av ivar | aug 23, 2021
Foto: Pixabay
Norsk Amatørteaterforbund ønsker lykke til til alle skolelever som akkurat i disse dager begynner igjen – og har drama, teater eller revy på timeplanen.
Vi vet jo at teater er et mye brukt virkemiddel i skolen allerede fra første klasse. Barn elsker å være hoppende kaniner eller trær i vinden(?). Det er moro! Eller kanskje de får utforsket og formidlet fortellinger fra ulike kulturer og epoker. (Slik det er angitt som et læringsmål) Da blir det mer alvor…
VIDEREGÅENDE TEATERMORO!
Det å leke/spille «noen andre/noe annet» skaper entusiasme, og for noen fortsetter teaterinteressen til og med til videregående. Nettsiden dramaogteater.no forteller at det er 28 videregående skoler i Norge – fra Alta i nord til Vågsbygd i sør – som gir tilbud innen musikk, dans, drama. Utdanningsdirektoratets tellinger vider at det på landsplan er mellom 6000 og 7000 elever som har gått disse linjene årlige i siste årene.
Men teater står ikke alltid på timeplanen. For eksempel spilles det russerevyer over en lav sko uavhengig av hvilke linjer skolen har. Vi må nevne Elvebakkenrevyen på Grünerløkka i Oslo, der NATFs Espen Kvernberg skal ha sin del av æren for gode resultater. Revyen er blant de aller mest populære og anerkjente i Oslo. Den ble først satt opp i 2002, og har siden 2007 bare fått fem eller seks øyne på terningen av Aftenpostens anmeldere, hvorav 11 av disse 14 revyene siden 2007 fikk terningkast 6.
FOLKEHØGSKOLER MED LEDIG PLASS!
Mange av folkehøgskolene våre har også dramatilbud. Folkehøgskolene i Norge har totalt 52 linjer innen musikk, scene og teater. (NB! Det er fortsatt ledige plasser på noen av linjene – gå inn på folkehøgskole.no!) Her er det det vel vanskelig å komme utenom Romerike Folkehøgskole, Teaterlinjen der har vært et begrep innen norsk teater- og musikkliv i over 50 år. Her har mange fått muligheten til å utvikle seg som menneske – og skuespiller.
Skolens ambisjon er at teaterelevene skal få prøve ut mest mulig. Motiverte og dedikerte elever får mye igjen; dette er et seriøst, morsomt og personlig utviklende år i nært samarbeid med andre.
Så har vi ikke nevnt utdanningen på enda høyere nivå – men stopper her. Amatørteaterbevegelsen i Norge har mye å takke det offentlige og private skolevesen for. Mange lærere og mange elever har funnet vegen til scena via klasserommet. Ha et god skoleår!
av ivar | aug 19, 2021
Sara Birgitte Øfsti
Det heter seg at teater blir skapt på scenen. I fortellerteateret skapes handlingen i inni hodet på den enkelte publikummer. Spennende? På Teaterdagene 17. – 19. september kan du lære teknikkene som hjelper deg å bli en god forteller.
Norsk Amatørteaterforbund er stolte av å ha fått Sara Birgitte Øfsti som kursleder. Hun har gjennom mer enn 20 års praksis i fortellerfeltet opparbeidet seg kunnskap, kompetanse og bevissthet om scenisk fortellerkunst. Hennes erfaring kan bli din kunnskap! Hvis du ikke har meldt deg på, bør du benytte anledningen her: Fortellerteater – Teaterdagene 2021 | Program
FORTELLINGER ER VIKTIGE
Fortellinger er viktige i vårt liv. De gir oss sammenhenger og forståelse. «Uten fortellingen blir livet bare en mengde meningsløse situasjoner som skjer. Fortellingen handler alltid om enkeltindividet og sier derfor noe om enkeltmenneskets skjebne innenfor de store strukturene og systemene.» skriver Sara Birgitte Øfsti på sin hjemmeside – og spør: Hvilke fortellinger velger vi å fortelle og hvilke velger vi å ikke fortelle?
Hver tid har sine fortellere (Snorre Sturlason, Per Aabel, Are Kalvø og…) og vi jo fortellere alle sammen. Dog ikke alltid like gode. Nå kan du bli bedre! Under kurset på Teaterdagene vil du lære om fortellerteater, fortellerteknikk og det å finne sin egen fortellerstemme.
FORTELLEREN ER VIKTIG
I fortellerteater utspiller handlingen seg i publikums fantasi. Det gir oss et grensesprengende stort rom for nettopp fantasi, humor, dramatikk og mystikk.
Fortellere står ofte alene i møte med publikum og må bruker hele seg; stemme, blikk, gester, lyder, bein og armer. Hvordan skaper vi bilder i hodet på publikum slik at fortellingen griper tak i dem og trollbinder fra start til slutt? En god forteller har stor påvirkningskraft og gjennom kursdagene vil vi også diskutere relasjonen mellom forteller og publikum, og estisk bevissthet om fortellerrollen.
FORTELLER, FORMIDLER OG FORSKER i 20 ÅR
Sara Birgitte Øfsti er utøvende scenekunstner i FortellerLab Oslo, forteller, formidler og førstelektor på OsloMet. Gjennom ulike forestillinger i Den kulturelle skolesekken forteller hun årlig for tusenvis av barn og unge. I fortellersamarbeidet FortellerLab Oslo har hun utforsket og undersøkt fortelling som eget kunstfelt. Hun er også førstelektor og prosjektleder på OsloMet, med estetiske læringsmetoder og skolers bruk av kunst og kultur, som hovedfelt.
av ivar | aug 17, 2021
Morten Rudå
Han har erfaring fra Broadway og Nordland (bare for å vise spennet!), fra nasjonale scener og lokale, fra drama, komedier og musikaler, fra film og TV. Morten Rudå er et fyrverkeri av en skuespiller og teaterpedagog.
Og 17.-19. september holder han kurs på Teaterdagene på Lillehammer. Har du ikke meldt deg på allerede, gjør det nå! Er du opptatt av å snakke naturlig på scene eller i film er dette kurset helt klart for deg!
MER SPONTAN OG KJAPPERE REAKSJON
Oppskriften på å snakke mer naturlig (det høres nok enklere ut enn det er):
- Lær hvordan du kan slippe deg løs, følge dine impulser, og begynn å leve her og nå i øyeblikket!
- Finn dine egne unike følelsesmessige triggere, og lær å få tilgang til hele spekteret av emosjonelle tilstander og følelser.
- Lær deg å reagere oppriktig og spontant på motspillers atferd fra øyeblikk til øyeblikk.
Det heter Sanford Meisner-teknikken, og har hjulpet skuespillere over hele verden! Så hvorfor ikke også deg? Kurset egner seg både for erfarne og ferske skuespillere.
DIN ALLSIDIGE KURSHOLDER
Ble du nysgjerrig? Her er mer om kursholder Morten Rudå:
- Var med å starte Great Garlic Girls i 1981
- Utdannet skuespiller ved The American Academy of Dramatic Arts i New York i 1995 (og utdannet teaterpedagog ved Kunsthøgskolen i 2007).
- Var engasjert ved New York Performance Alliance på West Broadway og spilte i blant annet Oscar og La Cage aux Folles.
- I Norge har han vært engasjert ved Hedmark Teater (Teater Innlandet), Nordland Teater, Nord-Trøndelag Teater(Turnéteatret i Trøndelag), Trondheim Opera, Haugesund Teater, Riksteatret og ved Oslo Nye Teater. Rollene er utallige.
- Har også hatt roller i flere norske spillefilmer, blant annet i Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet(2008), Sebastians Verden (2010) og Mørke sjeler (2010.)
- Har også spilt i kortfilm-formatet.
- Var også med i den amerikanske indiefilmen The Will.
- Har også fått flere priser for sitt arbeid med film.
- Og er med i TV-serien Neste Sommer.
- Har siden 2007 undervist på Khio og har også undervist på Norges dansehøyskole, Treider via Bårdarakademiet, Musikkteaterhøyskolen og MOTIO i Tvedestrand.
Kommer du for å lære av han?
av ivar | aug 17, 2021
Lydbord
Er akustikken dårlig? Slarker lydanlegget? Kjapp på og søk midler hos «Kulturrom» før 1. september. De har igjen om lag 17 millioner kroner til fordeling.
«Kulturrom» skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. I vår fikk de inn 283 søknader og de forventer at det kommer inn i overkant av 200 søknader til denne søknadsfristen også. Du kan lese mer om «Kulturrom» og søknadsrutiner her: Søknadsfrist 1. september: Alt dere trenger å vite – Kulturrom
TEKNISK UTSTYR
Dere kan søke om støtte til teknisk utstyr – altså det grunnleggende utstyret som trengs til øvingslokaler og fremføringsarenaer. Det finnes tre ulike tilskuddsområder:
- Øvingsutstyr
- Fremføringsutstyr
- Teknisk vedlikehold
BYGG OG UTBEDRING AV KULTURROM
Dere kan også søke Kulturrom om å bygge eller utbedre øvingsrom eller fremføringslokaler. De skiller mellom enkle romakustiske tiltak og større akustiske utbedringer fordi det er stor forskjell i krav til dokumentasjon og søknadssum. Dere kan søke om tilskudd til å få utført en akustisk forprosjektrapport tidlig i prosessen og så søke om å bygge eller gjøre større akustiske utbedringer med rapporten som grunnlag.
Her finnes det tre ulike tilskuddsområder:
- Akustisk forprosjektrapport
- Enkle romakustiske tiltak
- Bygg og større akustiske utbedringer
Les, lær og søk! Amatørteateret har en framtid både utendørs og innendørs og trenger gode kulturrom!
av ivar | aug 6, 2021
Kanskje dette kan kalles «kvinner på boplassen»-kohorten? Humøret er på plass!
Lag skuespillerkohorter, pass på avstanden, sørg for personlig spisebestikk, tenk på reserver til roller og oppgaver – dette er noen av erfaringene om «skuespilleri i koronaens tid» som kan hentes fra Marit Sverresson, leder i Bronsebukkenes Venner. 11. august spiller de igjen.
FORNUFTIG VALG I 2020 – TRODDE PÅ 2021 – MEN SÅ FOR SEG 2022
Marit Sverresson, leder i Bronsebukkenes Venner, loser oss gjennom ned- og oppturer: – Vi har hatt som mål å sette opp Bronsebukkene på Hadeland Folkemuseum annet hvert år. Vi hadde produksjon i 2018 og konkrete planer om ny oppsetting i august 2020. Fire måneder før valgte vi å avlyse, og alle jobber ble satt på pause. Slik sommeren 2020 ble, var vi glade for dette valget. Men da vi avlyste, var vi klare på at vi ville prøve på nytt i august 2021.
-For da trodde dere – som vi alle – at verden ville ha normalisert seg?
-Ja, vi trodde det. Lite visste vi at pandemien – og smittevernbehov – skulle bli så omfattende og langvarig.
-Hvordan har da de siste månedene vært?
-Det har vært en spennende og vanskelig tid, med stor usikkerhet for hvordan sommeren ville bli, og om vi i det hele tatt skulle satse på en produksjon i august, sier Marit.
SMITTEVERNTILTAK FOR AKTØRER OG PUBLIKUM
-Vennelaget og produksjonsapparatet har vært i jevnlig dialog om utviklingen, men likevel jobbet med forberedelser av produksjonen hele veien – uten egentlig å vite.
-Det var mange ukjente faktorer i framtida?
-Det har vært krevende; hvilke smitteverntiltak måtte vi ta høyde for, både innenfor produksjonsapparatet og for publikum? Hvor mange publikum ville vi få lov til å satse på – og økonomien knyttet til det. Vi valgte å bygge ut tribunene for å kunne plassere publikum mer spredt, samt budsjettere for et mindre antall publikum på hver forestilling. Vi valgte samtidig ikke å utvide antall forestillinger på fem.
-Hvordan stilte amatørskuespillerne seg?
-Da vi gikk ut med forespørsler til amatørskuespillerne i mars-april om de ville være med, var vi tydelige på at vi ville være nøye med smittevern, at noe av øvelsene skulle gå digitalt, og at vi kunne risikere å måtte avbryte prosessen hvis pandemien forverret seg eller vi fikk smitteutbrudd i truppen, forteller Marit.
HVIS PROBLEMER I 2021 – GOD ØVELSE FOR 2022
Marit Sverresson legger til: -Uansett hvordan det kom til å gå ville øvelsene være en god oppvarmer og vedlikeholder for eventuell utsettelse til 2022. Vi opplevde at mange av skuespillerne syntes det var vanskelig å forplikte seg. Kanskje opplevdes det som skummelt å utsette seg for mange nærkontakter, være den som smittet de andre og satte kjepper i hjulene for produksjonen, eller som vanskelig å legge ned så mye jobb uten å vite om vi fikk kjørt forestillinger til slutt. Gud skje lov var det nok folk som til slutt ønsket å være med – også en del nye – slik at vi så vi hadde muligheter til å gå for produksjon.
-Hva gjorde dere, rent konkret?
–Når det gjaldt skuespillernes smittevern, la vi opp til kohorter innenfor skuespillergruppene, slik at de samme skuespillerne forholdt seg til hverandre gjennom stykket. I regi, koreografi og scenekamp, var det da de samme skuespillerne som var i fysisk nærhet til hverandre. Vi var bevisste på at alle bare var i kontakt med egne rekvisitter, uten å bytte på disse. Ellers holdt vi god avstand utenfor scenen, og hadde eget spiseutstyr, samt ble servert maten i pauser. Vi la også opp til understudies på alle større roller, og hadde planer for hvordan vi kunne løse eventuelle frafall på alle sentrale oppgaver i hele produksjonsapparatet.
-Og nå er dere klare til å spille?
–Vi har nå øvd sammen i halvannen uke og har i dag èn uke til premiere. Folk er flinke til å holde avstand og humøret oppe. God stemning og stå på-vilje over hele linja – ingen smittede så langt. Billettene selges jevnt og trutt, men med økende smittetall i regionen, er vi fortsatt spente inn mot forestillingene neste uke. Men vi krysser fingrene for at alt skal gå bra.
Det ønsket deler vi.
– og legger til litt folkeopplysning til slutt:
- BRONSEALDEREN: Innholdet i utemusikkteateret Bronsebukkene også har en historie til bronsealderen i Norge, som varte i perioden fra ca. 1700 f.Kr. – 500 f.Kr.
- VERDENS FØRSTE PANDEMI skjedde 430 f.Kr. i Athen under Peloponneskrigen. Etter at sykdommen gikk gjennom Libya, Etiopia og Egypt, krysset den også murene rundt Athen da spartanerne beleiret byen.
av ivar | aug 3, 2021
Vinner av Frivillighetsprisen 2013 sammen med kulturministeren. F.v.: Petter Bjartnes fra Spelet, kulturminister Thorhild Widvey og Leif Johannes Sagen fra Spelet. (Regjeringen.no)
Nå må du komme med ditt forslag til Frivillighetsprisen 2021! Sist noen fra det mangfoldige amatørteater-Norge fikk prisen, var i 2013 da «Spelet om heilag Olav» fikk prisen.
FRIVILLIGHETSPRISEN
Det er Frivillighet Norge, Kulturdepartementet og Norsk Tipping som deler ut den nasjonale Frivillighetsprisen og 50.000 kroner til noen som har utmerket seg med sin frivillige innsats. Men forslaget på kandidater der det DU og DIN organisasjons som skal komme med. Fristen er 15. september!
Frivillighetsprisen deles ut til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for samfunnet rundt seg, og velges blant nominasjoner fra befolkningen. Nominer din kandidat på frivillighetensdag.no. Prisen deles ut den 5. desember og vinneren mottar 50.000 kr fra Norsk Tipping til et ideelt formål.
FRIVILLIGHETSPRISEN «ÅRETS NYKOMMER»
Frivillighet Norge er også opptatt av å få nye grupper inn i frivilligheten. For femte år på rad deler Frivillighet Norge «Årets nykommer» i frivilligheten. Nominasjonsfrist for prisen er også her 15. september. Prisen skal inspirere flere til å finne veien inn i organisasjonene og få føle på gleden av det frivillige felleskapet og å spille en viktig rolle i andres liv. Nominer din kandidat på frivillighetensdag.no
BØHRREPRIS TIL TEATERDAGENE
Så tar vi – i all beskjedenhet med – at du også kan foreslå kandidater til årets Bøhrrepris – altså noen om har utmerket seg i amatørteater-Norge – som deler ut 17. september. Les mer her: Ildsjel etterlyses: Hvem blir årets Bøhrre? | Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)
av ivar | jul 26, 2021
Teatersport – litt hit og dit…
Nå mobiliseres i nord! Nord-Norgesmesterskap i teatersport skal arrangeres igjen, lover Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS). Vinnerne i landsdelen havner i de avsluttende, nasjonale finalerundene som arrangeres under Teaterdagene på Lillehammer 17.-19. september.
NORD-NORGESMESTERSKAP 4. SEPTEMBER
HATS arrangerer Nord-Norgesmesterskap i Teatersport lørdag 4. september i Tromsø, under forutsetning av at det blir nok påmeldte lag, og at de får lov til å samles mange i samme rom (Covid19). Et lag må bestå av minst 3 og maksimalt 4 personer. I forkant av selve Nord-Norgesmesterskapet (lørdag), arrangeres et enkelt kurs med gjennomgang av regler dagen før, fredag kveld 3. september.
Norsk Amatørtaterforbund har for øvrig som ambisjon å arrangere slike regler med bl.a. regelgjennomgang seks steder i Norge. Les mer her: NATF satser på teatersport
HATS FRISTER MED EN MORSOM HELG
HATS inviterer bredt, for det er prestisje å henge med helt til norgesfinalen. De skriver: Du som driver med revy, teater eller bare elsker å stå på scenen, bli med på ei helg med erfaringsutveksling og vennskapelig konkurranse. Les mer om NNM her: https://hats.no/kurs/nnm-i-teatersport
Har du vært borti improvisasjonsteater (impro) eller bare elsker teaterleker, og tenker det kunne vært gøy å melde seg på? Samle sammen et lag og gjør det!! Lurer du på noe vedrørende NNM? Ta kontakt med HATS på 94813460
