av ivar | sep 16, 2021
Sara Birgitte Øfsti, Martine Ildal Utne, Hanne Brincker og Morten Rudå er alle kursholdere i dagene som kommer. Hurra for dem!
Sara, Martine, Hanne og Morten teller ned mot morgendagen. De er alle kursledere under årets Teaterdager på Lillehammer 17. – 19. september. De er i sort/hvitt på bildet – men vil gi fargerike kurs om henholdsvis fortellerteater, improvisasjon, det kunstneriske arbeidet fra idé til forestilling og Sanford Meisner skuespillerteknikk.
Nå braker det snart løs; med kursene, med NM i Teatersport-sluttrunder, med teateropplevelser og sosial omgang.
Velkommen til alle som kommer – og til dere andre: Velkommen i 2022!
av ivar | sep 6, 2021
Samarbeid en forutsetning for vekst på amatørteaterfeltet. (Foto: Pixabay)
Norsk Amatørteaterforbund samarbeid med flere andre organisasjoner som jobber med frivillighet. Kulturrådets referat fra møtet som Frilynt Norge, Norsk Amatørteaterforbund, Noregs Ungdomslag, Norske Historiske spel og Nettverk for regionale teaterråd hadde med dem, viser at samarbeid blir viktig også i framtida.
Dette understreker NATFs generalsekretær Helen Hansen. Felles lobbing mot sentrale politiske myndigheter og et eventuelt arbeid med å dokumentere bredden i samfunnsnytten av amatørteater er to områder hun ser for seg samarbeid på.
Det var organisasjonene som tok initiativ til møtet, som fant sted i juni. Organisasjonene ønsket å drøfte tre problemstillinger:
- Hvordan kan amatørteaterfeltet få økte rammene og påvirke fordelingen av midler
- Argumentasjon for at kulturforvaltningen bør få større kunnskap om frivillighet.
- Sen utbetaling av statsstøtten til organisasjonene
PENGEDISKUSJONER
Organisasjonene presiserte at den økonomiske rammen staten gir har stått stille i mange år, og ønsket å gå sammen med Kulturrådet for å påvirke for ytterligere tilskudd. Men Kulturrådet presiserte at de ikke driver lobbyvirksomhet, men at de kan søke om ytterligere midler til ordningen i budsjettsøknaden til Kulturdepartementet dersom organisasjonene har gode argumenter for det.
-Dette er et opplagt område å samarbeide på. For selv om organisasjonene er litt forskjellige, har vi alle et mål om å stimulere til amatørteater-aktivitet i Norge – til beste for den enkelte og til samfunnet, sier Helen. -Da trengs også paraplyorganisasjoner for å hjelpe den enkelte gruppe og skape kontinuitet i lagene rundt om.
Organisasjonene mener at kriteriene til fordeling av penger burde ligne Fordelingsutvalgets og baseres på tall. Kulturrådet, som fikk forvaltningsansvaret til tilskuddsordningen til organisasjonene i 2019, ba da om innspill til retningslinjer fra organisasjonene. Det kom en del motstridende innspill fra feltet. Kulturrådet foretok en helhetsvurdering – og dermed ble det som det ble.
MER KUNNSKAP OM FELTET
Organisasjonene mener kulturforvaltningen av amatørteatermidler bør ha større kunnskap om alle deler av – og alle positive konsekvenser for samfunnet og den enkelte. De har en bekymring for at Kulturrådet legger for stor vekt på organisasjonenes kunstneriske kvalitet.
Kulturrådet svarte at de er opptatt av kunnskapsutvikling og ser behovet for mer kunnskap om frivillighet og amatørteater. Det kan for eksempel settes i gang evalueringsrapporter og utredninger, mente de, og utfordret organisasjonene på at de i tilfelle må sende inn et behov for slik kunnskapsinnhenting.
– Amatørteaterfeltet er mangfoldig, organisasjonene på feltet er ulikt oppbygd og lener seg i varierende grad på rapportering og statistikk. Amatørteater er så mye; det gir glede og nytte til folk i alle aldre. Det viser hvor avhengige vi er av hverandre – både på og bak scena. Det er også en viktig del av samfunnsbyggingen. Både ved å glede publikum, men også fordi det skaper sosiale og integrerende møteplasser. Alt dette må vi bli flinkere til å få fram. Da trenger vi også kunnskap, sier Helen Hansen i NATF.
FOR LENGE Å VENTE – TRENGS REGELPRESISERINGER?
De nasjonale aktørene innen amatørteaterfeltet søker på midler i begynnelsen av desember og fikk i år ikke tilsendt kontrakten før 23. april. Dette skaper uforutsigbarhet og utfordringer for styringen av organisasjonene og aktiviteten. Kulturrådets svar var at dette ikke skal skje igjen. De skal blant annet se om det vil være mulig å benytte en A-konto-ordning slik at deler av tilskuddet kan utbetales tidligere.
Den sene utbetalingen har ført til at organisasjonene kan få problemer med å bruke opp tilskuddet innen årets slutt. Organisasjonene uttrykte derfor bekymring for at ubrukte midler ville bli krevd tilbake. Til dette svarte Kulturrådet at de ikke vil kreve tilskuddet tilbake dersom organisasjonen oppgir en gyldig grunn for at tilskuddet ikke er brukt opp innen årets slutt.
av ivar | sep 4, 2021
Kursene er viktige – og vi har hentet bildet fra et kurs så langt tilbake som 2008. Kanskje noen av deltagerne fortsatt er med?
17.-19. september blir det Teaterdager på Lillehammer for 25. gang. Arrangementet blir litt redusert på grunn av færre påmeldte, men blir også i år en viktig årlig faglig og sosial møteplass for amatørteaterentusiaster. Og hovedelementene i arrangementet er på plass!
Et vesentlig element i Teaterdagene er de faglige kursene, som i år blir
- Improvisasjon
- Fortellerteater
- Fra idé til forestilling
- Sanford Meisner skuespillerteknikk
Dessuten blir det som – som vanlig – åpningsforestilling («Peer på pub») og utdeling av Bøhrreprisen til en entusiast innen amatørteateret.
Innledende runder og finaler i NM Teatersport ™ blir arrangert gjennom helga med lag fra hele landet. Ikke minst blir det sosiale dager for deltagerne.
Arrangementet er «korona-tilpasset» og det er dessuten bestilt en del hurtigtester som vi har tilgjengelig under arrangementet.
NATF har vært opptatt av at antallet deltagere på de kursene som avholdes skal ha nok deltagere til at det blir et godt faglig utbytte. Derfor er det tatt en ringerunde til de som meldte seg på kurs som ikke arrangeres for å samle dem på andre kurs.
I fjor måtte Teaterdagene avlyses p.g.a. korona, og det har vært viktig for NATF å gjennomføre et fysisk arrangement i år. Flere andre arrangement har blitt avviklet fysisk på sommeren og tidlighøsten 2021 – dog med visse begrensinger. Samtidig er det registrert at en del arrangører avventer situasjonen før de setter i gang med tiltak. Begge deler gjelder også for NATFs medlemsgrupper, der en del går i gang nå i høst, andre venter til 2022.
Nå blir det altså teaterdager med gode kurs, teateropplevelser og sosial kontakt med likesinnede!
av ivar | sep 3, 2021
Fra Broadwaymusikalen «Spring Awakening» (Foto: Stian Gregersen)
Broadwaymusikalen «Spring Awakening» er unnagjort. Full sal, stående applaus og kommentarer som «strålende forestilling» og «viktig historie» oppsummerer årets oppsetning for Kulturklovnene.
Thuy-Linda Nguyen Luu er entusiastisk regissør som har dyrket fram det beste i om lag 50 medvirkende på og bak scenen. Dessuten er hun leder for KulturKlovnene, og har stått bak over 30 oppsetninger i de siste 11 årene. Mer om hennes entusiasme senere, for først en hilsen:
-Velkommen som medlemmer av Norsk Amatørteaterforbund – hva fikk KulturKlovnene til å bli medlem?
PRAKTISK HJELP OG PRINSIPIELL HOLDNING
Thuy-Linda svarer med å fortelle at de hadde hørt om NATF lenge, om forsikringsordningen for medlemmer og andre medlemsfordeler. Så sier hun:
-Anne Lise. (red.anm; med Olsen til etternavn og halvparten av NATF-kontoret.) Hun var alltid så hyggelig og hjelpsom og en kjempegod veileder i vanskelige ting som å søke støtte og kompensasjoner. Hun tok seg tid til å hjelpe oss på en ordentlig måte, og derfor er vi nå medlemmer. Vi er et prosjektdrevet teater og har ingen foreldregruppe eller noe slik til å hjelpe oss.
Nå er vi 50 medlemmer; og alle er unge – da er en organisasjon god å ha i ryggen. Og selvsagt er det riktig at vi står sterkere sammen.
UNGE MOTIVERTE I ETT ÅR…!
-Hvordan har dere klart dere gjennom koronatida?
-Vi startet med audition til Broadwaymusikalen «Spring Awakening» allerede i august 2020, og hadde øvinger med smittevernregler en stund. Så ble det en ytterligere innstramming av reglene og vi gikk over til å øve på zoom. Det er krevende å holde unge mennesker mellom 16 og 30 motivert både fordi det ikke foregår fysisk og fordi det pågår over så lang tid. Vanligvis et prosjekt for oss på to til tre måneder.
Vi møttes ikke fysisk før nå i august, og det i slike situasjoner vi ser hvilken arena for møter mellom ungdom KulturKlovnene er.
-Hvorfor «klovn» i navnet?
-Med navnet KulturKlovnene ønsker vi å vise at vi er uhøytidelige, men at vi også skal levere på et kunstnerisk høyt nivå. Vi skal være seriøse, men framfor alt ha det gøy. For oss er det viktigste at alle har det bra under prosessen, selv om resultatet selvsagt også er viktig.
MED INTERESSE FOR FOLK OG ORGANISASJON
Så tilbake til Thuy-Lindas entusiasme. Her sakser vi fra et intervju på KulturKlovnenes egen nettside:
– Jeg syns det er noe trollsk og magisk med høsten. Å drikke en god fruktte, lese en e-bok, eller se på tv-serie med god samvittighet. Høsten betyr også å dra på øvinger og bli kjent med nye fjes! Det gir meg innmari mye å jobbe med andre. Det beste med å være regissør er å se hvordan skuespillerne utvikler seg og transformerer til karakteren sin. Man kan si at jeg er over gjennomsnittet glad i mennesker og organisasjonsarbeid, sier Nguyen Luu, og legger til:
-Jeg vil at KulturKlovnene skal være en plattform hvor unge mennesker møter andre med samme interesse, lærer seg organisasjonsarbeid, forplikter seg til noe som er større enn dem selv og ikke minst får muligheten til å utvikle seg, både som person og scenekunstner. Dette er viktige ting, uansett hva du kommer til å drive med resten av livet ditt
FAKTA OM KULTURKLOVNENE:
- KulturKlovnene ble stiftet i 2009 og har base i Oslo.
- Er et kreativ kollektiv som ønsker å sprenge grenser gjennom produksjoner med høy kunstnerisk kvalitet. Alle skal med og ingen skal ta all æren. Hver enkel skal ha eierskap til det som blir skapt i fellesskap.
- Vil fremme mangfoldig scenekunst i alle ledd, både bak og på scenen.
- Vil skrive sin egen historie og mikser gjerne sjangrene: musikk, teater og dans. Er kjent for å lage show og spre genuin musikk- og teaterglede!
- KulturKlovnene stått bak over 30 oppsetninger i de siste 11 årene.
- Setter vanligvis opp i Sentralen, men har også satt opp to egenskrevne musikaler på Den Norske Opera & Ballett.
- Medlem av Norsk Amatørteaterforbund
av ivar | aug 27, 2021
Noen av Trass-karene anno 2017, på korseminar på Hove. (Foto fra dere Facebookside)
«VI står sterkere sammen.» Det er en av begrunnelsene Alf Are Johnsen kommer med for at «Herrekoret Compagniet Trass» nå er blitt medlemmer i NATF. Vi ønsker velkommen!
-Det er flere grunner til at vi meldte oss inn. En del av oss kjente til dere via Grimstad teaterverksted. Så sjekket vi korforbundene, men dere passet bedre inn i «konsert/forestillingsformen» vi har.
-Det lokale næringslivet bidrar vesentlig mindre nå med støtte, og vi er derfor avhengig av midler fra andre plasser. Da er det veldig bra å være organisert en plass som har oversikt over hva vi kan søke om, samt at vi står sterkere sammen.
-NATF har medlemsgrupper med mange forskjellige navn, men «Compagnie Trass» er vel av de mest spesielle. Og at dere karakterisere dere som et «herrekor»?
-Det er faktisk kun herrer som har mulighet til å bli medlem og aldersgrensen er 25 år pr i dag.
-Og hvorfor «Trass»?
-«Trass» har sitt utspring i en av de mer «seriøse» korene på Sørlandet. Noen mannlige medlemmer gjorde en del «stunts» på forestillingene, og det var det en del andre medlemmer av koret som ikke likte. Koret bestemte da at slik aktivitet måtte opphøre. Da trakk disse «herrene» seg ut, og startet ett nytt kor på trass. Derav navnet Herrekoret Compagnie Trass. Dette skjedde i 2001.
-Kan du gi oss Trass sin CV i kortform?
-Koret har som regel hatt store forestillinger hvert andre år, med en del småopptredener i mellom. Hovedfokuset vårt er korsang, som regel kjente melodier med ny tekst. Vi synger selvsagt også originaltekstene. Vi har alltid med oss eget band. Vi har også med en del sketsjer. Og vi er kjent i Grimstad for å lage show!
-Hvordan har dere klart dere gjennom koronatida?
-Under koronatiden har vi prøvd ett par ganger med øvelse, men restriksjonene satte en stopper for dette. Vi hadde nettopp vår første øvelse på ett drøyt halvår.
-Og nå går alt så mye bedre? Så hva blir det neste?
-Nå er vi begynt å øve til ny forestilling i kulturhuset i Grimstad i mars 2022. Vi blir drøyt 20 stykker pluss band og dirigent. Veldig bra øvelse i går, gutta er tent. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Alf Are Johnsen, formann i «Herrekoret Compagniet Trass».
Norsk Amatørteaterforbund gleder seg sammen med de nye medlemmene!
av ivar | aug 23, 2021
Foto: Pixabay
Norsk Amatørteaterforbund ønsker lykke til til alle skolelever som akkurat i disse dager begynner igjen – og har drama, teater eller revy på timeplanen.
Vi vet jo at teater er et mye brukt virkemiddel i skolen allerede fra første klasse. Barn elsker å være hoppende kaniner eller trær i vinden(?). Det er moro! Eller kanskje de får utforsket og formidlet fortellinger fra ulike kulturer og epoker. (Slik det er angitt som et læringsmål) Da blir det mer alvor…
VIDEREGÅENDE TEATERMORO!
Det å leke/spille «noen andre/noe annet» skaper entusiasme, og for noen fortsetter teaterinteressen til og med til videregående. Nettsiden dramaogteater.no forteller at det er 28 videregående skoler i Norge – fra Alta i nord til Vågsbygd i sør – som gir tilbud innen musikk, dans, drama. Utdanningsdirektoratets tellinger vider at det på landsplan er mellom 6000 og 7000 elever som har gått disse linjene årlige i siste årene.
Men teater står ikke alltid på timeplanen. For eksempel spilles det russerevyer over en lav sko uavhengig av hvilke linjer skolen har. Vi må nevne Elvebakkenrevyen på Grünerløkka i Oslo, der NATFs Espen Kvernberg skal ha sin del av æren for gode resultater. Revyen er blant de aller mest populære og anerkjente i Oslo. Den ble først satt opp i 2002, og har siden 2007 bare fått fem eller seks øyne på terningen av Aftenpostens anmeldere, hvorav 11 av disse 14 revyene siden 2007 fikk terningkast 6.
FOLKEHØGSKOLER MED LEDIG PLASS!
Mange av folkehøgskolene våre har også dramatilbud. Folkehøgskolene i Norge har totalt 52 linjer innen musikk, scene og teater. (NB! Det er fortsatt ledige plasser på noen av linjene – gå inn på folkehøgskole.no!) Her er det det vel vanskelig å komme utenom Romerike Folkehøgskole, Teaterlinjen der har vært et begrep innen norsk teater- og musikkliv i over 50 år. Her har mange fått muligheten til å utvikle seg som menneske – og skuespiller.
Skolens ambisjon er at teaterelevene skal få prøve ut mest mulig. Motiverte og dedikerte elever får mye igjen; dette er et seriøst, morsomt og personlig utviklende år i nært samarbeid med andre.
Så har vi ikke nevnt utdanningen på enda høyere nivå – men stopper her. Amatørteaterbevegelsen i Norge har mye å takke det offentlige og private skolevesen for. Mange lærere og mange elever har funnet vegen til scena via klasserommet. Ha et god skoleår!
av ivar | aug 19, 2021
Sara Birgitte Øfsti
Det heter seg at teater blir skapt på scenen. I fortellerteateret skapes handlingen i inni hodet på den enkelte publikummer. Spennende? På Teaterdagene 17. – 19. september kan du lære teknikkene som hjelper deg å bli en god forteller.
Norsk Amatørteaterforbund er stolte av å ha fått Sara Birgitte Øfsti som kursleder. Hun har gjennom mer enn 20 års praksis i fortellerfeltet opparbeidet seg kunnskap, kompetanse og bevissthet om scenisk fortellerkunst. Hennes erfaring kan bli din kunnskap! Hvis du ikke har meldt deg på, bør du benytte anledningen her: Fortellerteater – Teaterdagene 2021 | Program
FORTELLINGER ER VIKTIGE
Fortellinger er viktige i vårt liv. De gir oss sammenhenger og forståelse. «Uten fortellingen blir livet bare en mengde meningsløse situasjoner som skjer. Fortellingen handler alltid om enkeltindividet og sier derfor noe om enkeltmenneskets skjebne innenfor de store strukturene og systemene.» skriver Sara Birgitte Øfsti på sin hjemmeside – og spør: Hvilke fortellinger velger vi å fortelle og hvilke velger vi å ikke fortelle?
Hver tid har sine fortellere (Snorre Sturlason, Per Aabel, Are Kalvø og…) og vi jo fortellere alle sammen. Dog ikke alltid like gode. Nå kan du bli bedre! Under kurset på Teaterdagene vil du lære om fortellerteater, fortellerteknikk og det å finne sin egen fortellerstemme.
FORTELLEREN ER VIKTIG
I fortellerteater utspiller handlingen seg i publikums fantasi. Det gir oss et grensesprengende stort rom for nettopp fantasi, humor, dramatikk og mystikk.
Fortellere står ofte alene i møte med publikum og må bruker hele seg; stemme, blikk, gester, lyder, bein og armer. Hvordan skaper vi bilder i hodet på publikum slik at fortellingen griper tak i dem og trollbinder fra start til slutt? En god forteller har stor påvirkningskraft og gjennom kursdagene vil vi også diskutere relasjonen mellom forteller og publikum, og estisk bevissthet om fortellerrollen.
FORTELLER, FORMIDLER OG FORSKER i 20 ÅR
Sara Birgitte Øfsti er utøvende scenekunstner i FortellerLab Oslo, forteller, formidler og førstelektor på OsloMet. Gjennom ulike forestillinger i Den kulturelle skolesekken forteller hun årlig for tusenvis av barn og unge. I fortellersamarbeidet FortellerLab Oslo har hun utforsket og undersøkt fortelling som eget kunstfelt. Hun er også førstelektor og prosjektleder på OsloMet, med estetiske læringsmetoder og skolers bruk av kunst og kultur, som hovedfelt.
