av ivar | jul 13, 2021
Stadig flere NATF-lag «ruller nå ut» sine forestillinger. Det gjelder også de store oppsetningene, som norgespremieren på «Kristina frå Duvemåla» med Bømlo Teater 4. august. -Det er hektisk, men veldig kjekt, sier daglig leder Øystein Kausrud i Bømlo Teater.
Det er mye spesielt med denne forestillingen:
- Det er intet mindre enn Abba-duoen Björn Ulvaeus og Benny Andersson som sammen med Lars Rudolfsson har skrevet denne «mastodont av en musikal» (sitat Björn Ulvaeus).
- Ensemblet består totalt av 70 aktører og et orkester på hele 23 musikere.
- Hele 12 av rollene er besatt med profesjonelle aktører.
- -Jeg håper dere vil elska Kristina like mye som meg, skriver Abba-Ulvaeus i en hilsen på Bømlo Teaters nettside.
«STORT FORMAT» MED MANGE PROFESJONELLE
– Vi er veldig glade for å være i gang igjen med produksjoner i en utfordrende tid for oss alle. Det å kunne tilby scenekunst i et stort format igjen er godt. Det har lenge vært en drøm for oss å få gjøre nettopp «Kristina frå Duvemåla», og få norgespremieren i tillegg er stort, sier Øystein Kausrud
Musikalen bygger på Vilhelm Mobergs utvandrarepos og skildrer livet til Kristina fra Småland i Sverige på midten av 1800-talet. Det er et nådelaust liv for fattige bønder, og sammen med barna og sitt livs kjærlighet, Karl-Oskar sel de garden og emigrerer til USA. Historia om Kristina er en hyllest til de som forlot det kjente og kjære, gjorde den farefulle reisa over havet og laget seg et nytt liv i et ukjent land.
-Har du merket ekstra utfordringer i år – med usikkerheten som kanskje har gjort at profesjonelle ikke ville binde seg umiddelbart?
– Vi har ikke opplevd noe problemer med å få profesjonelle aktører i denne produksjon. Cirka 500 søkte på de 12 profesjonelle rollene, og vi har fått et fantastisk cast med Christine Guldbrandsen (Kristina), André Søfteland (Karl Oskar), Marieke Wang (Ulrika), Anders Gjønnes (Robert), Espen Hana (Danjel) Sigmund Njøs Hovind (Jackson) og Britt-Synnøve Johansen (Fina-Kajsa).
«STORT FORMAT» MED STOR ARENA
Dette er altså en sterk historie som passer perfekt for Bømlo, vestlandet og Moster Amfi, skriver arrangøren på sine nettsider. Moster Amfi er en arena med plass til 1050, men på grunn av gjeldende regler kan de bare selge 400 billetter nå.
-Hva tror du om publikum, og hva vil koronaregler gjøre med publikumsinteressen og dermed økonomi?
– Vi ser at billettsalget går jevnt og trutt, men merker at folk fremdeles sitter litt på gjerdet. På grunn av restriksjoner kan vi kun selge ca 50 prosent av billettene. Vi er prisgitt å få stimuleringsmidler fra Lotteri og stiftelsestilsynet, og må søke på denne så fort vi har resultat i august.
Vi tar smittevern på alvor og tester våre aktører og vårt produksjonsapparat jevnlig, og har benyttet oss av tilbudet gjennom amatørteaterforbundet. Dette er en stor ekstrakostnad vi også skal søke midler til, sier Øystein Kausrud.
Så er det bare å telle ned mot premieren, og så speide etter en spesiell publikummer. For som Björn Ulvaeus skriver i sin hilsen: «Om Korona-reglene tillater det, skal jeg forsøke å komme å se.»
NATF.no har tidligere skrevet om
Barneteater starter opp igjen: Seks unge rett før teppet går opp | Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)
Spelene starter opp igjen: Spelene i gang igjen: møt Kristins mor | Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)
av ivar | jul 9, 2021
FRA NM i Teatersport i 2013… (Foto: Ivar Ødegaard)
Aktiviteten i Teatersport™ og improvisasjonsmiljøet – altså teater uten manus der deltagerne improviserer etter bestemte regler – har hatt stor nedgang på grunn av koronatiltakene. Nå skal tas et krafttak!
Norsk Amatørteaterforbund (NATF) ønsker å stimulere Teatersport™ miljøene i Norge, slik at de kan komme i gang igjen etter pandemien. Det gjøres med å arrangere seks regionale samlinger i løpet av august. Her vil profesjonelle instruktører opplæring i de opprinnelige Teatersport™ formatene for å sette i gang aktiviteten i lagene igjen.
UMULIG UTEN FYSISK PUBLIKUM
Teatersport™ og improvisert teater er en underholdende teaterform hvor samspillet mellom sal og scene er det avgjørende. Dette er umulig å få til digitalt! I Norge arrangeres for øvrig NM i Teatersport hvert år under Teaterdagene på Lillehammer. NM i Teatersport har blitt arrangert for amatører siden 1999. Det er mange grunner til at NATF retter tiltak mot akkurat disse miljøene:
- De er utbredt i studentmiljøene og gjør unge kjent med teater
- De bringer flere gutter inn i teatermiljøet
- Det er en inkluderende teaterform for mennesker i alle aldre og samfunnslag
BROSJYRE PÅ NORSK + PROFESJONELL HJELP
Etter innspill fra ITI (International Theatre sports Institute) har NATF denne våren oversatt den internasjonale Teatersport™ brosjyren til norsk. Gjennom dette arbeidet erfarte NATF at det er stort behov for å oppfriske de opprinnelige Teatersport™ formatene.
Emil H. Husby, som er profesjonell improvisatør og styremedlem i NATF, har laget en plan for hvordan organisasjonen kan nå ut til de lagene som ønsker å drive med improvisert teater og Teatersport™. NATF vil derfor arrangerer seks regionale samlinger fordelt over hele landet: Sør-Norge, Midt-Norge, Østlandet, Vestlandet, Nordland og Innlandet.
NATF tar kontakt med teater og improvisasjonsmiljøer i de forskjellige regionene for at de kan arrangerer åpne samlinger på sitt hjemsted – og NATF dekker kostnadene. Studieforbundet kultur og tradisjon har støttet NATF med 120.000 kroner til opplegget.
av ivar | jul 7, 2021
Foto: Pixabay
12 skriveglade ungdommer inviteres nå til en spesiell opplevelse. Ved hjelp av en profesjonell dramatiker skal de lage et teatermanus. Alt skjer under Teaterdagene på Lillehammer 17.-19. september. Innlandet fylkeskommune bidrar med 30.000 kroner til prosjektet.
Manuskriptet vil inngå i et større prosjekt som skal gi flere nyskrevne teaterstykker for barn og unge i Norge, Sverige og Finland.
NATF har det siste halvannet året fått mange henvendelser om frafall av medlemmer, bekymringer om at barn og unge har mistet fritidsaktiviteten sin, hva slags aktivitet som er mulig å gjennomføre både digitalt og i mindre grupper innenfor gjeldende smittevernregler og hvordan komme i gang igjen med aktivitet.
Dette kan være tema for den nye dramatikken. De 12 inviteres til å belyse utfordringen de har stått i under koronapandemien og vil dermed også hjelpe barn og unge til å sette ord på situasjonen de har vært i, og hvordan deres hverdag har blitt påvirket.
Under Teaterdagene inviteres barn og unge fra Innlandet til et kurs i improvisert teater som del av prosessen. Påmeldingsfristen er satt til 1. september.
PROSJEKTET:
- Amatørteaterorganisasjonene Norsk Amatørteaterforbund (NATF), Frilynt, Noregs Ungdomslag og manusbanken Dramas har blitt enige om å få til flere scenetekster for barn og unge.
- Prosjektet er organisert ved at dramatiker i Norge, Sverige og Finland skal skrive tekstene i samarbeid med barn og unge.
- Det skal lages fire scenetekster fra Norge. Hver av organisasjonene som står bak er ansvarlig for en tekst.
- Scenetekstene skal oversettes for å settes opp av barn og unge i flere land.
- Det skal lages en metodebok som viser hvordan tekstene blir laget.
- Utvalgte grupper vil vise noen at tekstene på en konferanse i Helsingfors i Finland senere.
- NATF skal stå for en av tekstene, og inviterer Innlandets unge til samarbeid.
- NATF vil dekke opphold for 12 ungdommer fra hele Innlandet under Teaterdagene på Lillehammer 17.-19. september og legge til rette for reisen og oppholdet. Ved siden av vil de 12 kunne være med på andre deler av Teaterdagene.
- NATF har inngått kontrakt med en profesjonell dramatiker som er ansvarlig for prosessen og vil skrive selve teksten – altså selve resultatet.
- Innlandet fylkeskommune støtter prosjektet med 30.000 kroner.
av ivar | jul 2, 2021
Aud Hove som Ragnfrid, Kristin Lavransdatters mor. (Foto: Yury Rogachev )
Hun har hodet fullt dag og kveld som heltidsansatt politiker; fylkesvaraordfører – i det store fylket Innlandet. -For to år siden måtte jeg være «Prinsesse Kanikke», sier Aud Hove. Tida strakk ikke til for engasjement i Kristinspelet på Sel. Men slik ble det ikke i år.
Som et av de første spelene i Norge har Kristinspelet i Sel i Gudbrandsdalen igjen samlet publikum etter koronaåret 2020. I tunet på «filmgarden» Jørundgard ble historien om Kristin og Erlend spilt nå i juni. Og som Kristin Lavrandsdatters mor Ragnfrid; Aud Hove.
TEATER GIR OVERSKUDD OG ENERGI
For hun som for all del ikke vil være «Prinsesse Vilikke», men trodde hun måtte være «Prinsesse Kanikke» ble intet mindre enn husfrue på Jørundgard igjen i år. Sykdomsforfall gjorde at hun ble spurt om hun kunne ta rollen, engasjement gjorde at hun sa ja. (Og dessuten foregår jo en del møter i fylkeskommunen på nettet. Dermed utgår de lange reisene.)
-Å spille teater i lag med andre gir langt mer energi enn det tapper meg, sier hun. -Her møter jeg folk fra alle samfunnslag, i alle aldre, og selv om de fleste medvirkende er fra Sel, er det også med folk fra hele Nord-Gudbrandsdal. En fantastisk gjeng. Og det fantastiske; alle jobber mot felles mål; en best mulig forestilling, sier Aud, som også har gjort en erfaring både som fylkespolitiker og som «vikarierende Stortingsrepresentant»: -Både i teater og når det holder politiske møter er det greit å se de du snakker til i virkeligheten, og ser responsen deres, sier hun.
Også en topp-politiker kan bli lei teams og skype og hva det heter alt sammen.
-Hvordan kom du med i Kristinspelet?
-Da må vi tilbake til tusenårsskiftet først. I Vågå hadde de da et kulturprosjekt; en slags revy om Vågås historie i 2000 år. Så kjenner vi jo hverandre her i Norddalen, og jeg ble invitert med selv om jeg ikke er vagvær. Forestillingen ble tatt opp på video, noen som jobber med Kristinspelet så den og ville ha meg på audition. Slik fikk jeg min første rolle her, i 2002, som Eline Ormsdatter.
-Og hvordan ble opplevelsen?
-Helt utrolig. Jeg lærte fantastisk mye. Profesjonelle skuespillere som Eir Inderhaug (Kristin), Lasse Kolsrud (Erlend) og Hildegunn Eggen (Moster Åshild) var inkluderende, ga av seg sjøl og ga gode råd. Dette var en uvurderlig erfaring. Det gir en mestringsfølelse når vi får til samspillet; og det sosiale i gruppa er også viktig.
-Du mangler ikke arbeid å bruke tid på, men er likevel med her. Ildsjelene er viktige?
-Ildsjelene er veldig viktige. Og fornyelse er viktig. Her møter jeg igjen ungdom jeg hadde som lærer på skolen og ungdom som var med i Kristinspelet som dansere for mange, mange år siden. Marie Nikazm Bakken, som nå har regi, Maja Bekken, produsent, og Julianne Morken, som er inspisient. Alle tre har vært med som dansere tidligere. Anna Øihusom er rekvisitør og Andrine Pedersen Sandvær er produksjonsassistent. Så har vi Sveinung Næprud som har vært med i mange år som nå spiller rollen som Simon Darre. Nå har de tatt tak og er aktivt med ikke bare for å få til denne forestillingen, men også som bidragsytere i kulturlivet i Norddalen og ellers. Jeg tror Kristinspelet har hjulpet dem på vegen.
AMATØRTEATERET – IKKE DE SOM ROER HØYEST
Aud Hove (Sp) fra Skjåk har vært i kommunepolitikken, i fylkespolitikken og også vararepresentant til Stortinget. Det mangler altså ikke politisk erfaring, så vi tar farvel med husfruen på Jørundgard og utfordrer politikeren Aud.
-Under pandemien har vi hørt mye om hvordan idretten lider. Når vi har hørt om kulturlivets utfordringer, har det ofte vært de profesjonelle som har fått oppmerksomhet. Har bredden i frivilligheten blitt glemt?
-Bredden i det frivilligheten bidrar med er underkommunisert. Amatørteater er et eksempel på dette, for i et samfunnsperspektiv er jo det kjempeviktig. Det du får med av opplevelser, holdninger og kunnskap når du spiller teater, er noe du får med deg resten av livet.
Jeg skal medgi at idretten tar stor plass i den offentlige debatten, noe som kanskje ikke er så rart. Men ikke alle passer inn på idrettsbanen, og amatørteateret er et alternativ for mange.
Frivilligheten er viktig; men det kan jo synes som om de som roper høyest, også er de som får mest!
av ivar | jun 29, 2021
27 prosent av «driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater» i 2021 går til NATF. Generalsekretær Helen Hansen er glad for hver krone og ønsker ikke mer på bekostning av andre. -Men totalsummen må økes, mener hun.
-Organisasjonene har vært viktige under koronaen – hvor det har vært stilt hundrevis av spørsmål om «hva nå» fra enkeltpersoner og grupper, og vi blir ikke mindre viktige nå amatørteateret i Norge nå «restarter» for fullt, sier Helen.
-Nå trengs som aldri før «ildsjeler» og et bakkemannskap som ser lenger enn neste oppsetning. Noen grupper har ildsjeler som står på år etter år, i andre mangler kontinuiteten. De landsdekkende organisasjonene bidrar til kontinuitet, til stabilitet og til vekst. Derfor er alle organisasjonene viktig, sier hun.
SLIK ER ÅRETS PENGER FORDELT
Norsk Amatørteaterforbund får altså 1.530.000 kr fra staten i driftsstøtte for inneværende år. I potten «driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater» går det fram at Norsk Kulturråd har delt ut 5.652.397 kroner for i år. Fordelingen er slik:
FRILYNT NORGE – bevilget 1 982 954 kr.
KFUK-KFUM NORGE – bevilget 200 000 kr.
NETTVERK FOR REGIONALE TEATERRÅD – bevilget 150 000 kr.
NOREGS UNGDOMSLAG – bevilget 821 954 kr
NORSK AMATØRTEATERFORBUND – bevilget 1 530 000 kr.
NORSKE HISTORISKE SPEL – bevilget 702 183 kr
RAVN – bevilget 65 000 kr
REIS DEG KOMIKER KLUBB – bevilget 200 000 kr.
SCENEFOLK – bevilget 306 000 kr.
A-LARM BRUKER OG PÅRØRENDE ORGANISASJON AVD VEST AGDER – avslått
REVYFESTIVALER I NORGE – avslått
ØNSKER STATEN I RYGGEN
Fem organisasjoner har nå bedt om dialog for mer penger og større forutsigbarhet. Dette er Norsk Amatørteaterforbund, Frilynt Norge, Noregs Ungdomslag, Norske historiske spel og Nettverk for regionale teaterråd. De fem er de nasjonale organisasjonene som får driftstilskudd fra staten for å stimulere lag og grupper til å drive med amatørteater.
Siden paraplyorganisasjonen Norsk Teaterråd, fikk mistillit i departementet i 2014 da en konsulentrapport konkluderte med at organisasjonen ikke hadde kontroll på økonomien, har ordningen med driftsstøtte ligget under forskjellige forvaltere. Dette har gitt uforutsigbarhet og treghet, noe som gir organisasjonene store utfordringer.
Nå er det altså Norsk Kulturråd som formidler pengene – og det er dit organisasjonene har rettet sin forespørsel.
av ivar | jun 29, 2021
Denne historien handler om Lars Joshua, Marthine, Isak, Susanne – og flere. Vi forteller historien om «Kulturhjerte» med ordene til Janne Aasebø Johnsen, forfatter (og styreleder i NATF, for øvrig).
Men før Jannes ord; litt bakgrunn. «Kulturhjerte» er – ifølge dem selv – en møteplass og læringsarena for lillehamringer fra hele verden. Et sted hvor alle skal føle at de hører til, og at de blir hørt. Et sted hvor barn og unge kan dele sine historier, sitt talent, sitt språk, og sin kultur. For «Kulturhjerte» er teater et virkemiddel. Det toppet det seg under årets Litteraturfestival på Lillehammer.
(Red. anm: Etter minimal aktivitet i halvannet år, skal vi nå sammen «restarte» amatørteateret i Norge. NATF vil vise hvor viktig denne delen av frivilligheten er. I sommer presenterer vi intervjuer og meninger om hva amatørteateret gir. For de fleste er det «bare» en hobby – mest til hygge og litt nytte. For andre langt mer.)
«KULTURHJERTE» MED TEATER MOT UTENFORSKAP
Den nasjonale litteraturkonferansen «restartet» i mai. Ungdomsprogrammet deres er omfattende og allsidig. Og det var her «Kulturhjerte» med ungdommer fra 14 land kom med. I forestillingen «Ut av mørket» deltok 25 barn og unge. Flere profesjonelle kunstnere jobbet sammen med de unge i utviklingen av manus og forestilling. Tema: utenforskap; en historie om skolen som ikke aksepterer elevene for den de er, om jenta som bli mobbet for sin seksuelle legning, og om han som heller vil danse enn spille fotball og om hun som ikke ha norsk som morsmål. For noen var det deres eget liv som ble spilt.
TEPPET GÅR OPP…
Så til forestillingen. Teppet går opp for Janne Aasebø Johnsens ord.
Vi står der.
Sammen på sidescenen.
Vi hører stemmer fra salen.
Selv om vi har fått steng beskjed om å ikke vise oss, er det noen som lager et nesten usynlig hull mellom sceneteppene.
Noen har gjort dette mange ganger før, for andre er det første gangen.
Men vi gjør det sammen. Alle er like viktige. Alle har sin rolle, stor eller liten.
Vi vet hva vi skal gjøre, men det er trygt å vite at i salen sitter en som kan hjelpe oss hvis vi glemmer replikkene.
Vi står på scenen fordi noen fikk en ide om å sette opp et skuespill.
Vi visste ikke hva vi gikk til, noen av oss forsto faktisk ingenting.
Ikke før i går, for da hadde vi generalprøve.
På scenen snakker hun som ikke snakker i klasserommet.
På scenen synger de som ikke alltid tør å synge på skolen.
På scenen står de som drømmer seg bort i friminuttene.
Vi står her sammen, gjør det sammen og vi er veldig fokusert.
Rett før teppet går opp er det ingen som husker hva vi skal gjøre.
Men kroppens vår husker, hvert ord, hver bevegelse og hvor vi skal plassere oss.
For vi har øvd.
Lenge.
Sammen.
Om og om igjen.
Vi gjør det sammen.
Og når vi nesten ikke tror at vi klarer mer får vi applaus.
En applaus som gjør at vi får lyst til å gjøre det samme.
Om og om igjen.
Men vi vi gjøre det sammen.
Det er da det er best.
Når vi er sammen,
fordi vi er sammen.
av ivar | jun 10, 2021
Tom Styve – opp gjennom årene (Foto: Ivar Ødegaard) og nå. (foto: Tom Styve selv)
Amatørteater kan være så mye; fra tidtrøyte til en viktig del av selve livsvegen. Historien om Tom Styve går så definitivt inn i siste kategori.
(Red. anm: Etter minimal aktivitet i halvannet år, skal vi nå sammen «restarte» amatørteateret i Norge. NATF vil vise hvor viktig denne delen av frivilligheten er. I sommer presenterer vi intervjuer og meninger om hva amatørteateret gir. For de fleste er det «bare» en hobby – mest til hygge og litt nytte. For andre langt mer.)
Tilbake til Tom, til unge Tom født i 1985. En av Lillehammers skilsmissebarn, men med en god barndom. Til han var 12. Da endret situasjonen i hjemmet seg, og det ble institusjon og senere fosterhjem på Tom.
HELGE JORDAL, TITANIC, WESENSTUND OG OLSENBANDEN
-Jeg oppdaget litt av teateret allerede på barneskolen, gjennom samlingsstunder og karneval; likte veldig godt å kle meg ut, forteller Tom. For det var mens han var på institusjonen det tok av. Minnene fra denne tida står sterkt og de er mange:
-En som jobbet der som ordnet en rolle til meg i vandrespillet «Sankt Peter på Maihaugen». Jeg spilte lensmannsdreng og fikk være med på å arrestere godeste Helge Jordal i 10 forestillinger, sier Tom om sin første rolle. Etterpå begynte han og en god venn å sette opp forestillinger på institusjonen. Kompisen skrev manus, også de spilte for dem som både jobbet der og bodde der. (Da var de også sikra publikum – de gikk jo på skift.)
-Og dere var «barn av deres tid» og inspirert av det gikk på kino og TV?
Kompisen min hadde sett «Titanic» på kino 13 ganger og var helt frelst. Dermed skrev han et nytt manus, som var så tjukt at det kunne vært brukt som slagvåpen. Jeg mener å huske vi prøvde å få til en oppsetning av manuset.
Og vi hadde lagde vår utgave «Wesenstund», talkshowet som var på 90-tallet med Rolv Wesenlund og Kari Stokke på piano. Jeg var Rolv og kompisen min var Kari Stokke, som om han ikke ante hvem Kari Stokke var. Vi hadde konkurranser og premierte med kaffekopper rett fra kjøkkenet.
Så var jeg Dynamitt Harry i vår versjon av «Olsenbanden». Kompisen var Egon. Vi hadde ikke tilgang på lyd, så brukte vi en tv og en VHS-spiller for å lydlegge forestillingene. Og vi satte også opp sykkelserien «Pacific Blue». Kompisen var helt hekta på den serien, pluss at han var litt forelska i hun som spilte i den. Så han tok rollen som han kjekkasen som var sammen med dama.
Jeg ble «han andre».
KOMPLISERTE TANKER, UVANLIG LIV, «MITT ANDRE HJEM»
-Da jeg havnet i fosterhjem, var det en stor omveltning for meg på alle plan. jeg hadde plutselig fått «nye» foreldre. Disse hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle bli glad i; men det ble jeg jo. Det ga meg dårlig samvittighet, for jeg hadde jo mine egne foreldre, og ingen skulle erstatte dem. Etter hvert skjønte jeg jo at fosterforeldre ikke hadde som mål å ta foreldrerollen, men hjelpe i vanskelig situasjon.
-Og igjen ble det å spille teater verktøyet du brukte?
-Jeg var også med i en ungdomsklubb er vi lagde egne forestillinger om tabubelagte temaer for ungdom. Jeg spilte blant annet min egen historie fra institusjonen. Forestillingene våre var så populære at det var hundre meter kø, og vi måtte sende folk hjem for at det ikke var plass.
-Men så ble det organisert amatørteater?
-På denne tida fikk jeg rollen som Birk i «Ronja Røverdatter» hos ungdomslaget «Henrik Wergelands minne». Jeg fortsatte å være med der, i andre stykker og ikke minst i revyer, som jeg elsket å gjøre, samtidig ble jeg også med i Lillehammer Amatørteater. Der fikk jeg lov til å spille «sønnen i «Pelikanen» av August Strindberg. Det ga utrolig mersmak, med tanke på alvoret i rollen og det mørke som lå i teksten, og skulle få det frem på en troverdig måte.
Jeg fikk også lov til å komme til «Det hemmelige teateret», som ligger avsides til i Bødalen i Gausdal. Det var en fantastisk periode i livet mitt, og bo der på en gammel gard med flere teaterscener en hel uke, hver sommer å kun jobbe med teater, å være sammen med fantastiske og dyktige mennesker.
Det ble mitt andre hjem.
-Amatørteateret endret deg, men hvordan?
-Å få bli med på «Ronja Røverdatter» som var på en måte starten på amatørteateret for meg. Det ga meg masse, det var hele samholdet som er i et amatørteater, det er alle folka, alle er dedikerte og elsker det de driver med.
Jeg vokste veldig på det som mennesket – det sa også fostermoren min – jeg ble rakere i ryggen, fikk en større selvtillit enn jeg hadde før, for i amatørteateret så er det mange mennesker man skal forholde seg til, være sosiale med, spille med, ha det skikkelig gøy sammen med, og det ga meg en så positiv energi, i en ellers så tøff og vond hverdag.
-Når trodde du at å spille teater kunne bli et yrke?
-Jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ville bli skuespiller, jeg husker også fra da jeg var liten og så på «Fleksnes», «Olsenbanden» og «Mot i brøstet», at jeg fikk store øyne da jeg skjønte at dette faktisk var jobben deres. Det har sittet i meg siden, understreker Tom.
Dermed ble det Romerike Folkehøgskole interessen for skuespillerfaget og drømmen om at det er dette var Toms livsveg å slå ut i full blomst. Fem forsøk på å komme inn på teaterhøyskolen lykkes ikke, men skuespiller skulle han bli. Neste steg ble derfor tre år på NISS (Nordisk institutt for scene og studio) i Oslo. Etter dette mye frilansing; turne på «Kolon» teateret og forestillinger med Teater Grimsborken blant annet.
-Fortsatt var det ikke fast jobb og fast inntekt?
-Men de utlyste en audition på Teater Innlandet, for rollen som «Jeppe» i «Jeppe på Bjerget». Jeg stilte opp, gjorde audition og fikk rollen, og etter det så har det gått slag i slag, og det hender at jeg må klype meg i armen når jeg tenker på at jeg faktisk lever av å være skuespiller.
-Hvordan har det gått siden koronaen rammet?
-Jeg vært veldig heldig og har vært i jobb hele veien fordi Teater Innlandet ikke ble stengt og ingen ble permitterte, i motsetning til teatrene i Oslo. Men det har vært mye hjemmekontor og lite utøvende, i starten så spilte vi inn «Koronamonologene», alle hver for seg i sitt hjem, med hver sin telefon. Alle skuespillerne fikk utdelt hver sin monolog, som ble lagt ut på nettet. Men etter hvert fikk vi komme på jobb å ha prøver under strenge forhåndsregler, og vi fikk til og med reise rundt og spille forestilling.
Ellers har det vært litt tøft å være så innelukket, og ikke kunne treffe folk. Jeg fikk også korona to dager før juleaften, og jeg måtte sitte helt alene på juleaften, uten familien. Det var ikke noe ålreit, så da kjørte jeg en direktesending på facebook fra min juleaften, der jeg prøvde å lage ribbe (noe jeg aldri har gjort før) og hadde litt underholdning. Og det som var koselig var jo at folk stakk innom på facebook og kommenterte utover kvelden, så jeg var ikke helt alene allikevel, slutter Tom; mannen som vil underholde – uansett.
Stadig flere NATF-lag «ruller nå ut» sine forestillinger. Det gjelder også de store oppsetningene, som norgespremieren på «Kristina frå Duvemåla» med Bømlo Teater 4. august. -Det er hektisk, men veldig kjekt, sier daglig leder Øystein Kausrud i Bømlo Teater.
