av ivar | feb 12, 2023
Generalsekretær Helen Hansen gir råd til kulturministeren: Stol på amatørteaterfeltet, ikke lag regionale kulturråd. Og når det gjelder å få feltet videre. sikre økonomi og sats på lokaler!
«Jo mere tillit departementet vier kulturfeltet, jo mindre ressurser vil forsvinne på administrasjon og forvaltning.» Dette er blant synspunktene generalsekretær Helen Hansen har minnet Kultur- og likestillingsdepartementet om i en omfattende høring departementet har satt i gang.
Departementet vil ha høringssvar på flere ting samtidig:
- De ønsker å utrede regionale kulturfond, som altså skal være et supplement til Norsk kulturfond.
- De spør i hvilken grad dagens ordninger bidrar til deltagelse for alle, likestilling og mangfold, og mer kunst- og kulturaktivitet lokalt og regionalt.
- De spør også hvordan får til et best mulig samspill mellom den profesjonelle og frivillige kulturen om muligheter – og hvilke utfordringer feltet står overfor.
Det er i spørsmålet om regionale kulturråd Norsk Amatørteaterforbund ved generalsekretæren skriver: «Vi mener de som er best egnet til å administrere kulturfeltet er kulturfeltet selv.»
REGINALE KULTURRÅD ER OVERFLØDIGE
NATF skriver videre: «Vi ønsker sentraliserte ordninger for støtte til kulturlivet, og vi mistenker at kulturlivet vil påføres store ekstrautgifter ved organiseringen av regionale kulturråd. Som et ekstra (og etter vårt syn unødvendig) ledd i ressursstrømmen fra departementet og ut til hver enkelt aktør anser vi regionale kulturråd som overflødige. Kort fortalt: Jo flere ledd, jo mindre midler disponerer offentligheten til utdeling til feltet.»
FELLES, ENKLERE OG RASKERE STØTTEMULIGHETER
Mange av spørsmålene i høringen går ut på hvordan dagens støtteordninger bli bedre. Her er noen av innspillene fra NATF:
- Løs opp kravene til flere støtteordninger ved å fjerne skillet mellom profesjonelle og frivillige søkere.
- Det er et hinder for frivillig engasjement at flere støtteordninger er for omfattende og tidkrevende å produsere.
- Ved å forenkle søknadsskjemaer, korte ned behandlingstid og mildne opp enkelte formelle krav til vi redusere avstanden mellom idé og gjennomført prosjekt, og gjøre det enklere for både profesjonelle og frivillige kulturaktører å søke støtte til sine prosjekter.
ØKONOMI OG LOKALER NØKKELUTFORDRINGER
NATF skriver i sitt høringssvar også at mange potensielle publikummere har lagt om sine vaner i kjølvannet av pandemien. Flere av medlemslagene melder at de har store problemer med å trekke publikum til sine forestillinger og arrangementer, og med å trekke interesserte deltakere til kurs, oppsetninger og annen aktivitet.
Det er ofte er praktiske forhold som står i veien for bred deltakelse i kulturaktiviteter, skriver Helen Hansen – slik som:
- Tilgang til gode og egnede lokaler. Kulturbransjen har behov for gode, moderne og tilrettelagte møteplasser som inkludere fremføringslokaler, øvingslokaler, en cafe for å sosialisere utenom øvingstid, og ikke minst rimelige lagerlokaler, som det er stor etterspørsel etter i kulturlivet. Det er også viktig at kapasiteten svarer til behovet, og at ulike aktører dermed kan benytte lokalene til ønsket tid og til rimelige priser. Kulturen, som alle andre bransjer, trenger forutsigbarhet for å kunne blomstre, og må dermed kjenne seg trygge på at de har tilgang til gode lokaler til avtalt tid, uten at de konstant må kompromittere med andre grupper for å få tilfredsstilt sine behov.
- Økonomiske midler. Dette vil kunne la kulturorganisasjoner senke priser på blant annet billetter og kursavgifter.
- Tilgang til reisemidler for aktører i distriktene.
av ivar | feb 7, 2023
(Et lite tjuvglimt fra prøvene i Mesnalia.)
Midt mellom Lillehammer og hytteeldoradoet Sjusjøen ligger Mesnalia med 362 innbyggere i siste telling. Med egen skole, barnehage, butikk – og flyplass – ja, og så revy!
Mesnaliens Dramatiske Selskab setter opp revyen: «Revy i Mesnali – Kom her, Sjå her!» Vi må tilbake til 2019 for å finne når de forrige gang satte opp noe – for så kom jo koronaen.
Men nå er de tilbake! Ingvild Leine Bergundhaugen forteller at på årets oppsetning og revy er det med 12 stykker:
-Vi har hatt noen idemyldringsmøter og alle sketsjer og sanger har vi skrevet selv. Noen av sketsjene og sangene kom veldig lett og fort, mens andre har måtte modne litt. Det har vært spennende og morsomt å prøve denne sjangeren og vi håper og tror vi har mye bra å vise frem.
Disse er med i revyen: Inger V. Leine, Kjell Leine, Bodil Nilsen, Vibeke Moseng, Tor Bergundhaugen, Stine Håkenstad, Ida Sofie Ringsbu, Amund Bergundhaugen, Egil Larsen, Ingvild L. Bergundhaugen. I tillegg til aktørene er med musiker Kari Borud, og lyd og lys ved Thor Kristian Ringsbu.
Forestillinger i Fjellnær:
Torsdag 16/3 23 kl.19.00
Fredag 17/3 23 kl.19.00
Søndag 19/3 23 kl.14.00 og kl.19.00.
Det er åpen kafé på hver forestilling!
av ivar | jan 31, 2023
(FOTO: fra deres nettside)
Høvik barne- og ungdomsteater inviterer publikum på sirkus. I slutten av april kan skuespillerne i Høvik barne- og ungdomsteater invitere til forestillingen «Olsenbanden jr. på cirkus». Den ivrige gjengen i barne- og ungdomsteater skal gjennomføre fem forestillinger på Lier kulturscene i april.
Litt om forestillingen: Olsenbanden jr. på sirkus er en tradisjonsrik familieforestilling med sang, dans og humor som viktige ingredienser. Velkjente Egon Olsen blir sluppet ut etter fire ukers husarrest og har selvsagt en ny plan. «Cirkus Flamingo» kommer til byen – og Sigvald og hans kone Mathilde gjør alt for å ødelegge for sirkuset så de selv kan bli sirkusdirektører og damen med snurrebart. Beviset på deres onde planer gjemmer seg i en rød koffert.
Olsenbanden jr. gjennomfører Egons planer for å få tak i den røde kofferten og redde sirkuset. Banden møter motstand fra foreldre, Biffenbanden og politiet. Får Olsenbanden tak i kofferten? Blir sirkuset reddet? Ja, se det kan publikum få svar på når Høvik barne- og ungdomsteater inntar Lier kulturscene.
Kulturtilbud til barn og unge Høvik barne- og ungdomsteater ble etablert i 2005, med mål om å gi teaterinteresserte barn og unge i nærmiljøet et sted å utfolde seg. Teatergruppen består av 19 ivrige barn og ungdommer i alderen 10-18 år som øver en dag i uken på Høvik skole i Lier. I tillegg har de flere intense og morsomme helgeøvinger frem mot forestillingene. Akkurat nå jobber de hardt med manus, sang og dans for at alt skal sitte som støpt i god tid før forestillingsrekken i april.
I bakgrunnen hjelper en solid foreldregruppe til med alle detaljer som må på plass før forestillingen. Det er Helene Nordbye Nybø fra Drammen som er regissør for forestillingen, og med seg har hun god hjelp av sangpedagog Ingeborg Amalie Hanssen og koreograf Maria Nathali Nilsen.
Tid og sted:
Fredag 28. april klokken 18.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 16.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 16.00 Lier kulturscene
Følg med på hbut.no og Høvik barne- og ungdomsteater på Facebook for mer informasjon fremover.
av ivar | jan 26, 2023
Fire på scena og fire i grava…. Det blir gullrekke på Hadeland.
Hadeland Revyteater er tilbake på scenen! 10. – 19. februar inntar de Folkvang på Jaren – og da har de ikke fått spilt ut energien sin siden jula 2019. Nå går de for gull!
De stiller med en firer på topp og en firer i (orkester)grava! Hadeland Revyteater er klare for en helaften med misforståelser, krenking, fremtidsvisjoner, ekteskapelige utfordringer og stand up.
Her er GULL-fireren:
Mona Amundsen er en gammel (!) traver i revymiljøet på Hadeland. Hun har vært med i Hadeland Revyteater siden 2009.
Kristin Horni har vært med siden 2018. Kristin er blant annet kjent som lokal stand up-komiker og har både sammen med Mona og alene underholdt mange steder i Innlandet og i Oslo. Kristin driver Stand Up Hadeland, og har nylig startet Gjøvik og Toten Stand Up.
Nytt av året er de mannlige medlemmene; Frode Taraldsen; teatermann med lang erfaring, blant annet fra Peer Gynt og en rolle i Helt perfekt med Thomas Gjertsen, og flere lokale oppsetninger.
Are Grønvold Sørbråten – yngstemann som ganske nylig smaken på scenekunst. Han spilte i Agathe Christies Musefellen sammen med Frode.
MUSEFELLEN KLAPPET SAMMEN
Det var under Musefelle-forestillingen begge karen ble kapret av Mona og Kristin. Mange møter med ideer og drodling er unnagjort i løpet av høsten og det ble så mange sketsjer ut av disse møtene at mange er lagt i arkivet til neste runde – alle fikk ikke plass i år.
– Det er alltid bedre å ha for mange innslag, det er litt luksus, sier Mona og kan love både humor og musikk.
De fire på scena har med seg det faste bandet som har akkompagnert dem i flere år. Det er de fire lokale gutta Roar Engensbakken på trommer, Tore Hvinden på bass, Øyvind Larsen på gitar og kapellmester Paul Dæhlen som trakterer tangenter og har det musikalske ansvaret – en oppgave som ikke er bare lett med relativt mangelfullt sangteknisk begavede skuespillere.
– Men vi bjudar på og lar oss ikke hefte ved at vi ikke er gode på sang, ler Kristin og ymter frempå om et sangnummer utført i undertøyet. – Mulig undertøyet kan ta fokuset fra den noe mangelfulle sangstemmen, ler jentene og er enige i at det skal ikke være pent, men moro.
Bandet har fått litt frie tøyler og har valgt ut noen egne sanger, og i tillegg har de satt sammen en Vazelina-medley, som en hyllest til det folkekjære bandet som hadde avskjedskonsert i fjor.
KORT AVSTAND TIL PUBLIKUM
-Vi prøver noe nytt i år, sier Mona. Hadeland Revyteater har tidligere satt opp Sommershow i Røykenvika og Juleshow i Hadeland Kultursal, denne gangen blir det en mer intim atmosfære, aldri før har det vært så kort avstand mellom scenekanten og publikum. Det åpner jo opp for nye muligheter, sier Kristin kryptisk.
– Det er ingen som trenger å bli bekymret altså – sier Mona og forklarer videre: -Det gir oss mulighet til å bruke salen, ikke at publikum skal opp på scenen.
– Ellers er vi ikke som mange lokalrevyer flest og sparker i hytt og pine på lokale politikere eller kommune. Er det noen som skal sparkes, så er det oss selv, sier Frode. -Vi tar for oss den evinnelige jakten på kjærligheten og vi tar oss en tur med krenketoget, dessuten er vi veldig glad i misforståelser. For oss er det viktig at en som kommer utenfra skal le like mye som de som har bodd her i generasjoner, legger Are til.
Så nå er det replikkpugging og fremførelse som skal øves på, og fredag 10. februar står alle åtte premiereklare på scenen.
av ivar | jan 20, 2023
Krevende temaer som Ungdomssmia har valgt denne gang.
Jonas har tatt et valg. Han valgte å ta med seg en hagle på skolen. Han valgte å skyte. Sju medelever mistet livet.
Dette er det dystre oppspillet i forestillingen «Jonas», som instruktør Anette Finnanger og den unge gjengen i Ungdomssmia (Teatersmia Barne- og ungdomsteater) spiller i en intens oppsetning helga 20.-21. januar på Nittedal Ungdomsskole.
Mange av medlemmene i gruppa har jobbet mye med barneteater.
-Men denne gang ville både de – jeg – sette opp et drama med temaer de relaterte seg med, sier Anette. Hun fortsetter: -Og de har tatt utfordringen av å sette opp et realistisk drama på strak hånd! De forstår tematikken og har stor forståelse på hvordan teater kan brukes som et verktøy for alvorlige temaer i denne forestillingen passer best for ungdom og voksne.
Ungdomssmia har jobbet med forestillingen i over et år. Jonas-rollen er spilt av Birk Faafeng (14 år). Ungdommene er ikke redd for å ta opp vanskelig tematikk. For i stykket hjemsøker gjenferdene til de sju drepte han; med spørsmål: Hvorfor? Hvorfor oss? Hvorfor drepte du oss?
I tilbakeblikk og framblikk søker vi etter svar: Hva bor i hjertet hans? Hva tenkte han på? Hvorfor? Hva fikk han til å ta dette valget? Kanskje finner vi svar i temaene som tas opp: Mobbing, utenforskap, å ikke bli forstått hjemme, vennskap, uvennskap, rykter, sannhet, sinne, sorg, alt som har med mental helse og hvordan man kan ha det på skolen og hjemme.
Manuset er basert på William Mastrosimones «Bang Bang You’re Dead», bearbeidet av instruktør/regissør Anette Finnanger.
Forestillinger 21. & 22. Jan Kl 13 og kl 17 på Nittedal Ungdomsskole.
av ivar | jan 17, 2023
Kulturrom gir støtte bl.a til lys- og lydutstyr, og mange NATF-grupper har fått støtte.
Kulturrom, som altså er en offentlig tilskuddsordning for å gi støtte til utbedring av lokaler og til teknisk utstyr, har søknadsfrist 1. mars. Det var sju NATF-grupper som fikk støtte i fjor, og i år bør det blir mange flere. Foreløpig er dette en ukjent ordning fro mange av gruppene våre – og vi oppfordrer derfor: SØK! Kulturrom.no er en god ressurs for dere som vurderer/skal søke tilskudd.
Her er lenker til noen nyttige hjelpesider:
Hvordan søke tilskudd fra Kulturrom
Hva kan få tilskudd fra Kulturrom?
Sjekk om vi kan søke – Ta testen!
Kulturrom har nå summert opp 2022. De mottok da 757 søknader. Og de fordelte nesten 44 millioner kroner til 359 av disse. Her er en oversikt over tilskuddene fordelt på de største områdene:
- Utstyr til framføring: nær 29 mill kroner fordel på 135 tildelinger
- Bygg og større akustisk utbedringer: 9,3 mill kroner fordelt på 13 tildelinger
- Utstyr til øving: 3,5 mill kroner fordelt på 104 tildelinger
Det var i 2022 flere NATF-grupper som fikk støtte gjennom ordningen:
Kragerø Barneteater – tilskudd til lamper og trådløse mikrofoner: 46.000 kr.
Nittedal Teater – tilskudd til øvingsutstyr: 28.500 kr
Bærum Barneteater – tilskudd til lyd- og lysutstyr: 42.000 kr
Kaula Improteater – tilskudd til sanganlegg og keyboard: 35.250 kr
Madsebakken teater – støtte til lysutstyr: 17.250 kr
Undheim ShowTeater – støtte til lydmikser: 32.250 kr
Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret – støtte til oppladbare batteriet: 3000 kr
av ivar | jan 17, 2023
Ånebyleiren var den første fangeleiren i Oslo-området med over 200 politiske- og krigsfanger. (Foto fra Nittedal Teaters nettside.) (Foto av Lene: Ivar Ødegaard)
Det er krig i Europa. Norge er involvert, men krigshandlinger foregår ikke på norsk grunn – slik det gjorde for 82 år siden. Vi bombarderes med dramatiske TV-bilder fra Ukraina, som delvis kan minne om gamle sort/hvitt bilder av bombemål i Norge i 1940.
«Det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie og fortelle den videre til yngre generasjoner, så vi ikke glemmer hva vi kommer fra». Slik begrunner dramatiker Lene Hagen i Nittedal hvorfor hun arbeider med et nytt lokalhistorisk spel med tematikk fra 2. verdenskrig. Spelet har fått arbeidstittelen «Da krigen kom til Hakadal».
-Hvordan fikk du ideen?
-Jeg har alltid vært veldig interessert i historie og synes det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie så den ikke går tapt for ettertiden. Selv har jeg som voksen blitt kjent med historier fra hjembygda, som jeg aldri har lært om på skolen eller visst om.
ANSVAR FOR Å FORMIDLE HISTORIEN
Ideen til «Da krigen kom til Hakadal» har jeg hatt i mange år. Mine foreldre levde under krigen. Pappa bodde i Hakadal og mamma var nærmeste nabo til flyplassen Kjeller i Lillestrøm. Hun måtte flykte derfra på grunn av bombingen. Deres opplevelser har inspirert meg og vil være utgangspunktet for manuset, sier Lene – og fortsetter:
-Jeg vil ta min del av ansvaret for å fortelle historier videre. Både som dramatiker og regissør, men også gjennom Nittedal Teater, hvor vi nå har det nedfelt i våre vedtekter at vi skal jobbe med formidling og ivareta lokalhistorie.
-Hvordan er det å innhente stoff?
-Det er vel som alle andre ganger man henter inn stoff til f.eks. skoleoppgaver, forskningsstudier, tekster – eller altså manus. Man leser det man kommer over, søker aktivt på nett og bibliotek. Dessuten har jeg snakket med flere som selv har opplevd eller hørt historier fra sine foreldre og besteforeldre og fletter det sammen til en historie. Jeg liker å skrive og drive med research, så dette arbeidet passer meg midt i blinken.
ET KLART MÅL FOR HISTORIEFORTELLINGEN
–Hvordan er slik «nyhistorisk» stoff å laga teater av?
-Hvis du tenker på om temaet er vanskelig å lage teater av, så tenker jeg -nei, det er det ikke. Det finnes ikke noe tema det er vanskelig å lage teater av – eller som det ikke går an å lage teater av.
-Teater, film, bøker, kunst, musikk, foto, malerier er fortellerkunst. Det handler om historiene man vi gi til publikum og hvilken opplevelse og følelse man ønsker at de skal få/sitte igjen med. Hvis man har en klar forståelse av hva, hvordan, hvorfor og for hvem man vil fortelle og vise frem for, så kommer produktet av seg selv. Det er jo fortellertrangen som styrer og leder deg inn i en skrive- og utviklingsprosess. Man må ha en klar kunstnerisk visjon, en historie og investere nok fokus og tid, sier Lene.
Forsvaret har gitt utviklings- og skrivestøtte til prosjektet.
