En eventyrlig million for Kulturhjerte

En eventyrlig million for Kulturhjerte

 

Ella, Aurora, Rebekka og Lamar skal snart stå på scenen i Maihaugsalen på Lillehammer. Den 26. og 27. mai er det tid for «Drømmefanger». Foto: Hanne-Kjersti Skjevelsnes Iversen.

Det høres ut som et eventyr: Nylig kom nyheten om at Kulturdepartementet bevilger 1 million kroner til «Kulturhjerte» på Lillehammer over revidert statsbudsjett. Dermed kan de gå videre med alle planene og fokusere på utvikling og gode prosjekter. 26. mai viser de eventyr på scenen. Og «Kulturhjerte» er et eventyr i seg selv.. La oss ta påstanden om at de er et eventyr for barn om unge først: Kulturhjerte er en møteplass og en utviklingsarena for unge lillehamringer fra hele verden. De lager teaterforestillinger som viser hvem de er. For dette høster de ros og lovord og ikke minst massevis av positive tilbakemeldinger fra de som er med!

EVENTYR-FORMIDLING
Så var det om eventyrene som fortelles fra scenen: «Drømmefanger» en forestilling som viser gruppas tolkning av tre eventyr – Keiserens nye klær (Danmark), Sitronpiken (Syria) og Den store tromma (Ghana). For syvende år på rad viser de forestilling for skoleelever i Lillehammerregionen – og annet publikum. De to siste årene har forestillingene vært fremført i Maihaugsalen i samarbeid med Norsk Litteraturfestival, som en del av deres program for barn og unge.

-Vi har lenge hatt lyst til å tolke eventyr og hatt en idé om å lag et triptykon der tre ulike historien utgjør helheten i forestillingen. Da var det viktig for oss å finne eventyr fra alle de verdensdelene hvor deltagerne har sin opprinnelse, sier Vivian Haverstadløkken, som er produsent for forestillingen.

BARN FRA 12 OPPRINNELSESLAND
-Dere er en sammensatt gjeng, hvordan er det i år?
-Deltagerne i år er barn og ungdom mellom 7-15 år fra 12 ulike opprinnelsesland, og som alle nå bor i Lillehammer. Cirka en tredel av aktørene er med for første år, mens noen har vært med i to eller flere år. Vider er cirka en tredel født og oppvokst på Lillehammer. Vi prøver å sette sammen en så variert gruppe som mulig hvert år slik at foreldre får et nettverk i et bredere miljø og at barna blir kjent med noen som er ulik seg selv. I det ligger det en veldig stor verdi.

-Har dere da utfordringer med språk eller kulturforståelse?
-I år som nesten alle år tidligere er det nye deltagere som starter på Kulturhjerte uten å snakke så mye norsk. Ved å bruke god tid i starten av året på å bli kjent og trygge på hverandre er ikke det er så stor utfordring selv om vi jobber med teater og tekst. Når man er trygge nok i en gruppe er det ikke så skummelt å prøve og feile, og det er en lav terskel for at alle hjelper hverandre.

EN GRUPPE SOM FEIRER ULIKHETEN
-For oss er det også viktig at dette skal være en arena der man skal få lov til å gjøre feil, og få lov å være seg selv. Vi vil bli kjent med hverandre på ordentlig, og prøver å få alle deltagerne til å vise hva de kan, hvem de er og hva de liker å gjøre – heller enn at alle skal være like. Vi feirer ulikheten! sier Vivian.

-Hvordan er det med rekruttering?
-Vi har fortsatt stor pågang fra både familier som er fra Lillehammer og fra nyankomne flyktninger og andre nye innbyggere. Da er det mange venner og klassekamerater av de som har vært med før som tar kontakt, pluss at vi har et godt samarbeid og en dialog med Lillehammer Læringssenter om nye familier som kan ha interesse av tilbudet. Det er dessverre hvert år noen som ikke får plass da vi har satt et tak på 25 deltagere for å sikre at alle skal bli sett og hørt av instruktørene i forestillingen.

-Hvilken rolle spiller foreldre?
-Foreldrene blir bedt om å hjelpe til med praktiske oppgaver knyttet til forestillingen, som kostymearbeid, bevertning, hår og sminke og backstageoppgaver. Vi har også alltid kaffe og te tilgjengelig på alle øvinger til foreldre.

KULTURHJERTE OGSÅ UTENFOR SCENA
I sommer planlegger vi to uker med sommerleir, der vi lager en bli-kjent løype i Lillehammer og besøker alle kulturinstitusjonene våre i løpet av uka, i tillegg til at vi har sang og dans som fast aktivitet hver dag. Ukene avsluttes med en oppvisning i byen for foreldre og folk i byen før en felles avslutning i parken med foreldre og familie. Her har vi plass til 30 barn mellom 7-13 år hver uke.

Til høsten skal vi i gang med en ungdomsmusikal for tredje gang, i tillegg til nytt Kulturhjerte hovedprosjekt.

Kunstnerisk team Drømmefanger:

  • Regi: Carol Kvande
  • Koreografi: Reno Andersen
  • Manus: Janne Aasebø Johnsen
  • Scenografi og kostymedesign: Greg King
  • Produsent: Vivian Haverstadløkken

 

Ålesunds første improfestival

Ålesunds første improfestival

Kaula i fint improdriv…

Nå skal det svinge på nordvestlandet! Kaula improteater og Ålesund improteater inviterer til Ålesund improfestival – tre dager med varierte kurs og forestillinger torsdag 18. mai til lørdag 20. mai. Stedet er Vikascena i Spjelkavik, og det blir ulike kurs hver dag og forestillinger på kvelden fredag og lørdag.

LITT OM IMPRO:
Improteater er altså improvisert teater – det vil si at ingen scener er innøvde, men blir til der og da. Under festivalen holdes det kurs i improteater både for nybegynnere og viderekommende, i tillegg til kurs i et par andre scenekunstformer. Til alle kursa er det henta inn erfarne kursledere.

…OG LITT OM FESTVALEN:
Torsdag 18. mai:

  • Kurs i slampoesi ved Sidsel Juell Theisen.
  • «Finn din egen karakter»-kurs ved Emil Husby.

Fredag 19. mai:

  • Kurs i burlesk ved Kiki Chérie fra Oslo School of Burlesque
  • Kurs med tittelen «Finn ro og trygghet på scenen» ved Martine Ildal Utne

De to forestillingene på fredagskvelden har fått titlene «Vårslipp» og «Improfest med André». Fredag blir det også et slampoesi-innslag ved Sidsel Juell Theisen.

Lørdag 20. mai:

  • «Innføring i improteater» ved Jørgen Moltubak
  • «Improvisert musikal» ved Lisa Lynn
  • «Improkurs for pedagoger» ved Jørgen Moltubak

Forestillingene lørdag kveld heter «Musikal-impro» og «Alle mot alle – Hvem blir festivalens mesterimprovisatør?»

På alle showa blir det en blanding av kursdeltakere og andre improvisatører på scenen. André Ulveseter blir konferansier med frie tøyler begge kveldene. Det blir 16-årsgrense på kursa og 18-årsgrense på forestillingene.

..OG OM IMPROMILJØET I ÅLESUND;
Kaula improteater
er en amatørteatergruppe i Ålesund som er åpen for alle over 18 år. Både medlemskap og deltakelse i Kaulas ukentlige workshoper er gratis. Kaula er medlem av Norsk Amatørteaterforbund.
Ålesund improteater består i hovedsak av lærere ved teaterlinja til Ålesund videregående skole, avdeling Fagerlia.

For mer informasjon, se Kaula improteaters Facebook-side!

 

Revy realisert etter 21 år – ender i Drammen!

Revy realisert etter 21 år – ender i Drammen!

«Drømmekvinnen» dukker opp.

En verdensnyhet: Søndag 14. mai klokka 18:00 – 19:30 spilles revy på Studioscenen i Drammen Teater. «Ingen verdesnyhet», tenker du? Feil! For veien både til revy og til Drammen har vært lang for Hokksund ByTeater og husorkesteret Kaptein Morgan. Elin Støa er den som har gått hele veien, dyttet på eller dratt i gang; alt ettersom. Her kommer historien:
-«Show for resirkulerte» var en forestilling som i utgangspunktet ikke hadde noe med Hokksund ByTeater å gjøre, annet enn at Live Skistad og jeg skulle vært med i den.

FORESTILLING «FØDT» FOR 21 ÅR SIDEN
-Bak sto Jack Johnsen med band, som skulle satt opp forestillingen i 2002 i Tønsberg. På grunn av sykdom ble den avlyst bare 14 dager før premieren. Forestillingen ble derfor aldri satt opp, men jeg har hatt manuset liggende hele tiden, og hatt lyst til å få den på scenen.

Temaet i forestillingen, er et humoristisk skråblikk på en skilsmisse, krydra med fordommer og påstander forholdet mann/kvinne og er så absolutt noe som engasjerer publikum, med poenger, som de kjenner igjen. Jack Johnsen som har skrevet tekst og musikk, døde dessverre av kreft i 2015. I 2018 kontaktet jeg sønnen hans, og spurte om det var greit om vi satte det opp, og det syntes han var veldig gøy. Så vi satte i gang med bearbeiding av manuset, for å få det mer up to date.

KORONA-STOPP – RESTART – OG DRAMMEN
-Men så kom coronaen, og alt stoppa opp. Da vi dro i gang etter den, fikk vi med oss Liv Aakvik, Frida Frosk i fra Tramteateret på regi. Det førte til fire forestillinger i Hokksund i oktober i fjor.
-Men hvor kommer Drammen inn?
-Bent (Tinnlund red.anm.) sa ifra etter forestillingene, at dette var hans siste, etter 23 år. Han begynner jo å få alderen, selv om han er sprek som en tenåring, og vi tenkte da, at forestillingen fortjener å bli satt opp en gang til, og da på en ordentlig scene. Og Bent bor i Drammen, og dessuten var Jack – som har skrevet stykket – en habil sanger og musiker kjent i musikkmiljøet i Drammen. Så derfor ble det der.

HOKKUNDS (MANGLENDE) REVYTRADISJONER
-Hokksund ByTeater har ikke noen tradisjoner med revy, siste ordentlige revyen vi hadde, var i 1997, forteller Elin – men legger til: -Ellers så har vi hatt forestillinger i alle mulige sjangere; pantomime, (Livsløpet) absurd teater, (Sandkassen), Comedia del arte (De fire hanreiene), historisk spill (Ingrid Engelsdatter), cabaret (Kjære Hokksund) Og så videre.
-Men vi holder også på med å lage en revy, som vi skal sette opp i Hokksund, første helgen i november, samme opplegg som sist, med mulighet for en matrett, revy og dans til slutt, med musikk fra Kaptein Morgan.
-For Hokksund ByTeater og bandet Kaptein Morgan er en slags symbiose, forstår vi?
-Kaptein Morgan holder til på galleriet, på Arbeideren – frivillighetens hus i Hokksund, der også ByTeateret holder til. Siden jeg er med begge steder, så var det jo supert at gutta i bandet også ville være med å spille til forestillingene, slutter Elin.

 

Dystert bakteppe – men «stort pågangsmot»

Dystert bakteppe – men «stort pågangsmot»

Kulturrom gir støtte bl.a til lys- og lydutstyr, og mange NATF-grupper har fått støtte.

Støtteordningen Kulturrom er ofte og gjerne omtalt her på NATFs nettsider. Dette er en ordning som gir støtte til teknisk utstyr og utbedring av lokaler – og hvor mange av gruppene har søkt og fått støtte. Nå foreligger Kulturroms årsmelding, der de skriver om stort pågangsmot blant landets kulturaktører og stor søknadsmengde til ordningen.

Les mer om hvordan dere kan søke her: Hvordan søke – Kulturrom

Samtidig skriver Kulturrom at «2022 var året der koronapandemien ikke lenger skulle legge begrensninger på avstand og antall publikummere, og smittevernreglene ble lagt i en skuff. Likevel ble året for uforbeholden eufori for mange erstattet av en følelse av uforutsigbarhet – etterdønningene av koronapandemien kombinert med krig i Europa, høye strømpriser og prisvekst har lagt begrensninger på flere planer og investeringer. Noen har slutta, andre er utbrent og publikum har endret sine vaner.»

Dette er nok en analyse mange NATF-grupper også kjenner seg igjen i. Årets 2023 har ikke begynt så annerledes enn 2022 var, men amatørteatrene gir ikke opp. Og tallenes tale for 2022 viser at det nytter å søke:

  • Kulturrom hadde en økning i antall søknader på 164% og en økning i søknadssum på 118%.
  • Innkomne søknader: 757
  • Totalt antall ordinære tildelinger: 359
  • Total investeringssum for omsøkte tiltak: ca. 340 MNOK
  • Total søknadssum: ca 240 MNOK
  • Totalt tildelt tilskudd: Kr 43 799 664,-

NATF har tidligere fortalt om store og små summer som har tilfalt søkere som også er NATF-medlemmer.

  • Kulturbankenbryne fikk to millioner kroner til bygg og større akustiske utbedringer av scenelokale.
  • Bærum Barneteater, Bærum, Lys- og lydutstyr til øvingslokale for barneteater, 42.000 kr
  • Kaula improteater, Ålesund, Sanganlegg og keyboard til øving og forestillinger, 35.250 kr
  • Madsebakken teater, Kongsberg, Utstyr til øving, 17.250 kr.
  • Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret, Haugesund, (Eget tilskuddsområde:) Oppladbare batterier og ladesystem, 3.000 kr
Vidar fant IT-løsning for tegnspråkteateret

Vidar fant IT-løsning for tegnspråkteateret

Vidar Tessem – og bilde av det tekniske utstyret som ble brukt: to ESP32-enheter, den ene tilkoblet et rele med 8 utganger, den andre koblet til et batteri med en vibratormotor skjult i teipen som får den til å være som en enhet.

«Eureka», ropte Arkimedes – han fant løsning på en utfordring! («Eureka» er gresk for «jeg fant det (ut)»). I Trondheim er tegnspråkgruppa «Eureka». De har sin egen Arkimedes, eller Petter Smart, nemlig Vidar Tessem. Han er IT-konsulent, driver med teknologi døgnet rundt. Og er døv.

TEATER OGSÅ NÅR DU IKKE HØRER
Å spille teater når du ikke hører gir utfordringer. Thomas Johannessen, daglig leder i Eureka, forklarer:
-For eksempel er det umulig å følge med på to personer som snakker samtidig. Vi kan bare se på en person av gangen, og alle må derfor være veldig oppmerksomme på hverandre og følge godt med på hva som skjer rundt oss. Når skuespillerne skal bevege seg rundt på scenen, så er det også noe utfordrende for regissøren å diktere skuespillerne og få deres oppmerksomhet innen rimelig tid.

-Nå har vi også i det siste begynt å få på plass en felles forståelse for hvordan teknologi faktisk kan hjelpe oss, fortsetter Thomas. -Blant annet et armbånd som vibrerer når noen trykker på en knapp på pc-en sin, forklarer Thomas.

ARMBÅND SOM VIBRERER BLE LØSNINGEN
-Det kan «pinges» enten kun et armbånd, eller en bestemt gruppe med armbånd. Armbåndet har også en egen knapp for å få alle andre armbånd til å vibrere når den trykkes inn. Dessuten er det også lagt til rette for at når knappen trykkes inn, så kan det spilles av en lyd og påvirke lyseffekter samtidig. For eksempel for å visualisere et skudd med pistol. Dette vil da signalisere til skuespilleren som står med ryggen til pistolen at skuddet er avfyrt ved at armbåndet vibrerer, lyset blinker, og bassen fra anlegget merkes på kroppen.

Thomas gir skryten til Vidar Tessem, en svært kreativ person som selv er døv og har vokst opp i samme miljø som de fleste andre skuespillerne i Eureka.
-Han er 30 år gammel og har alltid vært en hjelpsom type, han sier sjeldent nei til å hjelpe noen. Nå er han IT-konsulent og driver med mye teknologi nesten døgnet rundt, sier Thomas. Han forteller at Vidar har lagt ned utallige arbeidstimene for å få til «pingen», men at det ble utfordrende å få på plass vibratorarmbånd til vårens forestilling. (Noen deler manglet, men det var ikke på grunn av Vidar.)

-Utstyret ble da brukt til enklere ting, som å signalisere mellom oss at lyset skulle skrus på eller av, og at heisdørene skulle åpnes eller lukkes, slutter Thomas. Men nå er løsningen funnet, og klar til bruk fullt ut neste gang. «Eureka», sier vi!

 

47 NATF-grupper fikk to millioner i samlet VO-støtte

47 NATF-grupper fikk to millioner i samlet VO-støtte

Voksenopplæring ble krim: Teatergruppa Dramadur hadde forestilling rett før påske med en egenprodusert påskekrim, støttet av Studieforbundet Kultur og Tradisjon.

HER FÅR DU RÅD AV DE SOM FIKK MEST!
2022 ble et rekordår for voksenopplæringsstøtte til NATF. 47 NATF-grupper, pluss NATF sentralt, fikk til sammen 2.025.748 kroner i slik støtte i 2022. Dette var om lag dobbelt så mye som NATF-gruppene samlet har fått tidligere år. For selv om støtten pr. kurstime var høyere i 2022 enn tidligere, forklarer det bare litt av økningen. Gruppene er rett og slett blitt bedre til å lage øvelser og «dugnader» som kurs!

På toppen av statistikken troner Sjiraffen Kultursenter i Trondheim, som i fjor registrerte seg for 49 kurs, med totalt over 250 deltagere og nær 3500 kurstimer. Det ga dem nesten 400.000 kroner i voksenopplæringsstøtte.

SØRG FOR Å HA KURSLÆRER I DET DERE GJØR
Ragnhild Arntsen leder Sjiraffen Kultursenter:
-Vi er en frivillig organisasjon som lever på noe offentlige midler, men i hovedsak prosjektmidler. For å få alt til å gå rundt er vi glade for at det også finnes VO-midler, der vi altså henter ut en hel del. Det gjør vi fordi vi har et mangfoldig og variert tilbud – som strekker seg fra teater, musikk og dans- til utendørsaktivitet, matlagingsprosjekter, undervisning i litteratur, politikk og historie, og mye mer, sier hun og gir et konkret råd:

-Vi har kurslærer, eller en instruktør i alt vi gjør, og melder inn alt dette som kurs. Da vi oppdaget at vi kunne melde inn alle aktiviteter og ikke bare teaterkursene, var det en aha-opplevelse. Vi anbefaler alle å gjøre det samme. Så lenge det er deltakere med som skal lære og gjennomføre en aktivitet, så er det også å regnes som et kurs, sier Ragnhild.

EKSTRA UTFORDRINGER GIR EKSTRA MULIGHETER
Sjiraffen Kultursenter tilbyr kunst- og kulturgrupper for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming i alle aldre – det gir utfordringer og muligheter, forteller Ragnhild:

-Ettersom vi har aktører med ulike funksjonsvariasjoner som har behov for ulik bistand, har vi også mulighet til å søke om tilretteleggingsmidler. Våre grupper krever å ha en ekstra instruktør inne for å ivareta alle behov, og her kan man også hente inn noe støtte fra VO-midler. Det blir ikke fullfinansiert, men for at puslespillet skal gå opp økonomisk er disse ekstra midlene meget kjærkomment.

Bak Sjiraffen på kursstatistikken, som i 2022 altså telte 47 grupper, ligger Nittedal Teater, Telemark Barne- og Ungdomsteater, Bjørnørfolket og Trollskogen Teater.

FORDELEN MED DENNE TYPEN STØTTE

Amatørteaterentusiasten Ragnhild Arntsen har også noen prinsipielle betraktninger rundt VO-støtten:
-At noen velger å støtte aktiviteter med selve aktiviteten og prosessen i fokus, er en ekstrem styrke, sier hun – og fortsetter:
-Mange støtteordninger retter seg mot et produkt, og vil gjerne støtte for eksempel leie av tekniker til arrangement eller lignende. VO-midlene er begrunnet i prosessen rundt, og er med å verdsetter hverdagen i et teaterlag, bakstegruppe, speidergjeng – eller hva det måtte være.

Dette er relativt enkle penger å hente, det kreves ikke mye tid til rapportering – det er enkle skjema som alle kan få til. Anbefales!

Et lite tips til, er å huske å nevne alle støtteordninger i ulike innlegg på sosiale medier, også VO-midlene man får gjennom Studieforbundet kultur og tradisjon. Synliggjøring er utrolig viktig, og er med å styrke både laget ditt, men også synliggjøre behovet for disse støtteordningene, slik at de kanskje vil få enda større pengepotter i fremtiden, slutter Ragnhild.

Fikk STATEN for mye av dere i 2022? Søk om mva-refusjon

Fikk STATEN for mye av dere i 2022? Søk om mva-refusjon

Kjøpte dere f.eks teknisk utstyr?

Kjøpte din gruppe varer eller tjenester i fjor – og betalte MOMS? Nå er det igjen tid til å søke om momskompensasjon for regnskapsåret 2022. Søknadsfrist er 30. juni.

Denne ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er en svært enkel måte å få tilbake penger i kassa til teaterlaget og Norsk Amatørteaterforbund oppfordrer alle som kan til å søke! Vi gjør også mye av jobben for deg!

Det er de totale driftskostnadene laget har som legges til grunn og modellen er basert på den gjennomsnittlige momsbelastningen i frivillig sektor.

For regnskapsåret 2021 fikk 51 av medlemsgruppene til Norsk Amatørteaterforbund – pluss NATF sentralt – tilbake til sammen 2.477.521 kroner i momskompensasjon. NATF sentralt kan ta 1 % i administrasjonsgebyr, men det gjøres IKKE da vi ser på dette som en av medlemsfordelene.

Dersom dere har spørsmål om dette, tak kontakt med Anne Lise på telefon 92892125, eller send en e-post til natf@medlem.natf.no.
Her er: