av ivar | des 8, 2021
Kulturminister Anette Trettebergstuen sier at regjeringen skal fortsette å ivareta sektorene så lenge det er behov. (Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet)
Så skrus det til igjen, fra torsdag 9. desember kommer koronatiltak som først og fremst berører antall publikummere og håndtering av disse. De som er «på scenen» bli også i noen grad berørt (tak på 20 i gruppa), mens barn og unge under 20 år blir ikke berørt. Økonomiske konsekvenser kan bli kompensert. Tiltak aktuelle for amatørteateret fra torsdag 9. desember finner du bakerst i denne artikkelen og generelt her: Nye nasjonale smitteverntiltak for å beholde kontrollen – regjeringen.no
Disse ordningene kan føre til lavere inntekter også for amatørteateret. Selv om vi vet mange amatørteatergrupper er flinke til å husholdere, kan den nye situasjonen selvsagt gjør at publikum til aktive amatørteatergrupper uteblir – «for sikkerhets skyld».
STADIG KORONASTØTTE
– Jeg vet at dagens smittesituasjon skaper usikkerhet for mange i kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Derfor viderefører vi nå koronastøtteordningene fram til sommeren 2022, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på Kulturdepartementets nettside. Kulturen, frivilligheten og idretten har gjennom hele pandemien hatt særskilte ordninger.
-Vi skal fortsette å ivareta sektorene så lenge det er behov, fortsetter statsråden.
DE AKTUELLE ORDNINGENE
Det er det internasjonale kontrollorganet ESA som har godkjent også de to koronastøtteordningene for idrett og frivillighet. De aktuelle ordningene er Midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren og Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren. Begge ordninger har krav om registrering i Frivillighetsregisteret.
Ordningene er slik at dersom myndighetspålagte restriksjoner, råd og anbefalinger knyttet til covid-19 legger begrensninger på gjennomføring av aktiviteter og arrangementer, kan organisasjonene søke om å få dekket en andel av sine merkostnader og mindreinntekter. Det kan mottas støtte for både nedskalerte og avlyste aktiviteter og arrangementer. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningene.
TILTAK FRA 9. DESEMBER
Tiltak aktuelle for amatørteateret fra torsdag 9. desember:
Organiserte fritidsaktiviteter
- Fritidsaktiviteter bør gjennomføres utendørs så langt det er mulig, og garderober bør holdes stengt.
- Ved organiserte fritidsaktiviteter innendørs anbefales det at voksne over 20 år er i grupper på inntil 20 personer. Videre anbefales det at voksne innendørs holder avstand der det er mulig for å utøve aktiviteten.
- Det gis ikke konkret anbefaling om avstand og antall når barn og unge under 20 år trener og deltar på idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.
Arrangementer og sammenkomster
- 3 x kohorter av 200 personer med 2 meter avstand mellom kohortene hele tiden på offentlige innendørs arrangementer med faste tilviste sitteplasser.
- Maksimalt 50 personer på offentlige innendørs arrangementer uten faste tilviste sitteplasser.
- Ved innendørs arrangementer skal det utpekes en arrangør som skal ha oversikt over hvem som er til stede og gjennomføringen skal være smittevernfaglig forsvarlig.
- Arrangøren skal sørge for at alle som er til stede ved innendørs arrangementer skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller er tilsvarende nære. Det gjøres unntak for flere grupper, bl.a. for utøvere på kultur- og idrettsarrangement, deltakere på enkelte kurs og de som er i samme kohort i barnehage eller barneskole.
- På innendørs arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser er det tilstrekkelig avstand dersom arrangøren legger til rette for at publikum har minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst.
av ivar | nov 29, 2021
Nissen og Scooge (Illustrasjonsfoto)
Det er kanskje litt sent for noen, akkurat passe for noen – og litt tidlig for de som allerede nå tenker på jula 2022.Uansett – det går mot en god jul i amatørteater-Norge med julestykker for store og små.
Trine Brembo Stokland i Dramas kan ikke si hvem som er mest populær av nevnte nisse og nevnte snekker: -Vi har jo ikke hatt et «typisk» amatørteaterår på en stund, så statistikken for 2020 er ikke nødvendigvis representativ, sier hun. Men Dramas har klarert rettigheter for stykker som «Jul i Enebærlia», «Snekker Andersen og Julenissen» (i flere utgaver), «Nøtteknekkeren» (i to versjoner), og «Bumsier som feirer jul for første gang».
-Vi tror for øvrig at mange spiller andre stykker nå til jul i år, stykker som de jobbet med i vår, men som måtte utsettes og som de ønsker å få vist. Dette henger sammen med «koronapausen», sier Trine.
JULEVINNERNE
-Hvem er julevinneren opp gjennom årene?
-«Reisen til julestjernen» er en norsk klassiker innen norsk barneteater. Dramas formidler manuset, men her er det rettighetshaver selv som behandler søknader om fremføringsrett. Alf Prøysens julestykker er også kjente og kjære, slik som «Snekker Andersen og julenissen» og «Den vesle bygda som glemte at det var jul».
-Dramas formidler også flere varianter av Charles Dickens’ «Et juleeventyr»/«Scrooge». Her har mange laget egne versjoner, siden originalverket er frigitt. Jorun Frølands dramatisering er mye spilt: «Et juleeventyr».
BÅDE TRADISJON OG FORNYELSE
-Skrives det mye nytt julestoff – eller er det tradisjonelle valg?
-Dramas får stadig inn nye verk med juletema, både basert på tradisjonelle (frigitte) verk, og manus med egne vrier. «Jula varer helt til påske» er et nyere musikkteaterverk som fortjener litt oppmerksomhet, skrevet av noen artige folk som vanligvis skriver for Nytt på nytt. «Kabelkatastrofe» av Maria Petronella Muri Nygren er et nytt manus for barnegrupper som Dramas fikk inn i år – her finner du alver, forviklinger og humor!
-Ja, hva er det «typiske» julestykke? Hvor mange aktører? Hvor langt?
-Umulig å si! Det kommer an på teatergruppa som skal fremføre det, og hvor mye tid de har tid å øve det inn, vil jeg tro. Vi opplever at mange ønsker musikkteater når de skal sette opp en juleforestilling.
«Juleskurken» er ett av julemanusene som egner seg for en større produksjon. Vi får også en del stykker skrevet for barne- og ungdomsgrupper, der rollelistene ikke er så lange, og verket kan tilpasses unge utøvere. Eksempler på det kan være «Bumsier som feirer jul for første gang», oppsummerer Trine.
Så da blir det en God Jul!
—-
JULETEMA SAMLET PÅ EI SIDE:
Trine Brembo Stokland henviser til DRAMAS oversikt over manus med juletema for ulike målgrupper:
Her er valgene mange:
- 11 tilbud til stykker barn; med spilletid 15 til 60 minutter og mellom 8 og 20 roller.
- 13 forslag til musikkteater for barn slik som Jul i Enebærlia og Ebenezer Scrooge), med spilletid på mellom 20 minutter og halvannen time og med mellom 6 og 31 roller.
- 16 stykker «for hele familien» (blant annet Snekker Andersen) med spilletid på mellom to timer og en halvtime og med fra 30 til 4 roller.
av ivar | nov 20, 2021
Bilde fra produksjonen «Decomposed theatre or Trashcan Human» av M. Visniec.
(Fotograf Rolf Aleksejunas Øvrum Christensen.)
-Vi vil bli mer synlig, vi vil være med der andre er med; ja, vi har rett og slett erkjent at vi har nytte og glede av å være med i et større fellesskap! Dette sier instruktør Renata Aleksejunaite Christensen, som leder Teater Exit i Oslo. Nå er de blitt medlemmer i Norsk Amatørteaterforbund.
Ideen bak dannelsen av Teater Exit var å lage et sted for kreativt arbeid og utveksling av erfaringer. I 2012 ble dette gjennomført som et pilotprosjekt i samarbeid med Nordic Black Theatre som et tilbud til teaterinteresserte voksne med flerkulturell bakgrunn. De presenterte forestillingen «Innviklinger» fritt gjort etter J.C. Grumberg, med premiere mai 2013 på Cafeteatret.
-Det betyr at det er 10 år neste år siden vi startet opp. Nå har vi akkurat avsluttet et prosjekt, og skal snart ta beslutning om en ny forestilling, og da må vi jo tenkte «jubileumsforestilling», sier Renata, som er tidligere elev på Nordic Black Theatre og har mange års erfaring som skuespiller, teaterinstruktør og prosjektleder.
Etter oppstarten har flere produksjoner kommet til: Forestillingen «Gasoline High» ble skrevet i samarbeid med den makedonske tekstforfatteren Yasminka Markovska og var et samarbeid mellom Exit, Nordic Black Theatre og Dramatikkens hus. Så har gruppen jobbet med en versjon av «Roberto Zucco» av Bernard-Marie Koltès.
Under øvingene utforsker gruppa forskjellige skuespillerteknikker, og jobber med stemme og bevegelse. «Hverdagslige rutiner» er et av utgangspunktene i arbeidet og improvisasjon er en stor del av prosessen.
-Vi kan kalle oss uttrykksfullt teater. Vi er glade i fysisk teater og visuelt utrykk, slutter Renata. Skal vi tippe vi ser dem under Teaterdagene 2022?
av ivar | nov 16, 2021
Instruktør Heljar Berge informerer om helgas program.
«Scenerom» – kursrekka som fire amatørteaterorganisasjoner står bak, er godt i gang. I november var det instruktørene som fikk påfyll. 14 vordene og etablerte instruktører møttes i Sandefjord til spennende pedagogiske grep og møte med inspirerende kursledere.
NB! Det gjenstår to moduler i kursrekka, «Produsentens rolle» og «Scenerommet», og det er fortsatt mulighet til å bli med. Se: https://frilynt.no/scenerom/
Kurset i Sandefjord hadde sin egen gjennomtenkte regi. Kursdeltagerne fikk utdelt manuset «Jenta, Mamman og Søpla» som ingen hadde noe forhold til fra tidligere. Dette var nøye planlagt av kurslederne, for at ingen skulle bli preget av noe de hadde sett tidligere. Det var ut fra dette manuset deltagerne i løpet av helga ble delt inn i grupper som skulle tolke og lage sin egen regi på stykket.
På siste kursdag kom det så lokale markører (altså skuespillere) som gruppene kunne jobbe med.
Heljar Berge og Juliane Husvik Sukkestad loste deltakerne gjennom kurset på trygg måte, Frode Gjerløw inspirerte ved å vise film fra stykket «Kong UBU» – et utrolig inspirerende og fantastisk stykke Frode har hatt regien på og som viste ulike regigrep som ble tatt. Deltakerne fikk mange gode råd og tips av han.
Arrangørene av instruktørutdanningen er Frilynt, Norsk Amatørteaterforbund, Noregs Ungdomslag og Studieforbundet Kultur og Tradisjon. Frilynt er teknisk arrangør for hele kursrekken, og for «Arbeid med manus»-kurset var Norsk Amatørteaterforbund vertskap. NATFs generalsekretær Helen Hansen hadde en presentasjon om NATF og de ulike medlemsfordelene som man kan få, samt informerte om Teaterdagene og muligheten for å delta på kurs og samles sammen med likesinnede denne helgen i september på Lillehammer.
Vil du vite mer om: Frode Gjerløw – se: https://no.frodegjerlow.com/about
Trailer til stykket «Kong UBU» ser du her: https://www.youtube.com/watch?v=6E3cJsBQ_5k&t=2s
av ivar | nov 14, 2021
Emil Husbø, impromiljøets altmuligmann i Trondheim, og under NM på Lillehammer (Foto: Ivar Ødegaard)
Teater uten manus. Kjappe utfordringer og lynraske og improviserte løsninger for å skape følelser. En handling som vokser fram minutt for minutt. Og så: dommen. Dommernes poeng. Etterfulgt av publikums applaus – eller buing!
Emil Husby i Trondheim ble fasinert av impro da han gikk på ungdomsskolen, og har vært fanget siden. Han har en finger med i de mange improaktiviteter i Trønderhovedstaden, og skal også ha applaus for å ha loset improaktører trygt gjennom året i NM i impro for amatører.
IMPRO GJØR EN FORSKJELL
-Når det kommer til impro blir jeg nok drevet mest av hvor stor forskjell improteateret kan gjøre i livene til elevene og medskuespillerne mine. Å se kursdeltakere presse gjennom sine egne barrierer, bygge selvtillit og oppdage at også de kan være morsomme, smarte og interessante på scenen er alltid en fryd!
-Hvordan begynte livet ditt på scena?
-Jeg var med i et par skoleoppsetninger, og var aktiv i en frivillig teatergruppe kalt «Bolla og Lillebill» på videregående. Hovedbegivenheten var en storstilt oppsetning av musikalen «RENT» som vi satte opp det første året jeg var med. Men like etter ble jeg for alvor bitt av improbasillen – og så ble det teater uten manus for alvor.
Jeg oppdaget impro da et nå for lengst nedlagt improkompani besøkte ungdomsskolen jeg gikk på for å spille en forestilling. Jeg og en liten gjeng i klassen ble fascinert, og spurte en av lærerne om det kunne være mulig å få organisert et kurs på kveldstid. Hun tok saken videre med improkompaniet, og lyktes med å huke dem inn som instruktører til ukentlige improøvinger hele den høsten!
DET KREVENDE ARBEIDET MED Å RIGGE KULTUR
-Hva er drivkraften din? Du er jo utøver, dommer, arrangør – og mer også, for alt jeg vet….?
-Ironisk nok bruker jeg egentlig mesteparten av tiden min på produsent- og administrasjonsarbeid. Jeg driver en egen scene kalt Trykkeriet Scene i Trondheim sentrum sammen med et par kolleger, sier Emil Husby, og fortsetter:
-Det er vanskelig å si presist hvor jeg henter motivasjon fra, men jeg har vært aktiv i kulturlivet i byen i mange år, og har erfart hvor vanskelig det kan være å finne lokaler, skaffe publikum, og få det hele til å gå rundt. Derfor gir det meg veldig mye tilbake når jeg kan bruke Trykkeriet til å hjelpe engasjerte og ivrige kulturaktører med å realisere prosjektene sine!
-Hva skal til for å få til et livskraftig impromiljø slik der har i Trondheim?
-Jeg tror det handler om å finne enkeltpersoner som har nok drivkraft til å starte noe ut ifra ingenting, og som er villige til å satse på å få til noe. Det er mye usynlig arbeid som ligger bak en vellykket og trygg improgruppe, og mesteparten av det er nok av den litt «kjedeligere» administrative varianten, sier Emil og presiserer: -Hvis man har ildsjeler som er villige til å ta seg av den kjedelige biten og legge inn arbeidet som trengs for å få noe til å skje tror jeg nok det er en nøkkel til å skape engasjement og bygge et miljø!
-Litt om Trondheimmiljøet?
-Impromiljøet i Trondheim er levende og aktivt, selv om det nok har fått seg et slag for baugen under pandemien! Vi har studentgrupper, ungdomsgrupper, grupper for utvekslingsstudenter, jevnlige tilbud for barn og unge og mye mer! I tillegg er vi heldige nok til å ha flust av de ildsjelene jeg beskrev ovenfor som tar ansvar for å drive ting fremover! En av mine store gleder har vært å se det hele starte opp igjen når landet åpnet for noen måneder siden.
KORONA-IMPRO = MINDCRAFT
-Hva skjedde under koronaen? Full stopp?
-For meg personlig ble det tvert om, ettersom det var da vi åpnet Trykkeriet. På min egen måte var jeg nok en av de travleste kulturarbeiderne i byen under pandemien, selv om hele kulturfeltet gjorde en god jobb med å finne kreative og morsomme måter å holde alt gående på.
-Når det kommer til impro tok jeg og resten av min gruppe det litt spenstige steget å flytte alt av øvinger, kurs og forestillinger over i dataspillet Minecraft. Vi gjenskapte vårt faste spillested Antikvariatet i spillet og gjorde alt vi kunne for at det skulle bli så autentisk som mulig, og det hele ble en stor suksess! Likevel må jeg nok innrømme at jeg er glad for at vi har fått lov til å møtes igjen og spille impro sammen på «vanlig» vis.
-Så har du hatt en travel høst?
-Ja, denne høsten har for det meste gått med til storprosjektet «Trondheim Fringe» – en storstilt og variert kulturfestival med teater, konserter, impro, performance, bingo og masse annet. Vi kjørte forestillinger over hele byen i ei hel uke, og landet det hele som en stor suksess for bare noen uker siden!
-Ellers er det masse impro på Trykkeriet, så det er nok å henge fingrene i!
av ivar | nov 10, 2021
Fra Kristinspelet i Sel i Gudbrandsdalen (Foto: Ivar Ødegaard)
Norsk Amatørteaterforbund har flere medlemsgrupper som driver med historiske spel. Spel opptar dessuten folk flest i store og små lokalsamfunn. De som ser det «store bildet» av spel-Norge er redaksjonen i Spelhandboka. De har nå laget en oversikt over spel-aktiviteten de siste årene som vi gjerne deler.
De har tatt med spel som ble avlyst som følge av korona i 2020 og 2021 dersom de ble annonsert først. De tar forbehold om at noen spel kan være oversett. (Spel som ble avlyst uten annonsering er selvsagt ikke registrert.)
Her er «spel-fakta»:
- Det vises i snitt om lag 80 spel i Norge årlig.
- Spel med handling fra tidsperioden 1600 – 1905 er klart mest dominerende. Dette inkluderer spel om tettstedsutvikling, industrihistorie, biografier (personer som har satt sitt preg på lokalsamfunnet), 1814 og nasjonsbygging.
- Noen spilles hvert år , mens andre vises med 2 – 3 års mellomrom.
- I perioden 2016 – 2021 (6 år) er det registrert 253 spel fra i alt 179 spelarrangører. Dette betyr at 74 arrangører produserer mer enn ett spel.
- 73 av de 179 arrangørene er medlemmer i en regional eller nasjonal amatørteaterorganisasjon.
- 106 spel har ingen direkte tilknytning til amatørteatret. (Dette er prosjekter hvor amatørteatret har en sentral plass, men hvor andre står for produksjonen; det er stiftelser og aksjeselskap (derav en rekke museer) og samarbeidsprosjekt uten oppgitt ansvarlig produsent. Dessuten teaterlag uten medlemstilknytning, prosjekter i gang satt av privatpersoner eller kommuner.
De 179 spelarrangørene er fordelt på følgende fylker:
- Trøndelag 45
- Viken 35
- Innlandet 34
- Vestland 16
- Vestfold og Telemark 14
- Møre og Romsdal 10
- Nordland 9
- Oslo 6
- Rogaland 5
- Troms og Finnmark 3
- Agder 2
Spelhandboka vet ikke hvor mange frivillige og profesjonelle som er involvert i spel, hvor mange publikummere, hvor mange dugnadstimer og hvor mye spel omsetter for. Dette kan for øvrig bli en del av et større kartleggingsarbeid Spelhåndboka håper å finne midler til.
Ytterligere informasjon om spelene finnes på spelhandboka.no (norsk spelkalender) og på Spelhåndbokas facebookside.
av ivar | nov 5, 2021
Markus Wisth Edvardsen er trollmann med tangenter, strenger og litt til. (Foto: Ivar Ødegaard)
Er du blant dem som klapper fordi alle andre gjør det? Eller føler rett og slett at hjerteslagene dine ender i klappende hender? Det kan hende at du har fått litt rytmehjelp for å bidra til applausen. Markus Wisth Edvardsen er trollmannen med tangenter, strenger – og med en liten «boks». I teaterimpro fargelegger han følelser og handlinger musikalsk. Impromiljøet i Trondheim er hjemmebanen, men under Teaterdagene imponerte han både under finalen i NM i teatersport og under Maestro i dølabyen Lillehammer.
BOKSEN SOM GIR DEG LYST TIL Å KLAPPE
-Aller først til denne lille boksen. Den som får folk til å klappe?
-Du tenker på stompboxen; en liten treboks med jackhull som man får en basstrommelyd ut av. Den fungerer veldig godt for å legge noe perkussivt i bunnen av lydbilde. Og hvis man bruker den får man en tydeligere puls i musikken som er lett å klappe til. I impro der publikum er involverte i det som skjer med å rope forslag og den slags, så man får enda en kilde til medvirkning om man får publikum til å klappe.
-Så da skjønner vi hvorfor vi klapper, kanskje. Men du har jo mye mer å spille på?
-Når jeg spiller til impro bruker jeg litt forskjellige instrumenter; hovedsakelig keyboard og gitar. Keyboardet har mange ulike lyder for jeg har et bredt spekter av stemninger og sjangere tilgjengelig. Kassegitaren går igjennom et brett med effektpedaler, så jeg har mange ulike alternativer der og, sier Markus.
NARVIKGUTTEN SOM SPILTE SEG TIL JOBBER
Markus Wisth Edvardsen høster ros for jobben han gjør for impromiljøene. Men det er ikke bare i disse miljøene han gleder andre med musikk, han gleder både ung og gammel – med kulturell skolesekken og ditto spaserstokk.
-Publikum er ganske så forskjellig i alder, men det er ganske likt hva som fungerer i slike sammenhenger. Begge aldersgrupper setter pris på et godt show!
-Litt om deg selv: du er fra Narvik. Kan du da ha unngått å spille i band?
-Neida, jeg begynte tidlig å spille i band i Narvik, både sammen med kompiser og med medelever på musikklinja på videregående. Musikklinja på Solhaugen (dessverre nedlagt nå) var et viktig steg på veien for meg i det å begynne å samarbeide musikalsk med andre.
-Musikken ble levevei?
-Veien ble til litt mens jeg gikk etter jeg flytta til Trondheim. Jeg jobba på Antikvatiatet Musikkafé og Bokbar, der jeg også kom i kontakt med impromiljøet i Trondheim for første gang, og etter noen år måtte jeg spørre om mer og mer fri til jeg plutselig var mer enn nok opptatt med musikkprosjekter. Forresten; en takk til Carsten for fleksibiliteten der!
IMPROVISASJON MED OG UTEN SKUESPILLERE
-Skal det stor musikalsk fantasi for å hjelpe improaktører?
–Musikken hjelper i stor grad improaktørene på scenen, men improaktørene hjelper meg også. Inspirasjonen går begge veier, og man jobber sammen i et ensemble der alle kan kommer med bud. Jeg improviserer uten skuespillere også, men ikke like ofte på scenen. Jeg setter stor pris på å improvisere sammen med andre musikere – jamming. Da er det rent musikalske idéer man utveksler, i stedet for at musikken er en del av en annen helhet. Det er veldig gøy med musikk for musikkens del også.
-Er det noen sjangere som det er lettere å lydlegge enn andre?
-Absolutt! I improteatersammenheng etterligner jeg musikkbruken i film, der man kan underbygge eller kontrastere handlingen som skjer. Musikklisjéer fra Hollywood er et veldig effektivt virkemiddel, og det er nok sjangerene som har de tydeligste lydreferansene som er lettest å lydlegge. Eksempelvis romanse med lyst piano, skrekkfilm med dissonante spenningslyder, science fiction med flytende synth eller western med røff gitar. Det er ingen regler på hvordan man skal lydlegge en gitt sjanger, og man kan oppnå mye bra med å bryte med det som forventes, men det gir skuespillerne mye å bli styrket av lyden rundt seg på en måte de forventer.
-Hva ville impro vært uten lydhjelp?
-Impro uten lydhjelp ville fremdeles vært impro. Mange scener har godt av total mangel på musikk, men da er det desto mer kraftfullt at musikken kommer tilbake igjen. Impro helt uten musikk kan være en litt mer intellektuell øvelse, siden musikken ofte fungerer som en snarvei til følelsene våre.
-Jeg synes musikk til improteater er noe av det mest spennende som finnes, så om du er musiker og vil ha en helt ny utfordring på både musikalsk og personlig plan anbefaler jeg å ta kontakt med en improgruppe nær deg for å prøve det ut. Om du er i Trondheimsområdet vil jeg oppfordre til å ta turen til Trykkeriet Scene, et ekte trøndersk impro-episenter.
TAKK OG TAKK
-Til slutt takke Norsk Amatørteaterforbud for en fantastisk helg på NM i Teatersport i Lillehammer tidligere i høst, det var en virkelig glede å få spille sammen med så mange nye improvisatører fra hele landet!
Takken returneres i tusenfold!
