av ivar | jul 25, 2022
Du han kanskje opplevd henne på en av de 60 oppsetningene hun har vært med på? Eller kanskje sett henne i en av hennes om lag 60 statistrolle på film eller i reklame. Eller kanskje vært sammen med henne på et av de om lag 30 kursene hun har gått? Eller møtt henne bak scenen på en oppsetning der hun har hatt ansvar for regi, eller sminke, eller noe annet? Eller ved et styrebord?
Elin Støa er alltid smilende, alltid energisk og alltid til stede i amatørteater-Norge. Det var ingen selvfølge at dette skulle bli hennes liv.
-Jeg var i mange år hjemmeværende med en plan om å jobbe når ungene begynte på skolen. Slik ble det dessverre ikke, forteller hun åpenhjertig.
-Med tre unger som ble mobbet gjennom både barne- og ungdomsskole ble det en heldagsjobb å forsøke få slutt på mobbingen, og samtidig begrense skadene de ble påført. Da de ble ferdig med skolegangen gikk jeg så ut i arbeidslivet, nettopp i skole og SFO. Men etter noen år sa det stopp. I all kortet; jeg ble uføretrygdet. Jeg hadde det ikke så greit, ble etter hvert mer og mer isolert og fikk sosial angst. Ikke orket jeg å gå på butikken, og så jeg noen jeg kjente på gaten, byttet jeg side, for å slippe å hilse.
FRA SOSIAL ANGST TIL Å ENTRE EN SCENE
Elin fortsetter sin fortelling:
-I 1995 kom jeg til et punkt, der jeg måtte foreta et valg. Enten fortsette livet som det var, eller gjøre en radikal forandring. Jeg tenkte igjennom hva jeg kunne ha lyst til, om jeg fikk anledning til å gjøre akkurat det jeg ville. Drømmen fra barndommen om å spille teater. våknet til liv igjen.
-Så du fant deg en teatergruppe?
-Jeg begynte å lete etter en. Først hørte jeg om «Øvre Eiker revygruppe» som skulle møte. Jeg tok mot til meg og troppa opp – men nei: de skulle ha årsmøte. Så hørte jeg om ei gruppe som skulle startes opp og tok sats på ny – men neida, de ville ha «ynge folk» og jeg var med mine 34 år for gammel. Tre måneder gikk, og jeg fikk høre om ei helt nystarta teatergruppe initiert av kommunen. Der der fikk jeg være med, og var med på stiftelsen av «Hokksund ByTeater», den gang «Teaterlaget Øvre Eiker.»
Her snudde det for Elin; allerede samme året stilte hun diverse roller i «Elvis show», og snart var det oppsetninger der hun tok på seg alle utfordringer – på og bak scenen.
MENNESKET ELIN
-Du beskriver deg som to nokså forskjellige mennesker før og etter 1995. Hvem er du nå?
-….det er i grunnen veldig delt. På den ene siden er jeg veldig utadvendt og elsker å spille teater og synge. På den andre siden er jeg veldig sjenert, redd for å trenge meg på, og har nok lett for å tenke at «de andre» kan så mye mer enn det jeg kan bidra med, og sier ikke så mye.
Men på en annen side; om noe stopper opp og ikke fungerer, kan jeg fort gå inn og ordne opp.
-Hvilke egenskaper gjør det egnet til det?
-Du vet at nå ber du om selvros? Jeg mener selv jeg er tålmodig, snill og oppmerksom på andres stemninger og følelser. Jeg ser raskt om noen er utenfor og får de med – om de ønsker det. Har jeg lovet noe, eller tatt på meg noe, skal det utrolig mye til, at jeg ikke gjennomfører.
-Fra selvros til svakheter?
-Oh yes! Føler jeg meg urettferdig behandlet, går jeg fort i forsvar og rett og slett i lås. Noe jeg vet ikke er greit, og som jeg jobber med, for kommer jo ingen vei på den måten, men allikevel skjer det omtrent hver gang jeg kommer i slike situasjoner, sier hun.
Vi skal ikke dvele ved hvilke oppsetninger som har gjort størst inntrykk på følelsesmennesket Elin. (OK, da: Brageteatret sin oppsetning med «Ondskapen» av Jan Guillou og forestillingen «Brev hjem» med NHF teatergruppe Trondheim. -Jeg gråt i en time etterpå, sier Elin.)
AMATØRTEATER I PRAKSIS
-Tilbake til hjertebarnet Hokksund ByTeater. Der møtte du vel virkeligheten?
-Det ryddige først: Første leder var Thorstein Roland som hadde vært borti teater før og kunne lys. Han satt første året.
-Og så?
-I 1996 var ei i gruppa i gang med å skrive et teaterstykke om Ingrid Engelsdatter, den eneste dokumenterte som ble brent som heks i Hokksund i 1664. Planen var å sette det opp året etter. Kommunen var inne for fullt, satte opp prosjektgruppe og alt var på stell. Men så fikk vi ny kultursjef, og alt ble forandret, og vi var på egenhånd.
-Jeg ble valgt til leder i 1997 og hadde ikke satt opp noe og var rimelig fersk på alt mulig. En hyggelig kar i kommunens kulturetat, anbefalte oss å sette opp en revy for å få litt mer erfaring, før vi dro i gang, med det historiske spillet vårt.
-Så revy ble det?
-Jeg var produksjonsleder uten noen forutsetning for å lage en fremdriftsplan. Dermed ble det slik at etter hvert som ting dukket opp, var det å stå på så øra hang, for å dra det hele i land. Og revy ble det – ganske bra også – om jeg skal si det selv Den hyggelige karen fra kommunen sa etterpå, at de hadde ikke hjulpet meg, men heller ikke lagt noen hindringer i veien for de ville jeg skulle lære mest mulig på egenhånd, og bli klar over hva det krevdes når Ingrid Engelsdatter skulle opp.
Det tok oss et år, og St. Hansaften 1999 ute på Fosseshom Herregård kl. 23 om kvelden gikk premieren av stabelen. Folk snakker fortsatt om den forestillingen. Må innrømme at det var en stolt, sliten, fornøyd produsent og hovedrolleskuespiller, når det hele var ferdig.
-Så dermed ble det Hokksund Byteater igjen og igjen?
-Jeg satt som leder i Hokksund ByTeater i ni år med en stor oppsetning hvert år, med meg som produsent, sminkør, teknisk ansvarlig, rekvisitør, kostymør og sceniografist. Jeg er ikke leder lenger, men fortsatt hviler nok mye av ansvaret for at oppsetningen kommer i havn, på meg. Men jeg er jo ikke alene, uten innsatsen til alle i gruppa hadde det jo ikke blitt noen oppsetninger.
Sånn er det bare.
UTFORDRINGER HJEMME OG UTE
-Jeg er veldig stolt av at Hokksund ByTeater har blitt plukket ut til å representere Norge på festivaler både i inn og utland. «Forvandlingen» av Kafka, som vi spilte på Neata festivalen i Finland, ble de så begeistret for den, at vi siden invitert til Danmark, Russland og Bergen.
-Nå er det verre med internasjonale arenaer for amatørteater?
-Jeg har helt fra Teaterrådet gikk ned (2015, red.anm) mast og ropt om, at noen må ta ansvar for, Norges medvirkning i den internasjonale teaterverdenen. Nå er det håp om bedring, tror jeg.
-Utfordringer på ByTeaterets hjemmeplan?
-Vi har holdt på i mange år i Hokksund, spilt teater i mange forskjellige sjangre, comedia del arte, revy, historisk spill, cabaret, absurd teater. Men vi sliter med å få publikum. Det er vi vel ikke alene om i teaterverden. Vi konkurrerer med mange tilbud.
SÅ TIL SLUTT «DET STORE BILDET»
-Jeg har vært med i 16 flotte år i styret i NATF, noe som jeg har hatt stor glede og nytte av. I mange år som syk, etter at jeg møtte den berømte veggen, har teateret og styremedvirkning, vært der jeg forsøkte, og forsøker, å fungere så godt jeg kunne/kan. Der har jeg vært åpen om, at noen ganger er angsten for stor, til at jeg klarer å være med.
Nå er Elin ute av styret. Nye koster kom inn. Litt trist og vemodig ble hun, men også glad for at det er nye, som vil inn, og kan se på alt med nye og friske øyne. Det er kjempeviktig for å opprettholde en sunn utvikling, sier hun.
-Som du sikkert skjønner, så er det hele teaterprosessen jeg liker å holde på med, og styrearbeid, det å kunne være med på å legge til rette for at vi som holder på med dette skal få det enklere og bedre kår, det ser jeg på som både viktig og inspirerende.
-Kan du gi en slags status, da?
-Jeg tenker at det er viktig for det frivillige amatørteater at de voksne og eldre som driver med teater også blir ivaretatt, slik som med barn og ungdom. Det å holde på med teater er like viktig uansett alder. Om du så er 60 år før du begynner, så tar det ikke lange tiden før selvtilliten øker, man blir flinkere til å si ifra, og å ha en hobby som går ut på at jo bedre du gjør medspilleren din, jo bedre blir du selv. En hobby der samhold og glede er i førersetet, å holde hjernen frisk, ved hele tiden å lære noe nytt både fysisk og psykisk.
Vi sliter med å få kommunal støtte, og jeg skulle nok ønsket at det å være medlemsgruppe under NATF kunne gitt oss mer tyngde.
-Uansett, i oktober blir det ny forestilling?
-I begynnelsen av oktober skal vi sette opp «Show for resirkulerte»…et skråblikk på en skilsmisse, et samarbeide mellom Hokksund ByTeater og Kaptein Morgan, med originalskrevet musikk og tekster! Utfordringen blir å få markedsført det, på en god måte, så hvis noen noen føler seg kallet til å hjelpe oss er det bare å skrike ut, sier Elin.
Som selv har skrek ut – mange ganger!
E L I N S T Ø A I K O R T V E R S J O N :
- Født i 1961.
- Gift på 37 året «med samme gubbe» (sitat Elin).
- Tre voksne barn og to barnebarn.
- Bor i Hokksund, med utsikt over Drammenselva og til den gamle kinoen i Hokksund, «Arbeidern»,der blant annet Hokksund ByTeater og dansebandet Kaptein Morgan (Elin er vokalist) holder til.
- Elsker bobil-livet og turer i skog og mark sommer som vinter.
- Ferieturer går til verdenstreff for Citroen 2CV (Elins er rød og gul) med datteren. Portugal er det lengste de har kjørt til nå. Neste år: Sveits.
- Ni år som leder i Hokksund ByTeater.
- 16 år i styret til Norsk Amatørteaterforbund.
av ivar | jul 18, 2022
Norsk Amatørteaterforbund får noen ganger spørsmål fra medlemsgrupper om de bør be om politiattest for ansatte og frivillige. Vårt råd er alltid at politiattest kan være et godt bidrag for å sikre en trygg arena for medlemmene. Frivillig organisasjoner MÅ ikke hente inn politiattest, men KAN gjøre det dersom organisasjonen vedtar at det er hensiktsmessig.
Det er i så fall snakk om en begrenset attest (barneomsorgsattest), og behovet skal begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Det er personens faktiske oppgaver som avgjør om personen kan avkreves politiattest, ikke tittelen på vervet eller jobben.
ATTEST ER TAUSHETSBELAGT
NATF anbefaler nettsida til Frivillighet Norge, som har laget en god veileder om problemstillingen.
Her står blant annet: Ifølge Politiregisterforskriften § 34-1 kan frivillige organisasjoner hente inn avgrenset politiattest fra «personer som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming».
Personene det skal hentes attest fra, må være over 15 år.
Attesten blir sendt til den enkelte, som viser den fram for organisasjonen. Ifølge personvernloven er det ikke lov for organisasjonen å oppbevare politiattester, siden den bare inneholder korrekt informasjon på nåværende tidspunkt. Den må derfor enten slettes eller oppbevares av den enkelte.
En politiattest er en utskrift fra politiets registre som inneholder sensitive personopplysninger og er et taushetsbelagt dokument. Organisasjonen bør peke ut en person med ansvar for å hente inn politiattester. Vedkommende har taushetsplikt, og organisasjonen skal sikre opplysningene, så de ikke kommer på avveie
BEGRUNNELSEN
Frivillige organisasjoner ønsker å være trygge arenaer for sine medlemmer og frivillige. En aktiv og bevisst holdning til åpenhet, gode rutiner og rom for å snakke om problemer før de oppstår er sentralt for å forhindre overgrep.
Et vedtak i organisasjonen om å hente inn politiattester må være en del av et større arbeid for å skape en trygg organisasjon og drive forebyggende arbeid. Politiattester kan virke forebyggende og medføre at potensielle overgripere lar være å engasjere seg i organisasjonen, men en politiattest uten merknad er ikke en garanti mot overgrep. De fleste overgrep bli ikke anmeldt, og få anmeldelser ender med dom.
Frivillige organisasjoner er organisert på ulike måter. Overgrep skjer ikke bare i relasjonen voksen-barn, men dessverre også mellom unge. Forebyggende arbeid kan være vel så hensiktsmessig som politiattest i organisasjoner hvor aldersforskjellen mellom ansvarspersoner og deltakere er liten.
https://www.frivillighetnorge.no/verktoy/ha-det-formelle-i-orden/politiattester/
av ivar | jul 11, 2022
Fotos: Ragnhild Skinnes og Ole Martin Helgesen.
Skolefri! En pause fra skolegang. Noen ser bakover om minnes. Noen ser framover – og det med spenning og sommerfugler i magen. Mia Gram Olsen har sett framover før. Som niåring så hun Røyken Teatergruppes oppsetning av «Skatten på Sjørøverøya». Fra da av var det ikke noe annet hun hadde lyst til enn å bli medlem i Røyken Teatergruppe. Det er ni år siden, og hun ble med.
Nå venter Mia igjen. Til høsten venter musikkteaterlinja på Bårdar i Oslo.
MED KJÆRLIGHET TIL MUSIKKTEATER
-Det siste året har jeg virkelig vurdert å søke meg videre med musikkteater, forteller Mia – nettopp ferdig med sin rolle i «Shrek – The Musikal» i regi av Røyken Teatergruppe.
-Jeg alltid hatt en lidenskap for musikaler, noe som gjorde valget om å velge utdanning innenfor musikkteater veldig lett. Når du elsker noe så mye, gjør du alt i din makt for å få det til å gå i oppfyllelse. Det å ta teaterfaglig utdanning er en hjelpende faktor til å oppnå drømmen min, som er å kunne leve av å være profesjonell innen musikkteater.
-Hvorfor begynte du med teater og musikkteater?
-Jeg begynte nok med teater fordi jeg alltid har vært interessert å vise meg frem. Jeg har alltid vært tiltrukket til sang, dans og skuespill. Naturlig nok ble, og er, musikal min største lidenskap.
-Hva synes du at du har fått ut av årene i Røyken Teatergruppe?
-Røyken Teatergruppe har blitt min andre familie. Jeg har fått opplevd så mye på disse ni årene. I ei teatergruppe får du virkelig nære venner. Det er unikt. Du må kunne stole på medskuespilleren din og ha god kjemi for at spillet blir bra. Naturligvis blir du også godt kjent med skuespillerne fordi vi er så avhengige av hverandre, det gir oss helt unike bånd.
REGISSØREN SOM ALLTID VIL HUSKES
-Det som også er fint med Røyken er at de setter opp en ny musikal hvert år. Det gjør at jeg har fått en allsidig bakgrunn innenfor teater. Jeg har fått bryne meg på små og store roller. Jeg har fått spilt hovedrollen, den støttende bestevennen og forskjellige dyr. I tillegg til å få spille utallige forskjellige karakterer, har jeg også vokst utrolig mye på disse årene. Røyken har gitt meg rom til å utvikle meg selv, og har hjulpet meg til å trygg og god på scenen.
-Noen spesiell opplevelse du vil trekke fram?
-De største opplevelsene med Røyken har vært da vi fremførte en medley av «Grease» på hovedscenen i Operaen, og da vi fremførte medley av «FAME» på hovedscenen på Det Norske Teateret. Det er noe jeg alltid vil huske.
Men jeg må også si at hver øvelse er noe jeg kommer til å huske. Kristin, regissøren vår, er helt fantastisk! (Red anm: Kristin Børsum Hernandez, Buskerud teater) Hun får oss alltid til å le, og det er ikke sjeldent at vi ender opp med å le bort halve øvelsestiden, men jeg ville ikke ha byttet det bort mot noe.
-Hvordan har du tenkt om teaterfaglig utdanning?
-Som sagt, det å ta teaterfaglig utdanning er en hjelp for å oppnå drømmen min, altså å leve av å være profesjonell innen musikkteater.
I første omgang har jeg lyst til å ta utdanning i Oslo, og de to neste årene blir det Bårdar – en privatskole under fagskolen Kristiania. Men man vet aldri hva slags muligheter som byr seg, og jeg ser ikke se bort ifra at jeg en gang flytter til utlandet for å fortsette utdanningen der.
Med utdanningen håper jeg å få utviklet meg til en enda bedre musikalartist, å utvide horisonten og oppleve store ting oppleve store ting. Altså et steg mot å oppnå drømmen min.
-Og vegen videre, da?
-Det, er et godt spørsmål. Det som er fint, og skummelt, med teater er at man må ta mulighetene som tilbyr seg. Det betyr at det er så mange muligheter for veien videre. Men selv om jeg begynner å bevege meg bort fra amatørteatergrupper, kommer jeg nok til å være involvert i Røyken Teatergruppe og Musikalskolen ved Dansesonen de kommende årene. Jeg klarer ikke å gi helt slipp på de gode båndene jeg har fått med teatergruppene, slutter Mia – nå midt i skoleferien.
av ivar | jul 6, 2022
Janne – på dirigentplass under årsmøtet. (Foto: Ivar Ødegaard)
Janne Aasebø Johnsen skriver og tenker, organiserer og bryr seg.
-Jeg er veldig opptatt av barn og unges oppvekstvilkår, sier Janne som en begrunnelse for at hun er styreleder i NATF, styremedlem i Lillehammer amatørteater, styremedlem i Dramas og styremedlem i Kulturhjerte.
-Slik har jeg teateropplevelser tre ganger i uka, forklarer hun. Den samme drivkraften gjelder for jobben som rektor på InnPed, Innlandets pedagogiske kompetanse- og veiledningstjeneste. Dessuten regner hun seg som forfatter siden 2004. For ti års tid siden fikk hun delta på scenetekstutdanning, og har den gang har jeg skrevet 13 skuespill. Blant annet er hun fast dramatiker for Kulturhjerte (en integrerings- og utviklingsarena for unge og voksne lillehamringer.)
På spørsmål om hvordan hun ser på seg selv, er svaret:
-Jeg er både kreativ og strukturert og elsker å jobbe med prosjekter.
Det vil sikkert mange rundt henne skrive under på; med en finger borti et utall lokale forstilling, ja, og så litt forleggervirksomhet ved siden av. Engasjementet har Lillehammer amatørteater merket fra hun ble med her som innflytter for 27 år siden. Med i bagasjen hadde hun en «West Side Story»-opplevelse i London
-Hvor trives du best: på scenen? Bak scenen? Ved styrebordet?
Svarer kommer kjapt:
-Jeg trives på scenen, bak scenen og ved styrebordet.
-NATF jobber jo til beste for medlemsgruppene – som styreleder – er det noe spesielt du ser at NATF kan bidra til enda mer for gruppene?
-Jeg var med i Lillehammer amatørteater lenge før jeg ble med i NATF og det var noen som fortalte meg om Teaterdagene og at jeg kunne være kursvert. Jeg var kursvert de neste fem årene også, før jeg selv fikk ha kurs; «Fra ide til forestilling.» Vi må fortsette å arrangere Teaterdagene og NM i teatersport. Det var også i møte med NATF jeg fikk vite om søknadsordninger og andre medlemsfordeler og det må vi også fortsette å informere lagene våre om. Det er endringer i teaterlag hele tiden og vi må jobbe for å informere.
-NATF jobber jo også opp mot myndigheter og andre organisasjoner – er det noen utfordringer/løsninger du ser der?
-Som styreleder har jeg gleden av å samarbeide med mange forskjellige organisasjoner og det ser jeg at det blir enda mer av i tiden som kommer. Vi skal samarbeide om prosjekter.
-Jeg har stor tro på fremtiden for amatørteater fordi det er mange som opplever fellesskapet og de gode opplevelsene. Samtidig ser jeg at det har vært vanskelig for flere av lagene våre å komme i gang igjen etter korona, mens andre ikke har disse problemene. Vi må bidra til å støtte lagene å komme i gang igjen, slutter styreleder Janne.
av ivar | jul 4, 2022
Foto: Per Martin Grambo, Grenseland fotoklubb.
Så har Eventyrfestningen lagt bak seg premieren på «Oberst Krebs og jakten på festningssverdet». Frivillige fra 7 år til 70 år står på! Og fortsatt gjenstår flere forstillinger 6. – 10. juli – utendørs.
-Det er selvsagt mange utfordringer ved å ha uteteater på en gammel festning og vi er veldig værutsatt, forteller Tara Solli i arrangørgruppa.
-Det har vært noen runder med ekstra bardunering, vekter på gjerder, telt og scenografi for å sikre at ting ikke blåser over ende, kommer det et skikkelig vindkast er vi veldig utsatt, men vi er godt rustet for dette.
Vi synes det er ganske kult med et så stort aldersspenn på de involverte. Og de har jo også merket været. Skuespillerne har fått trent seg på prøver med både vind, lyn, knallsol og 30 varme, regn og torden, og med gode rutiner for både nedkjøling på varme dager og oppvarming på de kaldeste dagene går dette stort sett fint, vi har så proffe folk med, som gir alt på forestilling uansett vær! sier Tara.
«Oberst Krebs og jakten på festningssverdet» er spunnet rundt en historie om at det ligger et festningssverd gjemt i ruinene på Kongsvinger festning, og den som finner sverdet, får all makt over festningen for evig og alltid.
Året er rundt 1814 – og Oberst Krebs er kommandant og helten som alle ser opp til. Så dukker det opp en skummel svenske, og spenningen er i gang. Kjøkkenjenta Klara drømmer om å oppleve den store verden og kjempe side om side med alle de andre soldatene. Hun og soldaten Vegard blir det som skal redde festningen.
-Men over til virkeligheten – hvordan har koronaårene påvirket dere?
-Vi spilte forestilling i fjor, da koronaen fortsatt preget kulturlivet, og det var til enhver tid en stor x-faktor for prosjektet. Det var en logistikk med både kohorter og avstand, men vi fikk det til å funke på et vis og er veldig glad for at vi fikk gjennomført prosjektet tross korona.
I 2021 påvirket det selvsagt prøvene; vi måtte ha leseprøve på zoom og munnbind og visir på prøver, men vi var veldig glad for at vi fikk gjennomført og møttes fysisk mesteparten av tiden: «the show must go on»…
-Har det gått greit med rekruttering?
-Det har gått greit med rekruttering, både av skuespillere, dansere og frivillige. Vi er over 150 totalt som er i sving, så rekruttering er en viktig del av jobben vi gjør! Det er veldig kult at det er et så stort engasjement fra mange lokalt som ønsker å være med på dette magiske eventyret.
Vi er avhengig og takknemlig for alle sammen! Slutter Tara.
av ivar | jul 1, 2022
Siden Mari og Erling ble Anne og Lasse på ordentlig (les saken), og Frøya nå er blitt en del av familien, bruker vi dette familiebildet av Lasse, Anette og Frøya.
Hun er på sett og vis omgitt av teater på alle kanter, Norsk Amatørteaterforbunds styremedlem Anette Finnanger. Hun bor på fantastiske Skyset Gård i Nittedal, der det har vært teater, festivaler og kurs. Hun er samboer med skuespiller og scenekampkoreograf Lasse Friborg. Og hun er Instruktør for ungdomsgruppa i Teatersmia.
-Jeg blir veldig glad når jeg er en del av noe, slik følelsen er når man er en del av en teatergruppe eller en forestilling, et lag og en god gruppe. Det er god stemning og alle heier på hverandre! Jeg er redd for å gå glipp av noe som jeg kunne vært en del av, og bidratt på, sier Anette og sammenfatter selv:
-Teater og kultur er så viktig for alle og for enkeltindivid. Det er en plass for utrykk og mangfold. For å kunne utrykke sine følelser, utforske sin kreativitet, og være en del av noe.
FRA KORPS TIL TEATER
Anettes møte med amatørteateret kom via korpsmusiken. Hun var 17 år, spilte i korps og syntes det var utrolig gøy. Best likte hun konserter med litt skuespill, slik som «Jonas i Jungelen». Dermed bar det inn på de skrå bredder:
-Jeg sendte en mail til Lene Hagen i Teatersmia Barne-og ungdomsteater og fikk raskt svar: «Selvfølgelig kan du få være med! Vi har øving da og da! Gleder oss til å møte deg!» Og da var det gjort og jeg ble hekta!
-Har noen oppsetninger gjort spesielt inntrykk?
-De forestillingene som henger igjen hos meg er de som har inspirert meg med ideer, stemninger eller løsninger. Slike som jeg har tatt med videre til egne ideer til manus eller løsninger jeg kanskje har brukt til egne forestillinger med teatergruppene jeg har instruert.
Den siste som gav meg masse ideer var «Hobbitten» på Moesgaard Museum i Aarhus. De hadde en enorm utendørsscene hvor rollene var dukker! Det var så spennende å se slik dukketeater i en så stor skala. Og de hadde løst mange utfordringer på en utrolig morsom måte. For eksempel, når de skulle skyte med pil og bue (noe som alltid er en utfordring på grunn av sikkerhet) Så hadde de en statist bak målet, som dyttet en pil gjennom et hull på baksiden!
MARI + ERLING = ANETTE + LASSE = SANT
-Hva med forestillinger der du har vært med selv?
-En episode som har satt mer spor enn andre er da jeg var med i Nittedal Teaters oppsetning av Prøysenmusikalen «Du skal få en dag i mårå i» 2017. Da skulle jeg spille Mari og Lasse spilte Erling og de var kjærester i forestillingen. Dette var før vi ble kjærester selv, men det var i denne produksjonen at jeg ble dritforelska i Lasse. Litt senere på høsten ble vi kjærester på ordentlig. Vi er fortsatt sammen i dag og har hunden vår Frøya sammen.
-Hvor trives du best? På eller bak scenen?
– Jeg er en potet og elsker det! Rundt og bak scenen er der jeg stråler aller best. Jeg elsker å drive med suffli, manus, teknisk, regi, lage skjemaer og komme med innspill. Jeg har erfart at jeg bruker ganske lang til å på lære meg replikker, noe som gjør meg usikker på scenen.
-Og så sitter du i NATF-styret.
-Når jeg sitter i styret får jeg komme med masse innspill som kan hjelpe lagene våre og komme med forslag til aktiviteter og lignende til Teaterdagene! Sier Anette.
MYE Å LÆRE AV HVERANDRE
-Som styremedlem – er det noe du ser at NATF kan bidra til enda mer for gruppene?
-Bli synligere kanskje? Og kanskje satse på kurs som «hvordan starte en teatergruppe/lag». Vi sitter jo på masse erfaring og lagene våre har jo masse de kan bidra med. Og kanskje ha kurs og seminarer som gjør at lagene kan møtes og dele ideer? Vi sitter alle på våre tuer rundt om i landet, og hvis noen møter på utfordringer eller har spørsmål, så kanskje et drodlingsmøte/idemyldringseminar kan åpne opp for samarbeid?
-NATF jobber jo også opp mot myndighetene – er det noen utfordringer du ser der?
-Kultur blir ofte assosiert med billettsalg og antall publikum og tall og slikt. Det er ikke alltid like tydelig at det som skjer på og rundt scenen er jo det største aktiva.
Vi er et samlingspunkt for de som ønsker å utrykke seg kreativt, som blir rørt av å se, høre og oppleve tekst, sanger og musikk og samspill. Det er kultur som forteller historiene fra både fortid og nåtid. Det er alt fra store ord som Shakespeare som forteller historiene om store kjærligheter til det barnevennlige som Karius og Baktus som lærer oss viktigheten av å ta vare på tennene.
Ikke alle liker idrett og er gode i fotball eller ski. Det så viktig at kulturlivet får rommet til å ta imot alle som trenger et sted å være og alle som vil være en del kulturlivet og dele dette med andre.
KULTURHUS – FOR ALLE
–Hvordan ser du på framtida for det frivillige amatørteater?
-Kommuner rundt om i landet bruker mange millioner på å bygge flotte kulturhus og med løfte om at det skal være for alle som vil bruke det, men med liten skrift «om du har råd til det». Det er forståelig at de vil tjene seg inn raskest mulig. Men må kulturhusene være så «proffe»? Proff-teknikk som bare noen få kan bruke, Proff-billettsystem som koster nesten mer i avgift enn billettene selv.
Proff Proff Proff…Man blir helt matt i amatørhjertet sitt når drømmer blir slått ned av økonomi.
Jeg drømmer om bruksvennlige hus med løsninger slik at hvem som helst kan bruke det. Hvor leien ikke er så høy at man nesten setter teaterlaget i underskudd før man har begynt, hvor scenelysene er et enkelt system som en teaterforelder kan bruke det og hvor kulissene kan stå på samme sted i en hel uke, slik at skuespillerne blir trygge i scenerommet og kan begynne øvelsen med en gang uten å måtte sette av en halvtime før og etter øving til opprigg/nedrigg av kulisser.
Og hvor man kan sette opp teaterforestillinger uten å måtte tenke opp at den må tjene så fett på billettpriser. Hvor teater noen ganger bare er teater, og ikke er teater=profitt, avslutter en engasjert Anette Finnanger.
av ivar | jun 26, 2022
illustrasjonsfoto
To millioner kroner til bygg og større akustiske utbedringer av scenelokale – det er hva Kulturbankenbryne på Jæren fikk fra «Kulturrom» ved siste tildelingsrunde. Dette er en tilskuddsordning for teknisk utstyr og lokaler som Norsk Amatørteaterforbund anbefaler gruppene sterkt å søke på. Selvsagt er det «huseierne» som trenger de store summene, og mange grupper vil dra nytte av bedre lokaler og bedre utstyr når lokaleiere får støtte.
KULTURLIVET STYRKES
-Dette er en lettelse uten sidestykke! Gledestårene triller og kulturlivet i vår region styrkes ytterligere! sier daglig leder for Kulturbankenbryne, Iren Førland. Mange kjenner henne som «mor» og initiativtaker til scenekunstorganisasjonen Unge SPOR. Hun vet hva lokaler og utstyr betyr med sin bakgrunn fra amatørteateret. Hun er for øvrig hedret for sin innsats i amatørteateret med NATFs Bøhrrepris i 2011. På nettsiden til «Kulturrom» kan hennes reaksjon leses:
-Kvaliteten på scenen vår vil nå bli ypperlig, og både barn, unge, profesjonelle og amatører får et scene-hjem verdig arbeidet som legges ned og vises frem. Jæren kan ønske en ny type artister velkommen til regionen, og stolt være med på å sette Bryne, hjembyen vår og hjertet av Jæren, på kartet som KULTURBY med noe for alle. Dette er så viktig, spesielt for de unge, lovende fra Jæren og omegn som kan inviteres inn på en proff arena for å teste seg selv og publikum på verdig vis.”
STORE OG SMÅ TILDELINGER
Noen av NATFs grupper har også fått direkte støtte, slik som:
- Bærum Barneteater, Bærum, Lys- og lydutstyr til øvingslokale for barneteater, 42.000 kr
- Kaula improteater, Ålesund, Sanganlegg og keyboard til øving og forestillinger, 35.250 kr
- Madsebakken teater, Kongsberg, Utstyr til øving, 17.250 kr.
- Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret, Haugesund, (Eget tilskuddsområde:) Oppladbare batterier og ladesystem, 3.000 kr
SØK DU OGSÅ!!
NATF håper at disse tildelingene vil inspirere enda flere til så søke i neste omgang. Frist for neste søknadsrunde er 1. september 2022. Les mer om hvordan dere kan søke her: Hvordan søke – Kulturrom
Til fristen første mars nå i år kom det inn 371 søknader og søkt om til sammen 103 millioner kroner. I denne runden er det spesielt landets scener som har har fått et løft. 70 scener over hele landet vil få oppgradert utstyret sitt ved hjelp av disse tilskuddene – og dette kommer tusenvis av artister og publikum til gode.
God akustikk og tilgang til nødvendig teknisk utstyr er avgjørende for å senke terskelen for at flere kan øve og framføre – uansett hvor i landet man bor. Kulturlokaler i alle landets fylker har fått tildeling i denne runden, fra by til bygd til bydel. Midlene er fordelt på gode tiltak som har beskrevet det lokale behovet på en utfyllende måte og viser til hvordan tilskuddet vil bidra til mer aktivitet og bedre akustiske og tekniske forhold for de som bruker rommet.
