Vi ønsker alle en flott dag.
KLIKK HER for å se barn og unge som elsker teater fortelle deg hvorfor.
Fra NM i fjor: Improoperatørene Lene Furuseth, Christine Therese Aspenberg og Ørjan Veisetaunet Svingen jubler over seieren. Foto: Ivar Ødegaard
Humorfest med impro i Trondheim, NM-utttak i impro i Bergen og Oslo, og impro-kurs på Lillehammer – det er impro-tid i Norge! Flere arrangement er sikkert også planlagt uten at vi har fått det med.
TRONDHEIM
24. – 27. mars: Nå er vi midt oppe i Trondheim Humorfest 2022, som den nye kulturarenaen «Havet»* arrangerer aller første utgave av. De har markert åpningen av tre scener med et jovialt og humørfylt festivalprogram som inkluderer teater, stand up, impro, revy og mye mer!
I tre dager er scenene Heim, Djupet og Árdna fylt med humoristisk kultur av alle slag i skjønn forening med badstu, havbading og frisk sjølukt på Nyhavna.
*HAVET er en ny kulturarena på Nyhavna. Nylig åpnet kafeen HEIM og den flytende landsbyen ARK med badstuer og badefasiliteter. I løpet av 2022 åpnes kjøkken, bespisning og flere scenerom som i fremtiden skal fylles med kultur og aktiviteter. I tillegg til Djupet, kommer Árdna, et amfi som tar 100 personer og Langhuset, som er et scenerom med en kapasitet på 270 personer.
LILLEHAMMER
2. og 3. april: Visste du at det er mulig å gå på scenen og improvisere frem hjerteskjærende og hysterisk morsomme teaterscener, helt uten manus? Velkommen til improteaterets forunderlige verden!
Norsk Amatørteaterforbund inviterer til gratis improkurs på Fabrikken på Lillehammer med de durkdrevne improvisatørene Martine Ildal Utne og Emil Husby. Kurset er åpent for alle, og du er velkommen uavhengig av om du har tidligere sceneerfaring. I løpet av kurset vil vil du øve grunnleggende prinsipper innen improvisert teater, oppdage gledene ved denne litt snodige kunstformen, og se på en av de mest kjente forestillingsformene innen faget, nemlig Maestro Impro.
PÅMELDING OG SPØRMÅL SENDES TIL: helen@medlem.natf.no – eller du kan rett og slett bare slå på tråden på tlf.: 41850555 Kurset går over to dager og tidspunktene for kurset er: lørdag den 2. april – kl. 17:00 – 22:00 og søndag den 3. april – kl. 10:00 – 17:00
OSLO
23. april: Veien til NM i teatersport begynner i Oslo! Hvilket lag sikrer seg billetten til Lillehammer og får æren av å representere region øst? Det er opp til dommerpanelet å vurdere.
Impro Neuf (studentteater i Oslo) har tatt ansvaret for å arrangere østlandsmesterskap i teatersport, og jakter både på lag! (Meld dere på her: https://forms.gle/z9ZEiVJcpjdXjRVh7 Påmeldte lag må maks bestå av 4 personer. Lagene må ha anledning til å reise til Lillehammer på teaterdagene 16-18. september.
Men hva er et show uten et publikum?! Like før klokken 20 åpnes dørene på Chateau Neuf, og da er DU invitert til å heie frem og se nettopp ditt favorittlag prøve seg på scenen!
BERGEN
7. mai (uttak): Bakscenen Improteater i samarbeid med Norsk Amatørteaterforbund arrangerer også uttak til NM i teatersport i Bergen. Det skjer med følgende appell: «Gullet ska’hem! Det duelleres om kven som skal representere Vestlandet i det gjeve Norgesmesterskapet i Teatersport.»
Uttaket skjer 7.mai 2022 på Rick’s i Bergen sentrum. Deltakere må være 16 år eller eldre og ha mulighet til å reise til Teaterdagene på Lillehammer 16.-18.september 2022 for å delta i Norgesmesterskapet i Teatersport. Vinnerlaget fra Vestlandsmesterskapet vil få dekka overnatting 16.-18.september 2022, samt lunsj lørdag og søndag.
For påmeldte til Vestlandsmesterskapet vert det lagt opp til frivillig sosial samling i Bergen sentrum fredag 6.mai på kvelden. Lørdag 7.mai vert det workshop klokka 12.00 – 15.00 og deretter konkurranse-forestilling fra klokka 19.00. For påmelding eller spørsmål: send e-post til ingvild@bakscenen.no med lagnavn, samt navn og alder på deltakere. Påmeldingsfrist: 9.april 2022.
Vil benkene fylles opp igjen – det er en bekymring mange deler.
«Vi har merket det økonomisk.» Dette er utsagnet flest slutter seg til når NATF utfordret medlemsgruppene og spurte hvordan koronaen hadde påvirket dem. 25 medlemsgrupper valgte å svare; 15 av dem var helt eller delvis enig i utsagnet mens bare fire var uenig.
Likevel merker sekretariatet i NATF optimisme og økende aktivitet i gruppene.
PUBLIKUMSUSIKKERHET
I tillegg til at økonomien har blitt påvirket er det usikkerhet om publikum vil komme tilbake. «Vi frykter at publikum vil svikte oss» er et utsagn 15 av 25 sier seg helt eller delvis enig i.
Dette stemmer også med hva nøkkelpersoner i medlemsgruppene har sagt i intervjuer med medlem.natf.no denne våren. Leder av Teaterkråkene i Moss, Ole Jacob Linberg, sa det slik: -Voksengenerasjonen har nok lagt seg til nye vaner de siste årene; det er greit med middag med gode venner hjemme – og Nettflix er en hard konkurrent om oppmerksomheten.
NYE MEDLEMMER – «GAMLE» ILDSJELER
I tillegg til spørsmålene om hvordan koronatida har slått ut på økonomi og publikum, stilte vi også spørsmål om hvordan gruppene synes det gikk med rekruttering av nye medlemmer og om de hadde mistet ildsjeler.
«Det blir vanskeligere å rekruttere nye medlemmer» er et utsagn som en tredel stiller seg nøytral til, litt over en tredel er enig og litt under en tredel uenig. Dette er et område hvor gruppene aktivt kan møte utfordringene. Niels Petter Solberg, inspirator og pådriver i Boals Forumteater for Ungdom og Brosteinsteateret i Haugesund sa i et intervju tidligere i vår: -Koronatiden har vært en utfordring, men vi har aldri gitt opp. Vi fant gode løsninger som holdt arbeidsmoralen oppe. Det var mange som følte de trengte aktivitet og samhold. Det var få som falt av lasset. Rekruttering av noen nye medlemmer fikk vi også.
Påstanden «Vi har mistet ildsjeler» sa om lag halvparten seg enig i, mens omtrent like mange var uenige i påstanden.
Kulturhjerte – en av gruppene som entret scenen i 2021.
I Norsk Amatørteaterforbund betyr tall en del. Tellinger og rapporteringer gir styre og sekretariat indikasjoner på aktiviteten i medlemsgruppene. Og det er medlemsgruppene NATF er til for og har dialog med. Vi gir råd og tips, er vegen inn til teaterfaglige kurs, økonomiske ordninger og andre medlemsfordeler.
Nå har styret akkurat vedtatt Årsmeldingen for 2021 og dermed oppsummert korona-fjoråret. Her står blant annet år lese at aktiviteten i medlemsgruppene har vært svært preget av nedstengninger og smittevernrestriksjoner som følge av koronapandemien. I tillegg til nedstengninger har det vært mange avlysninger, utsettelser, nedskaleringer og begrenset aktivitet.
OVERSIKT OVER SIN EGEN HISTORIE
NATFs nettbaserte medlemsregister og arkivet over gruppenes egne produksjoner gir en viss oversikt over aktiviteten rundt om. Flere grupper har lagt inn sine produksjoner i arkivet, og noen grupper har nå oversikt helt tilbake til 1970.
Sekretariatet har en årlig ringerunde til gruppene på slutten av året, og har fått positive tilbakemeldinger på at rapportering av aktivitet har blitt enklere. Gruppene ser stor verdi av å kunne ha et slikt arkiv tilgjengelig. Dette spesielt med tanke på at kontaktpersoner og styremedlemmer i teatergruppene ofte skifter fra år til år.
TALLENES TALE
Ved årets avslutning hadde NATF 106 medlemsgrupper med 3471 medlemmer fordelt på 10 av landets 11 fylker.
De 106 medlemsgruppene rapporterte inn at det i 2020 ble spilt 214 forestillinger med til sammen 1514 deltakere og et publikumstall på 27 263.
De eksakte produksjons, deltaker og publikumstallene for 2021 er ikke klare ennå, men da årsrapporten var det rapportert inn noen foreløpige tall: 191 forestillinger med til sammen 1903 deltakere og et publikumstall på 27 974. Erfaringsmessig vil de eksakte tallene for inneværende år komme inn i løpet av det påfølgende året, men det er helt klart at vi vil se at det har vært en kolossal nedgang i aktiviteten også i 2021 i forhold til et «normalår», på grunn av pandemien og de restriksjonene som ble pålagt det frivillige kulturlivet også store deler av 2021.
SKUESPILLERI – IKKE BARE PÅ SCENA
Det er sendt ut ulike tilbud om statistroller, filmroller, dubbing av filmer og andre oppdrag til medlemsgruppene, og tilbakemelding fra oppdragsgivere sier oss at NATF medlemmer ofte melder seg til slike roller, enten det være seg betalte eller frivillige oppdrag. Dette setter både medlemmene våre og oppdragsgiverne pris på. NATF er glade for å kunne formidle oppdrag mellom amatører og profesjonelle innen scenekunst, heter det i Årsmeldingen for 2021,
Vi har tidligere skrevet at amatørteaterfeltet som NATF representerer «restarter» denne våren med svært mange forestillinger. Nå ser det også ut til at mange har benyttet koronaperioden til å lage planer for å oppgradere lokaler og/eller utstyr.
Ordningen «Kulturrom» bidrar økonomisk til øvingslokaler og gode tekniske vilkår, og ved deres søknadsfrist 1. mars var det kommet inn 371 søknader fra alle landets fylker. Det betyr at søknadsbunken hadde vokst med over 30%, sammenlignet med fjoråret. Det ble for øvrig søkt om 103 millioner kroner.
Norsk Amatørteaterforbund reklamerer gjerne for ordningen. NATFs medlemsgruppe Bømlo Teater fikk i fjor støtte til sanganlegg og keyboard på kr. 33.000. -Det var ikke vanskelig å søke på denne ordningen, sa daglig leder Øystein Kausrud på Bømlo den gangen.
Nå skal et fordelingsutvalg gå igjennom de 371 søknadene og fatte vedtak. Fordelingsutvalget er oppnevnt av styret og gjør vedtak på grunnlag av administrasjonens innstilling. Svar på søknadene forventes å sendes ut innen midten av juni 2022, og søknadsfrist for neste runde er 1. september.
-Den store pågangen til årets første søknadsfrist viser tydelig at landets kulturrom satser på en fremtid fylt av musikk, dans og teater. Vi blir optimistiske av å se at så mange søker tilskudd fra ordningen, men tallenes tale er klar; Det trengs mer midler til fordeling dersom det behovet vi nå ser skal kunne møtes, sier Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom på deres nettside.
Mer om ordningen, og hvordan du kan søke, her finner du her: www.kulturrom.no
Fra den danske serien «Gisseltakingen». Foto: Christian Geisnæs
Lise Risom Olsen er spion i den danske serien «Gisseltakingen». Tøffere går det ikke an å bli! Og det startet i Elverum Barnemusikkteater!
Lise har en allsidig historie, og kan skilte med roller på tysk (blant annet TV-søndagskrimmen «Tatort»), engelsk («The Innocents» på Netflix) og dansk («Gisseltakeren»). Mer om alt dette siden, for det begynte med Elverum Barnemusikkteater – eller, som Lise sier: EBMT.
DANSENDE TOMAT OG BLØDENE NAUTILOIDEIOS
-EBMT var mitt første møte med teater i organisert form. Det ga meg smaken på å skape magi sammen. Vi barna spilte; foreldrene var med og hjalp til der de best kunne; med kostymer og kulisser, i bandet, noen med sminkeferdigheter, lys, lage program, og andre med lunsj på lange prøvedager før premierene, sier hun.
Hun begynte i EBMT i tiårs-alderen, og husker fortsatt noen episoder derfra:
-Jeg husker spesielt godt at jeg spilte tomat i en forestilling basert på Inger Hagerups dikt, og jeg skulle danse tango med han som spilte løk. Det var veldig vanskelig, rett og slett fordi vi begge hadde svære skumgummikostymer. Armene ble for korte og tett dansing utrolig vanskelig.
Jeg hadde også min første opplevelse av at en skuespiller spiller videre uansett hva. Det var en annen forestilling, «GAIA». Jeg lå på et rullebrett som Nautiloideos og holdt akkurat på å utvikle meg til krokodille, i rollen altså… Så skled jeg av rullebrettet og fikk brettet rett opp i nesa. Rett etter hadde jeg en solosang, og jeg tappert sang med blod og snørr og tårer og grønn sminke som rant nedover. Dette ansvaret for publikum – «the show must go on» – det kjenner jeg fortsatt veldig sterkt.
-Så når fant du ut at det var skuespiller du ville bli?
-Jeg tror det var mellom de tangoen og den grønne blodige snørrete sangen -som nevnt over – ett sted …
TEATER – KOLLEKTIV KUNSTFORM
-Ga årene i EBMT deg noen «arv»?
-Jeg tror det viktigste jeg lærte var at å skape teater – og også film som jeg i tillegg jobber med nå, er teamwork. Teater er noe som mange skaper sammen, og hvert bidrag er verdifullt, det er en kunstform jeg elsker fordi den er kollektiv og ikke et sololøp. Det at man står opp for hverandre, og hjelper til der det trengs for felleskapet og det felles resultatet. Og selvfølgelig har det gitt meg kjærligheten for å stå på scenen, å ha en teaterfamilie. Det har jo blitt min karriere og liv.
-Hva motiverer deg som skuespiller, da?
-Det som alltid har motivert meg som publikummer å bli berørt. Som skuespiller er det motiverende når jeg selv berører publikum på en eller annen måte. Det er det jo ikke alltid man vet, men av og til føler man det på scenen, og av og til får man høre det i etterkant.
FRA TATORT TIL SCHAUBÛHNE TIL NETFLIX TIL DANMARK – OG TILBAKE
-Her må vi hoppe forbi både dansende tomat og blødende bløtdyr, for hva skjedde etterpå?
-Jeg bodde flere år i Bergen hvor jeg hadde mitt eget teaterkompani, NONcompany. Etter videreutdanning i USA og i Berlin kjent jeg mer og mer på trangen til å reise ut. I 2012-13 gjorde jeg det, reiste til Berlin og lærte meg parallelt tysk, tok skuespillerklasser og gjorde alt jeg kunne komme på for å skaffe meg et nettverk her nede.
-I 2014 – fikk jeg så en hovedrolle i en episode av en de mest sette krimseriene her, «Tatort», forteller Lise. (red.anm: «Tatort» på norsk: «Åsted» ble sendt første gang i 1970 og er en av Tysklands mest populære TV-serier noensinne.)
-Akkurat den episoden ble veldig populær, og det førte til at jeg kom litt inn på markedet her nede, og ikke minst fikk muligheten til å gjøre en audition på Schaubühne (teater) her i Berlin. Det var en ganske absurd følelse for en som nettopp hadde lært språket å skulle inn på audition på et så renommert teater. Det gikk veldig bra, kanskje fordi jeg følte at det var så absurd, at jeg glemte litt å være nervøs, så jeg fikk jobb. Jeg var ved det teateret fast i ensemblet i ett par år før jeg igjen begynte å jobbe mer for film og tv igjen. Jeg spilte i en britisk serie for Netflix, «The Innocents». Og så fikk jeg noen oppdrag i Danmark, og fikk endelig spilt agent (!) i en serie der. Sogar russisk. Serien heter «Gissletakningen», og det var andre sesong. Jeg hadde tre måneder på meg til å lære språket nok til å si replikkene på en måte så jeg kunne tro på det selv. Det var en heftig utfordring.
-Jeg fortsatte også som gjest ved Schaubühne frem til pandemien. Her var det mye strengere restriksjoner og over mye lengre tid enn hjemme, så de fleste løsarbeidere i kulturlivet her led ganske hardt under den. Men jeg klarte meg heldigvis bra, og hadde et godt år i fjor med både en internasjonal serie, en tysk film for Netflix («Privilegiet»), en jobb for tysk tv og et teaterprosjekt som foreløpig kun er filmet – dette var under lockdown. Forhåpentligvis kan vi gå videre med sceneversjonen snart. For teater er det aller mest givende for meg.
TEATER I DEN OFFENTLIGE SAMTALEN
-Du har jobbet med teater/film/TV i flere land – er det forskjeller?
-Jeg føler kanskje at Norge er litt dårlige på å sette søkelyset på kultur og kunst på alle plan. Det får mindre og mindre plass og oppmerksomhet i media og den offentlige debatten, selv om det er noe av det viktigste vi har. Jeg tror det er viktig å snakke om, å skrive om, og også å støtte og vise interesse ved å lese om og «klikke» på i nettaviser og magasiner, og ta det med i samtalen. Da tenker jeg også på innhold; hva spiller man? Hva handler det om? Hva slags paralleller finner vi til verden rundt oss? Snakk om kunsten i det. Desto mer man snakker om og deler og leser om, desto mer viser man viktigheten av det. Men det aller viktigste er selvfølgelig å være med!
Det er litt skummelt når alt bare dreier seg om det som får mest klikk online. Alle som jobber med kunst og kultur – uansett nivå – er med på å balansere denne overfladiske kjappe internettkulturen som jeg tror kan være direkte skadelig for oss psykisk sett. Vi har blitt så fokusert på tekniske dippedutter at vi mister kontakten med hverandre. Og vi er sosiale dyr! Vi trenger kontakt med hverandre. Derfor er frivilligheten kanskje enda viktigere enn tidligere. Det å faktisk fysisk gjøre noe sammen er uerstattelig.
FRIVILLIGHET – I FRED OG KRIG
-Så skal vi i 2022 markere «frivillighetens år» i Norge. Ditt forhold til frivilligheten?
-Jeg synes nettopp det vi ser nå, i tider hvor det ikke ser så bra ut – med krig og klimakriser – at det er frivillige som står opp og tar virkelige tak, der politikerne må diskutere og være diplomatiske og legge alle mulige taktikker og strategier. De frivillige åpner døra, her i Berlin inviterer de flyktninger hjem selv om de bor i leiligheter med begrenset plass. De frivillige stiller opp med transport og mat på grensene. Frivillige donerer penger og organiserer transporter med medisiner og mat og klær. Her i Berlin er det også stor aksjonisme- og demonstrasjonskultur. Det finnes masse små initiativer over alt, for eksempel at nabolag organiserer seg gjennom egne nabolagsapper for å lage en gruppe, men også for å hjelpe hjemløse eller flyktninger, eller gjøre nabolaget bedre med å plante blomster og rydde søppel og lage lekeplasser osv.
Frivillighet finnes på mange måter og i så mange lag, men jeg tror alle de som har vært med på frivillighet på den ene eller andre måten kjenner på denne samme verdien av at så mye er mulig når man går sammen om noe. Og det er mye gøyere, lettere og mer givende enn gjøre ting alene!
Mitt forhold til frivillighet kan nok henge sammen med at i familien har vi tradisjon for frivillighet; begge mine foreldre er for eksempel aktive i Røde Kors. Men det kan også komme av mine egne erfaringer med frivillighet. Jeg har sett hva slags fantastiske og magiske ting man kan få til sammen.
Så det har jeg en klokketro på, som all verdens negative fortellinger og nyheter om egoisme og handling kun for egen vinning aldri kan utslette. Jeg tenker mye på frivillighet og hva man kan få til i felleskap på alle mulige plan. Og jeg tror vi kommer til å være helt avhengige av hverandre for å klare å håndtere de globale utfordringene vi har i vår tid, slutter Lise Risom Olsen.
Teaterkråkene Linus Hegbo-Stabell, Aila Grieg og Bo Lindquist-Ellingsen hadde æren av å ta i mot den flotte gaven. (Fra Teaterkråkenes Facebookside)
Finansiering av amatørteater er nesten alltid en utfordring. Teaterkråkene i Moss fikk rett før jul 100.000 av Gjensidigstiftelsen. Leder av Teaterkråkene, Ole Jacob Linberg, gir gjerne god råd til andre som vil forsøke å få noe ut av stiftelser.
-Vi ser på det å skaffe penger som en del av dugnadsarbeidet, sier Ole Jacob. -For vi bruker litt tid på å søke, og det ender ikke alltid med penger – men mitt råd er: Trenger dere penger: søk! Det sier de i stiftelsene selv også; «Det er bare å søke». For hvis de ikke får en søknad vet de jo heller ikke at det er et behov!
Det er også hyggelig for den aktive foreldregjengen når vi lykkes og får økonomisk støtte. Det gjør også at vi føler oss sett av storsamfunnet og bidrar med noe positivt. Det gir et ekstra gir!
Ole Jacob nevner stiftelsene Gjensidigstiftelsen, Sparebank 1-stiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. De gir ut relativt store beløp og har litt forskjellige retningslinjer og søknadsprosedyrer. Det finnes også andre stiftelser å søke om støtte fra.
-Bør en søke om noe konkret?
-Noen ganger vil sikkert retningslinjene til stiftelsen si noe om dette – og det går også an å kontakte dem og spørre. Vi har søkt om midler tidligere, da til noe så konkret som mygger og mikrofoner – og fikk penger. Så har vi også søkt uten å få nå fram, men nå fikk til altså støtte til selve produksjonen, sier Ole Jacob.
Teaterkråkene er foreldredrevet, og har skapt teatermagi og fått frem unge, nye sang-dans-og teatertalenter i Moss gjennom mer enn 25 år. De har et bevisst forhold til det å bruke profesjonelle, og dermed sette opp forholdsvis kostbare oppsetninger.
-Vi vil gjerne at de unge skal føle at det er «profesjonelle» produksjon, og bruker profesjonelle instruktører, profesjonelle til å instruere i sang og dans og profesjonelle folk på lyd og lys.
-Nå er koronarestriksjonene borte – så da kommer pengene vel med?
-På en måte må vi jo restarte alt, selv om vi har hatt godt besøk på en forestilling i fjor. Ikke minst skal vi restarte publikum. Vi erfarte da at det var vanskelig å fylle alle plasser. Det var fortsatt snakk om smittefare, og voksengenerasjonen har nok lagt seg til nye vaner de siste årene; det er greit med middag med gode venner hjemme og Nettflix er en hard konkurrent om oppmerksomheten.
-Så hva gjør dere?
-Vi må bare kline til! Vår oppgave er å prøve. Samfunnet må jo ha kultur!