av ivar | jun 11, 2023
Inga Live Kippersund – som her sitter rolig et lite sekund. Hun elsker teater, og hun elsker folk – slik blir det resultater av. (Foto: Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan)
I slutten av august setter Kvennstuguteatret opp «ULVEN og den modige geitemora». Et nytt og spennende prosjekt for det det store utendørsteateret i Vallset (nær 80 aktører i alderen 10-70 på scena). Da kreves mye av den som har regien: Inga Live Kippersund.
JENTA I TEATERFAMILIEN
På Hedemarken, så i hele Innlandet, og etter hvert i hele landet, blir navnet «Kippersund» forbundet med teater, underholdning og moro. Inga Live er eneste jente i flokken på fem (som her gis en kortfattet biografi: Anders 1964, Inga Live 1965, Peter 1967, Sjur 1968, Jonas 1969). Inga Live er daglig leder på Hamar Teater.
– Men jeg driver det sammen med Anders, Peter og Jonas, forteller hun.
– Så du har mye erfaring fra scena?
-Jeg begynte å jobbe som skuespiller i 1990, og har jobba helt sjukt mye i det frie feltet med vårt eget kompani. Dessuten har jeg vært på en drøss med turneer i regi av Den kulturelle skolesekken, og også jobba noe på institusjonsteater og med film & tv, sier hun – og avslører et annet yrke:
-Og siden jeg også er utdanna skredder tar jeg også oppdrag som kostymemaker og med visuelle konsepter.
KLASSIKERE I NY DRAKT PÅ SAMVITTIGHETEN
-Nå holder du på med Kvennstuguteatret, med din egen versjon av Rockeulven og med mange aktører på scena. Hvordan er det med regierfaring?
-Jeg hadde min første profesjonelle regijobb på starten av 2000-tallet, og før det jobbet jeg mye med barne- og ungdomsteater. Det har jeg også fortsatt med hele veien. For meg er det en selvfølge å jobbe med barn og unge – det er viktig tilbud til dem og gir meg mye glede og mange flotte erfaringer.Ellers har jeg jobbet med alt fra store ensembler på store scener til duo-format på intimscene. Og jeg trives med alt.
-Enn manuserfaring?
-Har ikke skrevet noen utfra egne ideer men elsker å bearbeide! Det er jeg djevelsk god på…! Slik har jeg etter hvert fått mange klassikere på samvittigheten, samt mange eventyr som jeg har tilrettelagt for scenen; enten alene eller i samarbeid med flinke folk
ROCKEULV PÅ VALLSET-VIS
-Så var det Rockeulven, da – den er jo brukt i mange forskjellige sammenhenger. Hvorfor tror du den er så populær, både å spille og se på?
-Det jeg i alle fall merker med gjengen min er at det er befriende å spille ut menneskelige egenskaper i en dyreverden. Det blir borte noen sperrer og det bobler av energi. Det er jo også et kjent eventyr med en veldig gøyal tvist- som rukket å bli en klassiker for flere generasjoner.
-Hva fikk deg på ideen? Og hva særtegner «din» rockeulv?
-Oppdraget var å finne noe familievennlig med mye morsom musikk. Jeg gravde rundt litt og sto egentlig litt i stampe, men så tipsa datteren min meg om Ulven – og da falt brikkene på plass. Hvilke særtegn…jo: vi er ute! Vi spiller på kav vallsetdialekt og tar vare både på humoren, det finurlige og de små, såre øyeblikkene – og dem er det også faktisk noen av.
-Har du hentet inspirasjon noe sted?
-Jeg får inspirasjon av alle jeg jobber med, jeg.
FOLK OG SCENE
Inga Live har altså vært borti det meste – på mange forskjellige plasser. Og hun har et hjerte for Kvennstuguteateret.
-Det er en særs godt drevet frivillig forening med lang erfaring, og med logistikk og alt som ellers hører med. Det er veldig gøy å få komme tilbake år etter år! skryter hun.
-Vi må, slik i bakkant av koronaen og nå med mørke skyer av mange grunner. Hvordan er det med folka du jobber med? Har de sceneerfaring?
-Noen står på scena for første gang, noen har vært med i 20-30 år – og alt imellom der.
-Enn rekrutteringen, da? Mange grupper «må» fornye seg nå fordi koronaen skapte trøbbel med både øvelser og å sette opp, og mange sluttet.
-Ikke noe problem med det her- det er et solid grunnfjell av aktører, og forrige stykke vi satte opp; «Håkken kom fysst» av Magnhild Lersveen var en stor suksess som vi satte opp delvis under koronaen, og det rekrutterte mange nye- særlig unger. Vi gikk fra 35 til 80 så snart koronaen var over!
-Kvennstuguteateret skryter gjerne av sin store utescene – hvilke fordeler og utfordringer gir det?
-Fordelene er selvsagt at det er god plass – og scena er i seg selv en perfekt ramme for forestillingen- det ser omtrent ut som scenografien i Rockeulv-filmen fra 70-tallet. Utfordringen er de lange avstandene. Og det å fordele spillet slik at alle i publikum får noe som er nært akkurat dem – amfiet vårt er veldig bredt. Jeg har også måttet bearbeide og tilrettelegge stykket for å få det til å funke ute med 80 aktører, slutter Inga Live Kippersund, og oppsummerer:
-Det har vært arbeidskrevende, men det er sabla gøy!
Kvennstuguteateret
«ULVEN og den modige geitemora».
Spilles i august: lørdag 26. – søndag 27. – mandag 28. – tirsdag 29. – onsdag 30. kl. 18 alle dager
av ivar | jun 6, 2023
Dronningimpro klar for finalekonkurranser på Lillehammer.
Så er første lag kvalifisert til NM i Teatersport, der finalene arrangeres under Teaterdagene på Lillehammer 15.–17. september. Det ble Oslogruppa Dronningimpro som fikk den første gullbilletten, da uttaket ble arrangert 4. juni. Her var improgrupper fra Oslo og Viken invitert til Teaterscenen, Chateau Neuf. Arrangement av Impro Neuf og Chateau Neuf – Det Norske Studentersamfund
Fredag 16. juni er det uttak i Sørlandsmesterskapet, som arrangeres i Teateret i Kristiansand av «Bare Flaks», som selv kaller seg er en seriøst tullete gruppe som driver med improvisert teater.
Etter dette følger uttak fra andre landsdeler.
Litt info for de som vil stille:
- Påmeldte lag kan bestå av inntil 4 personer.
- Vinnerlaget må ha mulighet til å reise til Teaterdagene på Lillehammer 15.–17. september 2023 for å delta i finalene i Norgesmesterskapet i Teatersport.
- Vinnerlaget får dekket overnatting og bevertning av Norsk Amatørteaterforbund ved deltakelse i NM på Teaterdagene.
av ivar | jun 2, 2023
Illustrasjonsbilde: Alle har ikke like bra øvingslokaler.
Fristen for neste søknadsrunde til «Kulturrom»-penger er ikke før 1. september, og NATF håper riktig mange allerede nå tenker på og planlegger å søke. Vi vet det er mange lokaler som brukes til øving og/eller forestilling som trenger oppdateringer; enten teknisk eller bygningsmessig.
De siste årene har Kulturrom bidratt til at det har blitt bygget og etablert over 500 nye øvingslokaler. Nylig lanserte regjeringen kulturfrivillighetsstrategien «Rom for deltakelse» (2023-2025). Som en del av denne er en konkret satsing på kulturlokaler. Derfor styrkes Kulturrom med 10 millioner kroner. I tillegg styrkes ordningen for regionale kulturbygg som forvaltes av fylkeskommunene med 30 millioner kroner.
Deler av økningen vil øremerkes akustiske tiltak i lokaler da vi vet at det er store behov for at kulturlokaler blir tilpasset aktiviteten som skal være i rommet. Dansegulv, scener, scenetepper mm er også områder vi nå har mulighet til å gi flere tilskudd til – samtidig som det vil gi rom for å innvilge flere nødvendige investeringer i teknisk infrastruktur.
Støtteordningen Kulturrom er ofte og gjerne omtalt her på NATFs nettsider. Dette er en ordning som gir støtte til teknisk utstyr og utbedring av lokaler – og hvor mange av gruppene har søkt og fått støtte. Nå foreligger Kulturroms årsmelding, der de skriver om stort pågangsmot blant landets kulturaktører og stor søknadsmengde til ordningen.
Les mer om hvordan dere kan søke her: Hvordan søke – Kulturrom
av ivar | jun 2, 2023
(Bilde fra deres nettside.)
28.juli er det premiere på «Bjørnørfolket – Landet av honning og aske» på Osen Bygdetun, Vingsand i Osen – i Trøndelag. Dette er den tredje oppsetningen av «Bjørnørfolket – spelet om utvandringa til Amerika». Hovedhistorien og tematikken er kjent; Her har vært dramatikk og medmenneskelighet, glede og sorg. Men det er ingen føljetong.
-Episodene henger ikke sammen, men utformes ut ifra stedet vi er på, og en tematikk som er viktig å fremme – i år har vi fokus på kvinnehelse og fødselsomsorg i 1888 – det er jo lett å trekke en parallell til dagen i dag også, sier Helena Wik. Hun er blant de som trekker i mange tråder, både som forfatter, i styret og med det sceniske.
BJØRNØRFOLKET – MÅL OG MENING
Bjørnørfolket er et profesjonelt spel med forankring i historier fra Nord-Fosen, hvor både profesjonelle og frivillige aktører bidrar, og sammen tilbyr et kulturtilbud i regionen. Spelet har hovedfokus på å forvalte de lokale ressursene og jobbe for å skape ringvirkninger for befolkning, næringsliv og kommune, skriver de selv på sine nettsider. Så vet vi at et kunstprosjekt er en av de beste metodene for å øke samhold og for å skape engasjement i lokalmiljøet. I kreative prosjekter trenger man alle former for evner, kunnskaper og erfaringer.
-Men så kom koronaen, folk isolerte seg, og valgte Netflix framfor naboprat. Eller?
Helena svarer:
-Rekruttering her ute i havgapet har ikke vært et problem! Vi har 50 deltakere som har meldt sin interesse og er aktive siden forrige sommer, svarer hun, og fortsetter:
-Når det kommer til økonomi har vi en liten økning i utgifter til mat, transport og slik, rett og slett grunnet dyrtid. Og vi merker at sponsorer har mindre overskudd å gi ut til ideelle formål og prosjekt, men de støtter likevel og det setter vi så stor pris på og er avhengig av!
NYTENKNING I DET TRADISJONELLE
-I år kommer vi til et allerede etablert spelsted, hvor bryggehus og scene er en del av Osen bygdetun på Vingsand, vi har derfor gått litt bort ifra naturalistiske kulisser og skal skape et kunstnerisk uttrykk av havet i årets produksjon, slutter Helena.
PREMIERE 28. JULI 2023 KL. 18:00
FORESTILLINGER 29. JULI KL. 12:00 OG 18:00
BJØRNØR-HISTORIEN ÅR FOR ÅR
2019: Dette års spel handlet om utvandring til Amerika, eller rettere sagt historien om hvordan det ble for de som ble værende igjen. Tema var ikke unaturlig; i gamle Bjørnør kommune dro nesten halvparten av alle innbyggere til Amerika. Her ble den kjente «bygdedyr»-mentaliteten utfordret. Hvordan ble det for de som ble værende tilbake, det vil si mange kvinner, barn og eldre? Historien var bygd på sanne hendelser.
2022: I dette spillet møtte vi en ny verden da en lastebåt la til, ikke bare med bygdas første appelsiner, men med tanken om en annen verden som frister noen skremmer andre. Men noen drar – og noen blir. Det blir skuffelser for de som dro, og ensomhet og sykdom blant folket i Bjørnør Men det fantes også varme og medmenneskelighet.
2023: I år kalles oppsetningen «Bjørnørfolket – Landet av honning og aske». Samfunnet preges av ulykker fra fiske i åpen båt på åpent hav, og fattigdom og sult fører med seg mange dødsfall. Men midt i dette vokser et håp, om det lovede land. Lenge trodde man det var himmelen presten prekte om, men nå begynner man å forstå at Landet av Honning og aske er: Amerika. Så kommer noen også tilbake; det blir familiegjenforening – og en avsløring.
av ivar | jun 1, 2023
Maridalsspillet – en kjempestor gjeng! (Foto: Olav Helland)
Spill er ofte basert på tradisjon. Tradisjon er kvalitet; men kan utfordres av fornying. Slik det er gjort med Maridalsspillet utenfor Oslo. Maridalsspillet er i år 14. – 19. august, som Oslos mest tradisjonsrike historiske friluftspill. Det settes opp ved ruinene av Margaretakirken i Maridalen. Manuset «Svartedauen» av Carl Fredrik Engelstad er brukt til flest av alle oppsetningene siden starten i 1974 – 20 ganger. Og brukes stadig – igjen og igjen.
Kunstnerisk leder Mari Mehus forklarer: -Etter nedstengningen av landet under pandemien var det naturlig for oss å sette opp «Svartedauen» i 2022. Tematikken var treffende og gjenkjennelig, i all sin grusomhet. Men det at samfunnet nettopp har vært gjennom en pandemi selv er likevel bare én av grunnene til at forestillingen «Svartedauen» er så aktuell, og derfor endte våre tanker og vurderinger med å sette den opp igjen i år.
ETT SPILL – TRE KAMPER
I årets oppsetning av «Svartedauen» følger vi tre store kamper: Et pars kamp for den forbudte kjærligheten, bøndenes kamp mot øvrigheta og skatteinnkreverne – og den store kampen mot den usynlige fienden: Pesta. Under oppsetningen i fjor ga de kvinnene en sterkere posisjon enn i den originale historien, blant annet ved å la den mannlige hovedrollen bli til en kvinne. Å få en opprørsk og handlekraftig kvinne i tet viste seg å være et godt valg.
-Da premieren i 2022 var overstått, var jeg strålende fornøyd, sier Mari Melhus. -Jeg følte virkelig at forestillingen var helstøpt, at vi sammen hadde laget noe bra og noe viktig. Likevel min regi-kollega Henrik Bøe Larsen og jeg å evaluerte: Hva ville vi gjort annerledes om vi skulle satt opp «Svartedauen» igjen?
ALLTID MULIG MED FORNYING
-Vi begynte å skrive ned punkter: Mer utfordrende scenografi, skrive nye scener for å bli bedre kjent med noen av hovedkarakterene, stramme opp dialogen, forenkle det gammeldagse språket ytterligere, gjøre de kvinnelige karakterene enda sterkere på scenen, skrive flere sanger, gi forestillingen et musikalsk løft. Lista ble lang. Og lista ble også et svar til oss selv: Vi har fortsatt mye å tilføre til denne historien, vi har mange ideer som gjør at vi kan fornye oss. I «Svartedauen» bor det nok materiale til å romme en ny oppsetning. Også ble det altså slik, forteller Mari – som også gleder seg over nyskrevet musikk til årets oppsetning.
Steinar Amundsen var med som musiker i Maridalsspillet i fjor, og har i år latt seg inspirere av middelalderlivet i Maridalen. Det er nye toner og tekst som fremhever både kjærligheten og intrigene, livsgleden og livskampen, det blir både solo, duett og korsang.
FRIVILLIGHETEN TRENGER FOLK – BLI MED
Maridalsspillet er tuftet på frivillig engasjement og involvering av barn og voksne. Det består i engasjement innen scenekunst, men også alle praktiske oppgaver som skal utføres gjennom denne sterke lokale kulturbegivenheten. Så er erfaringen av årene med pandemirestriksjoner har hatt konsekvenser for frivilligheten.
Hos oss har rekruttering hittil i år, og også i fjor, gått greit. Vi måtte jo jobbe litt i fjor for å finne frivillige, men det var overraskende mange gamle travere fra Maridalsspillet som trappet opp og brettet opp ermene, sier Mari.
-Den beste måten å rekruttere på, etter min erfaring, er alltid å la de frivillige selv være ambassadører for spillet. De snakker med sine venner og bekjente om hvordan det er å være med på spel, og da får vi med oss mange nye ansikter. Det er veldig stas. Nesten halvparten av de som har meldt seg på foreløpig i år, er nye i Maridalsspillet. Det tror jeg har mest med å gjøre at de har hørt fra venner at det var givende å være med i fjor. Men vi har fortsatt plass til mange. Alle mellom 5-100 år er velkomne.
Mari kommer med en apell: – Vi starter opp for frivillige aktører med to workshops på forsommeren, 11. og 18. juni, og prøvene starter først 30. juli. Så påmeldingen er ikke avsluttet og vi ønsker alle nye og gamle teaterentusiaster velkomne.
FORELDRE BLIR REVET MED…
Som en av Norges mest tradisjonsrike teatergrupper av utendørs teaterproduksjoner ønsker Maridalsspillet å formidle en viktig del av norsk kulturarv til Oslo og omegn. Og i «Svartedauen» er kulturarven fylt med spenning, kjærlighet, dramatikk og vrinskende hester.
-Da er det kanskje ikke så uventet at folk melder seg til innsats?
-Det er en del foreldre som følger barna sine til Maridalsspillet, fordi barna skal være med som skuespillere. Noen ender fort opp med et kostyme og befinner seg midt i en dramatisk scene fra middelalderen. Ikke fordi de må, men fordi de blir smittet av gleden og entusiasmen vi har når vi lager spel sammen. Ofte er flere generasjoner inne samme familie representert på eller av scenen hos oss.
Det gjør meg ekstra glad for at vi kan være et teater hvor vi har plass til alle, på tvers av generasjoner, bakgrunn, erfaring og ståsted, slutter Mari.
VÆRE SYNLIG OG GI FOLK EN SJANSE
Produksjonsleder Audun Krüger følger opp: -Vi håper at så mange som mulig skal komme, og vi heier veldig på at familie og vennegjenger kan være med å skape nye tradisjoner sammen med et utrolig hyggelig samhold og aktivitet i Maridalen. Det er jo alltid spennende å koordinere en stor gruppe mennesker, men det er utrolig berikende å være med å skape noe sammen med så mange forskjellige mennesker fra så mange bakgrunner, mener Audun.
Han er også opptatt av å rekruttere, og oppsummerer:
-Vi gjør det vi kan med forskjellige medier til å jobbe med å rekke ut til så mange som vi kan. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å engasjere seg etter en pandemi, men nettopp da er det viktig at vi gjør oss synlige og gir muligheten for folk å prøve litt, samt være tilgjengelige for alle.
av ivar | mai 24, 2023
«Teater for alle» – tema for teaterkonferanse i september.(illustrasjonsbilde/Pixabay)
Teaterkonferansen 2023 «Teater for alle» arrangeres av Viken teaterråd, Norske historiske spel og Buskerud teater 2.-3.september på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. Arrangørene arbeider med programmet, som blir lagt ut før sommeren.
Nytt av året er at det er åtte medarrangører: Norsk Amatørteaterforbund, Norges Ungdomslag, Frilynt Norge, Vestlandske Teatersenter, Buskerud Teater, Norske Historiske Spel, Nettverk for regionale teaterråd og Viken Teaterråd. (PS. Norsk Amatørteaterforbund arrangerer også sine egne Teaterdager på Lillehammer for 27 gang – det skjer 15.-17. september 2023.)
Teaterkonferansen 2023 «Teater for alle» er tenkt for teaterlag, revylag, spel, barne- og ungdomsteater og andre former av teatergrupper eller deg som rett og slett bare vil høre mer om årets tema.
I tillegg til temaet «Teater for alle» jobbes det med å rekke innom støtteordninger i Kulturdirektoratet, aktuell kulturpolitikk for amatørteaterfeltet – og arbeidet i kulturfrivilligheten med psykisk Helse. Det blir fellessamtaler med salen etter foredragsrekker, slik at deltagerne kan være aktivt med å dele erfaringer og tanker. Vi er festmiddag på lørdagen, og mange fine samtaler i pausene underveis. Om du kommer fredag, kan det bli en tur innom et spel i omegn.
Det er gratis å delta på selve konferansen, men du eller laget ditt betaler for overnatting og reise. Konferansens foredrag er fra kl. 09:00 til kl. 16:00 på lørdag, og fra kl. 09:30 og frem til lunsj kl. 14:00 søndag.
Her er mulighet for påmelding: https://forms.office.com/e/qvCKe2kjE2
av ivar | mai 21, 2023
Mye folk med – og to hester… (Foto: Steinar Saghaug.)
Det er alltid hyggelig å ønske nye medlemmer – eller i dette tilfellet, «tidligere medlemmer» med i NATF-fellesskapet igjen. Teaterlagene som er i Norsk Amatørteaterforbund har litt forskjellig begrunnelse for å være med.
Hans Christian Apenes og Lars Bj. Kristofersen i Østensjø teaterselskap (ØTS) svarer dette:
-Vi valgte å bli med i NATF igjen etter koronapausen fordi det er viktig for oss å tilhøre et større amatørteatermiljø. Det er også viktig for oss å være forsikret, blant annet med tanke på at vi har med to-tre store hester i stykket og de kommer nær scenen og nesten inn blant publikum. Bjørnson og frue ankommer for eksempel scenen med hest, vogn og to kusker gjennom skogsområdet nær Sarabråten. Henrik Wergeland kommer også til Sarabråten med hest.
Les mer om Sarabråten og kjentfolket som var innom der i vår aktivitetskalender: OSLO: Endelig tid for «Spillet om Sarabråten» – Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)
Det handler altså om «Spillet om Sarabråten» – som skal spilles Østmarka lørdag 9. og søndag 10. september. Spillet – skrevet av Sigurd Senje – ble satt opp første gang i 1976, og er spilt på ruinene av Sarabråten med fra to til fem-seks års mellomrom – i alt 11 ganger. På rundt 1 1/2 time blir det presentert mer enn hundre års historie om dette spesielle stedet, som har dratt til seg «kjendiser», finfolk og fotfolk i fleng.
STIFTET FOR SPILLETS SKYLD
-Østensjø teaterselskap (ØTS) ble stiftet i 2019 for å få en egen organisering rundt «Spillet om Sarabråten». Tidligere var Østensjø kunstforening en viktig støttespiller for teaterstykket. Andre viktige støttespillere er Sarabråtens venner, Østmarkas venner og Østensjø historielag. Spillet ble sist satt opp og gjennomført i september 2018. Under koronaårene 2020-2022 hadde vi planer om å spille spillet igjen først i 2020, men fant snart ut at vi måtte droppe spillet dette året. Men også 2021 og 2022 forsvant for oss under koronaen fordi vi trenger et drøyt halvt års planlegging og øvelser, forteller de to informantene Hans Christian og Lars Bj.
MANGE MED – ALLE ALDRE
-Hvor mange er dere i gruppa nå – og hvilke aldersgrupper?
-Vi teller nå nær 50 medlemmer – i nesten alle aldersgrupper fra 8-9 år til godt over 70. Om lag 22 barn og unge i skolealder er med i spillet, og vi har også en god del unge voksne med i spillet.
-Hva er planene framover?
-Nå har vi startet øvelsene til årets spill. Så har vi i bakhodet at spillet ble satt opp første gang i 1976 med spillets forfatter Sigurd Senje og hans kone, Katrine Senje. som viktig støttespillere. Vi har dermed jubileumsår i 2026, da blir spillet 50 år. Det må jo sikkert markeres.
Vi tenker å sette opp «Spillet om Sarabråten» annet hvert år framover. I mellomår tenker vi å spille andre stykker og kurse oss for videre spennende amatørteaterarbeid – gjerne eventuelt i samarbeid med andre amatørteatergrupper på Østlandet, slutter Hans Christian Apenes (kong Oscar II i stykket) og Lars Bj. Kristofersen (Bjørnstjerne Bjørnson i stykket).
Velkommen i fellesskapet.
