av ivar | jan 30, 2022
To viktige datoer for å finansiere prosjekter er rett foran i løypa: 7. februar er frist for å søke om midler til å markere 2022 som Frivillighetens år. 1. mars er frist for å søke midler på Kulturrom til sikre tilgang til hensiktsmessige øvingslokaler og gode tekniske vilkår.
Tirsdag 1. februar 2022 harr Kulturrom to digitale informasjonsmøter før søknadsfristen 1. mars. Her er lenker til mer informasjon og påmelding:
Klokken 10:00: Digitalt informasjonsmøte: Skal dere søke tilskudd til teknisk utstyr til kulturrom?
Klokken 13:00: Digitalt informasjonsmøte: Skal dere søke tilskudd til bygg og utbedring av kulturrom?
FRIVILLIGHETENS ÅR
Sparebankstiftelsen DNB støtter markeringen av Frivilligheten med VÅR DAG-kampanjen. Fem millioner kroner skal deles ut i støtte til lokale arrangementer, og maks søknadsbeløp per arrangement/markering er 25 000 kr. Arrangementer i perioden april-september vil prioriteres i denne runden.
Arrangementet må inkludere frivillig innsats og være et selvstendig arrangement (ikke del av en allerede planlagt festival eller leir). Arrangementet må synliggjøre foreningen/laget og Frivillighetens år.
Søknad om støtte — Frivillighetens år 2022 (frivillighetensar.no)
KULTURROM
Kulturrom.no er en god ressurs for dere som vurderer/skal søke tilskudd. Her er lenker til noen nyttige hjelpesider:
Hvordan søke tilskudd fra Kulturrom
Hva kan få tilskudd fra Kulturrom?
Sjekk om vi kan søke – Ta testen!
NATFs medlemsgruppe Bømlo Teater har fått støtte der tidligere, og daglig leder der, Øystein Kausrud, sier ordningen er enkelt å søke på:
-Retningslinjene oppleves som klare, og var det spørsmål var det enkelt å ta kontakt med saksbehandler for rettledning og hjelp. Vi var heldige og glade for å få støtte som har vært og kommer til å være til god nytte for våre planer fremover, sier han.
av ivar | jan 26, 2022
Foto: Julianne Leikanger (portrett) og Ivar Ødegaard (Kristine som Pippi)
Kristine Grændsen er lillesøstera som ble med far på amatørteaterøving i ettårsalderen. Og som siden ikke har forlatt scenen.
Det var storesøster som skulle ha en aktivitet for seg selv. En lillebror og ny lillesøster – altså Kristine – tok tiden og plassen hjemme. Men da far Jan Erik skulle ta med storesøster til Lillehammer Amatørteater, måtte lillesøster Kristine av praktiske grunner være med på lasset. I barneåra gikk det dermed slag i slag i amatørteateroppsetninger for lillesøster også; En julefortelling (ånd), Hakkebakkeskogen (ekorn) og Snøhvit (kanin).
-Og jeg var nok pratsom allerede da. Regissøren vår, Mona Lie Thommessen, minnet om at jeg ikke behøvde prate hele tida. Dessuten insisterte hun på at det het «snehvit».
FANGET I AMATØRTEATERGLEDE
Så fortsatte det – ikke med roller som dyr, men folk: Pippi og Alice og Sonja.
-Jeg var fanget i amatørteaterglede. I sportsbyen Lillehammer var det aldri noe annet enn teater og dans som var aktuelt for meg.
-Så du visste tidlig hva du ville bli?
-Å nei. Fram til jeg var 12 eller så tenkte jeg nok på skuespilleryrket, men så tenkte jeg videre at der var det så mye kveldsarbeid. Det ble for rotete. Jeg skulle bli designer jeg. Det var i hvert fall det jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ville bli.
FRIVILLIGHETENS FORTRINN
Her – på vegen vekk fra amatørteateret og inn i Romerike folkehøgskole via videregående trekker vi pusten og minner om tema for intervjuet – frivilligheten.
-Det har jeg tenkt på i etterkant; var det frivilligheten jeg falt for? Det skaper spesielle situasjoner; alltid litt krise før premieren og alltid bra nok når sceneteppet gikk ned og applausen slapp løs. Tusen små ting som må gjøres, og blir gjort, takket være engasjerte frivillige. Entusiasme på tvers av generasjoner. Så flott.
Jeg har fortsatt et stort hjerte for amatørteateret. I amatørteateret er det åpenbart at det er hobby for alle som er med. Her er det ikke snakk om å spisse laget.
EN BAKDØR ÅPEN FOR ANDRE YRKER
– Men med videregående og senere folkehøgskole ble det mer alvor?
-Fortsatt var jeg nok ikke sikker. Fra jeg var ni år omtrent manglet det jo ikke på advarsler; «det er morsomt nå, men som yrke er det usikkert og ikke så morsomt». Så jeg safet med fag på videregående og begynte på Romerike for å kjenne etter om jeg kunne trives med teater også når det ble mer alvor. Når laget iblant ble spisset.
Likevel var jeg nok fortsatt litt tvilende. Året etter Romerike kom jeg inn på Rose Bruford Drama School i England, men valgte da å utsette skolestart der et år for å tjene penger med andre ting i Norge. Det var da jeg kom med i «Det andre teateret» – som har blitt ankeret mitt på så mange måter. Jeg signaliserte at jeg ville til dem, de signaliserte at de ville ha meg – men så var det dette med økonomi da.
Så kom de tre årene i England – som endte med en bacelor. Å etablere seg som skuespiller i England virket ikke så fristende: her var det koder; hvem skal du snakke med? Når skal du snakke? Dermed endte jeg med å flytte til Norge igjen fordi det her var enklere å klare seg hvis jeg måtte finne på noe annet eller ved siden av teater. «Det andre teateret» var også en motivasjon for å komme hjem. De kom igjen inn i livet mitt med prosjekter, jeg ble guide på Ibsenmuseet, jobbet i barnehage og på skoler og var også med på prosjekter i «Anti-teateret».
«Det andre teateret» er for øvrig en fantastisk castingscene. Her blir du sett! Så det ble turneer, Teateret Vårt, Brageteateret og Riksteateret.
PÅ SKJERMEN MED FORSKJELLIGE KARAKTERER
I 2020 kom så Kristines første ordentlige TV-rolle, i en av hovedrollene i Discovery-serien «Basic Bitch», som det også er spilt inn flere sesonger av. Og – for å gjøre en lang historie kort – ble det rollen som hushjelpen Matja i julekalenderen «Kristiania Magiske Tivolitheater» som NRK vist ei jule 2021.
-Så da var det profesjonalitet i alle ledd?
-Det var jo svært forskjellige karakterer i de to rollene du nevner her. Og med NRK var det jo et kjempesvært prosjekt.
-Så da var det farvel i frivilligheten?
-Noe er faktisk likt. Det med de tusen små tingene som må gjøres – og blir gjort. Engasjementet for å få et fint produkt – det er det samme. Dessuten, uka etter at NRK var ferdig var jeg tilbake på «Det andre teateret» som fortsatt drives mye av frivillighet. Der er det slik at alle bidrar utover det som er forventet. Er ikke det også frivillighet, da?
av ivar | jan 22, 2022
Emil Husby, god kjent gjennom Teaterdagene, er norsk representant til IMI og styreleder i NATF Janne Aasebø Johnsen. Improbildet er hentet fra fjorårets NM.
Teatersport viser at det er moro med improviasjon, men nødvendig med regler. Kanskje ikke alle har fått med seg det lille «TM» som står bak «NM i teatersport ™ for amatører», som signaliserer at det er et registrert varemerke.
Dette betyr globale regler. Nå foreligger reglene på norsk, oversatt av NATFs styreleder Janne Aasebø Johnsen. NATF har dessuten bidratt med bilder til denne offisiell teatersport-guiden.
Internasjonal organisasjon
Her kommer noen forklaringer, formidlet til oss av teatersport-nestor Emil Husby, som også er norsk representant i ITI: «Det Internasjonale Teatersportinstituttet (ITI) forvalter rettighetene for tre av de fire improteaterkonseptene Keith Johnstone* har utviklet: Teatersport, Gorillateater og Maestro Impro.
ITI avgjør hvem som skal få lov til å spille forestillingene og bruker mye tid på å gi opplæring i hvordan forestillingene skal gjøres. Målet med det hele er å spre kunnskap om den kunstneriske visjonen som ligger bak forestillingene (eller «formatene» som det heter på improspråket). Ett av redskapene ITI benytter for dette er å sende ut anerkjente improlærere som har god kjennskap til Keith Johnstone sin filosofi for å holde kurs rundt omkring i verden.
Et annet er de offisielle formatguidene ITI har produsert, som teatersportguiden er et eksempel på. Guidene ble produsert av en rekke av verdens fremste og mest erfarne improvisatører, og jeg har til og med vært så heldig at jeg har fått være med på å utforme dem selv.
Siden ITI er en internasjonal organisasjon med flere medlemmer som er ustødige i engelsk har det vært viktig å gjøre disse guidene så tilgjengelige som mulig, og ITI arbeider derfor for å få dem oversatt til andre språk. Nå foreligger den norske versjonen.»
Hvordan få tak i heftet
Den norske utgaven av heftet «A Guide to Keith Johnstone’s Theatresports ™» er til salgs hos bokkilden.no med ISBN nummer: 9781989460030, og med den norske tittelen: «En guide til Keith Johnstones Teatersport ™»
Heftet ble opprinnelig laget til de som hadde lisens og rettigheter gjennom International Theatersports Institute (ITI). Nå er det altså tilgjengelig for de som ikke er medlemmer. Og fortsatt må det søkes om rettigheter til å fremføre og spille Teatersport ™.
*Keith Johnstone (født 1933) er engelsk regissør og en foregangsmann innen improvisasjonsteater og teatersport. Han var ansatt ved Royal Court Theatre i London mellom 1956 og 1966. Der begynte han å utvikle nye idéer som gikk imot all tradisjonell tenkning innenfor teateret. Han sa ting til studentene sine som «Ikke vær flink!» og «Ikke konsentrer deg!». Målet med denne metoden var å få studentene til å kvitte seg med prestasjonsangst og utvikle fantasien og spontaniteten.
I 1970 flyttet han til Canada. Her begynte han å utvikle teatersport og startet gruppen The Loose Moose Theatre Company. Han holder i dag kurs over hele verden. Han har også skrevet bøker om improvisasjonsteater. (Kilde: Wikipedia)
av ivar | jan 20, 2022
Mari som synske Ingeborg på Isum i stykket «St. Peter på Maihaugen» i 1999.
Møt Mari Bjurgren, amatørteaterentusiast som aktør og som publikummer, som kursdeltager og meningsytrer. Ja, og så sitter hun i rullestol og er avhengig av assistenter hele døgnet, da:
Av Mari Bjurgren, Nøtterøy
Hvorfor gidder jeg å være så inni hampen nervøs? Jeg vet jo at jeg får vondt i magen rett før, men da vet jeg at ting er i rute. Jeg er nervøs nok til å prestere. Og det kjennes som rullestolen forsvinner under rompa mi.
Rullestolen er fin den, jeg er ikke flau over å vise den fram. Men det er godt å være synlig som noe annet enn «hun som sitter i rullestol». Dessuten: det er fint å vise fram at hun som sitter i rullestol ikke er flau over å vise fram at det er akkurat det hun gjør. Sitte i rullestol, altså. Men også si noe i en rolle, en annen rolle enn rullestolbrukeren.
Jeg har spilt i Shakespeares «As you like it», og der er det ingen rullestoler. Men vi brukte en bærestol, som ble lagd til Morten Jostads «St. Peter på Maihaugen», der jeg var den synske dattera på Isum, hun som gjennomskuer St. Peter. Jeg ble båret fra garderoben til Isum, til Bjørnstad og tilbake igjen av fire mann med træler i hendene. Forresten, uansett hvor jeg er og hva jeg gjør, så må jeg ha assistanse. De assistentene som liker det, er med ut på scenen. Alle må kunne kle på meg et kostyme eller sufflere, eller hjelpe meg å pugge manus, men det er frivillig å gå i rolle selv.
Jeg bruker det jeg lært av å spille barneteater, russerevy og amatørteater, både i jobben min som informasjonsmedarbeider, når jeg holder foredrag, hver gang jeg har tatt en muntlig eksamen, og hver gang jeg intervjuer en som søker jobb som assistent hos meg. Skal jeg presentere noe, uansett hva det er, er erfaring fra amatørteater 100 ganger bedre for meg enn PowerPoint! En idé jeg fikk til Teaterdagene i Lillehammer i høst, er med meg videre inn i et undervisningsopplegg om Brukerstyrt Personlig Assistanse, BPA.
Da vi flyttet fra Lillehammer til Nøtterøy, lurte vi på om det var noe amatørteater her nede. Joda, men da de hørte om rullestolen, var svaret: Ja, vi har jo en tilrettelagt gruppe i Tønsberg, men den er først og fremst for utviklingshemmede. Jeg har ingenting imot utviklingshemmede, men jeg ville ikke være den eneste i en gruppe som ikke var det. Gruppelederen sa det selv: – Du er veldig velkommen, men jeg tror du vil føle deg utafor.
Så, kjære amatørteaterfolk: Jeg er ikke imot tilrettelagte grupper, men amatørteater bør vel ha plass til alle. Jeg vet at jeg kan gjøre det meste, men ikke stå, ikke synge eller snakke i rytmisk kor. Det er ikke skrevet så mange roller for rullestolbrukere, men tenk om vi lot Nora fyke ut av dukkehjemmet i en rullestol! Ja, hvorfor ikke? Jeg vet at mange i rullestol kan kjenne seg igjen i det umyndiggjorte lerkefugl-bildet…
Amatørteater er et fristed for alle som elsker det. De fleste glemmer vel dagliglivets små fortredeligheter, enten man har et synlig avvik eller ikke. Om vi har en skrevet rolle, hopper inn i teatersportens krumspring, eller bedriver en annen form for drama, så gjør vi noe annet, eller er noe annet, enn den vi er til vanlig. Verden utenfor forsvinner. Er det ikke deilig? Og hvis man har et synlig avvik fra før, så er det ekstra deilig å være en annen. 4, 3, 2, 1 – kjør!
av ivar | jan 17, 2022
Lydbord
Hvordan står det til med lyd- og lysfolk hos dere? Behov for fornying, eller kanskje rett og slett mer kunnskap? Koronakrisen har ført til kompetanseflukt blant de profesjonelle lys- og lydteknikere. Nå gjøres noe med det.
Organisasjonen Kulturrom – som vi har anbefalt alle å sjekke ut sidene til (de gir støtte til lokaler og til utstyr) publiserer den nærmeste tiden en serie med nettressurser for opplæring av nettopp lys- og lydteknikere, som er gratis for alle som ønsker det å benytte seg av.
Grunnleggende lydteknikk – Kulturrom
Først ut i denne serier er et kurs i grunnleggende lydteknikk. Her tar vi for oss hvordan et P.A. systemer fungerer, hvordan å koble det opp, valg og plassering av mikrofoner, oppsett av trådløse systemer, strøm og mye mer.
Kurset holdes er består av både tekst, illustrasjoner og videoer, og presenteres av lydtekniker Synne Stenersen.
Mangelen på kompetente lyd- og lysfolk gir store bemanningsproblemer for arrangører over hele landet. Dette er yrker med dårlig tilgang på formelle utdanninger, så mange konsertscener, kulturhus og utleiefirmaer tar nå også ansvar for å rekruttere og lære opp unge, lovende teknikere. Vi vet at en del teatergrupper også vil ha nytte av disse nettressursene.
av ivar | jan 14, 2022
Barn som eventyrformidlere etterlyses. (Illustrasjonsbilde)
Dette kan være et tips til teatergrupper, og det kan være tips til offentlige og private virksomheter og institusjoner. Nå som koronarestriksjonen er lettet på, kan det være på tide å skape noen nye arenaer for amatørteateret!
Hva med en institusjon, en arbeidsplass – eller en besøksgård? Tipset går til hele landet – så da gjenstår at noen snakker sammen!
Nettopp en besøksgård i Oslo er det som nå jakter teatergrupper i Oslo-området. Norsk Amatørteaterforbund har fått en henvendelse fra Nordre Lindeberg gård som ønsker å tilby flere gratisarrangement for menneskene som bor i Oslo. De er i ferd med å begynne å lage i stand en Eventyrskog og fokusere litt mer på eventyr fremover.
Vi tar med denne henvendelse også for å inspirere til dialoger om hvor stykker kan settes opp.
Men helt konkret: er det noen av våre teatergrupper i Oslo/Viken området som har lyst til å dra til Nordre Lindeberg gård og fremføre en eller annen form for eventyrteater spesielt rettet mot barn?
Kanskje har dere allerede noe slikt i deres repertoar som kunne egnet seg? Hvis dette er interessant, ta direkte kontakt med formidler Ylva Nordbø ved Nordre Lindeberg gård for mer informasjon.
Tlf.: 457 30 151, eller på e-post: ylva.nordbo@bym.oslo.kommune.no
av ivar | jan 8, 2022
Bæeum barneteater jobber på – her er et bilde fra en tidligere oppsetning. (Bilde fra deres nettside)
For kort tid tilbake sendte vi ut et mangfoldig «hurra» her på nettet fordi mange av Norsk Amatørteaterforbunds grupper allerede nå på begynnelsen av året varslet forestillinger i år. Men blekket var knapt tørt – som det heter – før endringene kom. Likevel; ikke endringer for alle. Her er et lite streif innom hvordan NATF-grupper tenker akkurat nå.
JOBBER VIDERE – FOR BARNAS SKYLD
-Vi fortsetter å jobbe på innenfor alle de retningslinjer og påbud som er satt. Vi kom godt i gang før jul, og tilpasset oss. Det vil være synd for barna om de ikke får komme i mål med det de har arbeidet med og øvet på så lenge. Det sier Jarl Flaaten Bjørk, som er vikarierende daglig leder i Bærum Barneteater. Han krysser fingrene for at Aristokattene kan settes opp som planlagt i begynnelsen av mars.
-Men er du optimist?
-Det er jeg ikke, men vi har valgt å følge alle regler til punkt og prikke slik de er akkurat nå; altså munnbind, vasking, ikke blanding av lagene – altså setter vi ikke inn «vikarer» om noen er syke på øving -, en-meteren og så videre. Hele tiden har vi derfor en plan A og en plan B – og jeg blir veldig glad om det lettes på restriksjonene til mars.
-Og publikum?
-I samråd med Bærum kulturhus selges det et redusert antall billetter til hver forestilling. Det gjør jo noe med inntektene, men her håper og regner jeg med at finnes kompensasjonsordninger. Uansett – vi må finne måter å komme oss gjennom dette.
MANGE GRUNNER TIL Å BRUKE «PAUSE-KNAPPEN»
Viggo Bråthen er leder i LURT (Lunner revy og teatergruppe) og revyansvarlig for «4-felts revy», som skulle spilles i februar: -Vi har valgt å trykke på «Pause»-knappen, slik at det ikke blir noe forestilling som planlagt i februar. Egentlig er vel avgjørelsen tatt av andre, (les; regjeringen), og vi ser ingen hensikt i å kjøre forestilling med 50-80 stk. i salen. Det er ikke noe god atmosfære for lokalrevy, som skal være kun latter og moro, at folk sitter i salen og nærmest er redde for hverandre.
En annen, og nesten viktigere ting er jo at noen av skuespillerne kan komme i karantene, blir smittet osv. DET ville jo satt en effektiv stopper for det hele. Derfor: Kort pause – ingen sure miner – fortsatt godt humør i gjengen – og vi kjører på videre, med ny dato for premiere i oktober! Revyen vår «4-felts revy» skal forhåpentligvis glede vårt trofaste, store publikum til høsten!
PÅ STØ KURS MOT FORESTILLING
RYKTE Teater i Bærum har måttet «kaste om på» oppsetninger på grunn av pandemien, men planlegger og øver nå for fullt med tanke den norske thrilleren «De dødes tjern» av Bernhard Borge på Underhuset i Bærum Kulturhus 23-27 mars. John Bellis i RYKTE forteller at øvelsene har pågått helt problemfritt, og at de ikke har laget seg noen «kriseplan».
-Har dere sett på om det må reduseres på antall tilskuere og hva det vil bety?
-Dette vet vi ikke noe om enda, svarer John Bellis.
TROFAST FORELSKET I FORESTILLINGEN
Flere ganger i fjor måtte Bjerke Dramatiske selskap måttet utsette forestillingen «Grevinnen som går igjen og igjen og igjen». Men de har holdt ut, holdt på det samme stykket og nå i mars skal den settes opp – endelig. Jeanett Corneliussen forklarer hvorfor det blir slik: -Vi har alle forelsket oss i dette stykke og håper vi snart kan vise den. Vi har vært rammet av sykdom og andre årsaker og dermed har det blitt noe forfall. Men vi forsetter å jobbe! Og har en fantastisk regissør på vår side.
-Har dere sett på om det må reduseres på antall tilskuere og hva det vil bety?
-Det får vi se på nærmere mars.
