra andre hold som er interesserte i revy, slik at det er både et jevnt tilsig av nye aktører og naturlig rullering.
Dessuten er vi opptatt av å holde på laget og fellesskapet i Hommelvika, så om det er en skuespiller som et år ikke kan være med på scenen, så er ambisjonen at vedkommende kan være med i prosessen i andre roller i produksjonen. Det er jo som kjent mangt og meget som skal på plass både med sminke, kulisser, som scenearbeidere, forpleining og mye mer. Alt i alt er Hommelvikrevyen en god gjeng som jobber med mye forskjellig og har forskjellig bakgrunn og livserfaring. Det er det som bygger et godt lag.
-Så var det Hommelvikrevyen 2023, da?
-«Ja, bevares!» Det er altså tittelen som spiller både på en aktuell lokal sak, men også på det som nå synes å være gjennomgangstanken i hele samfunnet: at ingenting skal forandres og alt skal være som før. I tillegg er det jo et uttrykk for forbauselse med lange røtter i det norske språket, så her kan man finne flere bunner også i tittelen og forhåpentligvis også i tekstmaterialet.
Norsk Amatørteaterforbund ønsker lykke til og håper at pensjonisttida aldri innhenter Hommelvikrevyen.
PS: Fra Wikipedia: Hommelvik er tettsted og administrasjonssenteret i Malvik kommune i Trøndelag. Tettstedet har 5 800 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ved en vik på sørsiden av Stjørdalsfjorden omtrent 25 kilometer øst for Trondheim sentrum.
av ivar | feb 14, 2023
(Illlustrasjonsbilde)
Norsk Amatørteaterforbund er på tilbudssida! Vi forsøker hele tida å holde kontakten med medlemsgruppene. Det resultater blant annet i en velfylt aktivitetskalender (Archives: Arrangementer – Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)) – der det bare i februar og mars er 18 grupper som har oppsetninger. (Og det kan være noen som har gått under radaren vår, også.)
Det er altså i gruppene det skjer, der ildsjeler tar tak i alle deler av en oppsetning. Slik sett er starten på 2023 en fortsettelse på 2022. For svært mange av medlemsgruppene ble 2022 et positivt år – selv med et mørkt globalt bakteppe. Krig i Ukraina, en pandemi uten slutt, økonomisk trangere tider – slik er bakteppet. Likevel blir det altså spilt teater med aktører i alle aldre. Komedier, drama, spel, musikaler og revyer blir realisert.
Gruppene viser et mangfold og en kreativitet det står all respekt av.
Men selv om vi begynner å komme tilbake igjen til normalen igjen er det fortsatt utfordringer. Det gjelder særlig å fylle salene med publikum på samme nivå som før pandemien. Amatørteaterfeltet er gode på både kreativitet og utholdenhet så dette vil nok gjenopprettes, men at det nok vil ta litt lenger tid enn alle skulle ønske.
PS: Alle kontaktpersoner – eller de i gruppene som kan minne kontaktpersonene om dette: Det er tid for å rapportere om aktivitet. Gå inn her: Login – Medlemssider (medlem.natf.no) Husk at det er sammen vi blir sterke, og da er det viktig at vi kan dokumentere det som har skjedd i 2022!
