av ivar | jun 29, 2021
Denne historien handler om Lars Joshua, Marthine, Isak, Susanne – og flere. Vi forteller historien om «Kulturhjerte» med ordene til Janne Aasebø Johnsen, forfatter (og styreleder i NATF, for øvrig).
Men før Jannes ord; litt bakgrunn. «Kulturhjerte» er – ifølge dem selv – en møteplass og læringsarena for lillehamringer fra hele verden. Et sted hvor alle skal føle at de hører til, og at de blir hørt. Et sted hvor barn og unge kan dele sine historier, sitt talent, sitt språk, og sin kultur. For «Kulturhjerte» er teater et virkemiddel. Det toppet det seg under årets Litteraturfestival på Lillehammer.
(Red. anm: Etter minimal aktivitet i halvannet år, skal vi nå sammen «restarte» amatørteateret i Norge. NATF vil vise hvor viktig denne delen av frivilligheten er. I sommer presenterer vi intervjuer og meninger om hva amatørteateret gir. For de fleste er det «bare» en hobby – mest til hygge og litt nytte. For andre langt mer.)
«KULTURHJERTE» MED TEATER MOT UTENFORSKAP
Den nasjonale litteraturkonferansen «restartet» i mai. Ungdomsprogrammet deres er omfattende og allsidig. Og det var her «Kulturhjerte» med ungdommer fra 14 land kom med. I forestillingen «Ut av mørket» deltok 25 barn og unge. Flere profesjonelle kunstnere jobbet sammen med de unge i utviklingen av manus og forestilling. Tema: utenforskap; en historie om skolen som ikke aksepterer elevene for den de er, om jenta som bli mobbet for sin seksuelle legning, og om han som heller vil danse enn spille fotball og om hun som ikke ha norsk som morsmål. For noen var det deres eget liv som ble spilt.
TEPPET GÅR OPP…
Så til forestillingen. Teppet går opp for Janne Aasebø Johnsens ord.
Vi står der.
Sammen på sidescenen.
Vi hører stemmer fra salen.
Selv om vi har fått steng beskjed om å ikke vise oss, er det noen som lager et nesten usynlig hull mellom sceneteppene.
Noen har gjort dette mange ganger før, for andre er det første gangen.
Men vi gjør det sammen. Alle er like viktige. Alle har sin rolle, stor eller liten.
Vi vet hva vi skal gjøre, men det er trygt å vite at i salen sitter en som kan hjelpe oss hvis vi glemmer replikkene.
Vi står på scenen fordi noen fikk en ide om å sette opp et skuespill.
Vi visste ikke hva vi gikk til, noen av oss forsto faktisk ingenting.
Ikke før i går, for da hadde vi generalprøve.
På scenen snakker hun som ikke snakker i klasserommet.
På scenen synger de som ikke alltid tør å synge på skolen.
På scenen står de som drømmer seg bort i friminuttene.
Vi står her sammen, gjør det sammen og vi er veldig fokusert.
Rett før teppet går opp er det ingen som husker hva vi skal gjøre.
Men kroppens vår husker, hvert ord, hver bevegelse og hvor vi skal plassere oss.
For vi har øvd.
Lenge.
Sammen.
Om og om igjen.
Vi gjør det sammen.
Og når vi nesten ikke tror at vi klarer mer får vi applaus.
En applaus som gjør at vi får lyst til å gjøre det samme.
Om og om igjen.
Men vi vi gjøre det sammen.
Det er da det er best.
Når vi er sammen,
fordi vi er sammen.
av ivar | jun 10, 2021
Tom Styve – opp gjennom årene (Foto: Ivar Ødegaard) og nå. (foto: Tom Styve selv)
Amatørteater kan være så mye; fra tidtrøyte til en viktig del av selve livsvegen. Historien om Tom Styve går så definitivt inn i siste kategori.
(Red. anm: Etter minimal aktivitet i halvannet år, skal vi nå sammen «restarte» amatørteateret i Norge. NATF vil vise hvor viktig denne delen av frivilligheten er. I sommer presenterer vi intervjuer og meninger om hva amatørteateret gir. For de fleste er det «bare» en hobby – mest til hygge og litt nytte. For andre langt mer.)
Tilbake til Tom, til unge Tom født i 1985. En av Lillehammers skilsmissebarn, men med en god barndom. Til han var 12. Da endret situasjonen i hjemmet seg, og det ble institusjon og senere fosterhjem på Tom.
HELGE JORDAL, TITANIC, WESENSTUND OG OLSENBANDEN
-Jeg oppdaget litt av teateret allerede på barneskolen, gjennom samlingsstunder og karneval; likte veldig godt å kle meg ut, forteller Tom. For det var mens han var på institusjonen det tok av. Minnene fra denne tida står sterkt og de er mange:
-En som jobbet der som ordnet en rolle til meg i vandrespillet «Sankt Peter på Maihaugen». Jeg spilte lensmannsdreng og fikk være med på å arrestere godeste Helge Jordal i 10 forestillinger, sier Tom om sin første rolle. Etterpå begynte han og en god venn å sette opp forestillinger på institusjonen. Kompisen skrev manus, også de spilte for dem som både jobbet der og bodde der. (Da var de også sikra publikum – de gikk jo på skift.)
-Og dere var «barn av deres tid» og inspirert av det gikk på kino og TV?
Kompisen min hadde sett «Titanic» på kino 13 ganger og var helt frelst. Dermed skrev han et nytt manus, som var så tjukt at det kunne vært brukt som slagvåpen. Jeg mener å huske vi prøvde å få til en oppsetning av manuset.
Og vi hadde lagde vår utgave «Wesenstund», talkshowet som var på 90-tallet med Rolv Wesenlund og Kari Stokke på piano. Jeg var Rolv og kompisen min var Kari Stokke, som om han ikke ante hvem Kari Stokke var. Vi hadde konkurranser og premierte med kaffekopper rett fra kjøkkenet.
Så var jeg Dynamitt Harry i vår versjon av «Olsenbanden». Kompisen var Egon. Vi hadde ikke tilgang på lyd, så brukte vi en tv og en VHS-spiller for å lydlegge forestillingene. Og vi satte også opp sykkelserien «Pacific Blue». Kompisen var helt hekta på den serien, pluss at han var litt forelska i hun som spilte i den. Så han tok rollen som han kjekkasen som var sammen med dama.
Jeg ble «han andre».
KOMPLISERTE TANKER, UVANLIG LIV, «MITT ANDRE HJEM»
-Da jeg havnet i fosterhjem, var det en stor omveltning for meg på alle plan. jeg hadde plutselig fått «nye» foreldre. Disse hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle bli glad i; men det ble jeg jo. Det ga meg dårlig samvittighet, for jeg hadde jo mine egne foreldre, og ingen skulle erstatte dem. Etter hvert skjønte jeg jo at fosterforeldre ikke hadde som mål å ta foreldrerollen, men hjelpe i vanskelig situasjon.
-Og igjen ble det å spille teater verktøyet du brukte?
-Jeg var også med i en ungdomsklubb er vi lagde egne forestillinger om tabubelagte temaer for ungdom. Jeg spilte blant annet min egen historie fra institusjonen. Forestillingene våre var så populære at det var hundre meter kø, og vi måtte sende folk hjem for at det ikke var plass.
-Men så ble det organisert amatørteater?
-På denne tida fikk jeg rollen som Birk i «Ronja Røverdatter» hos ungdomslaget «Henrik Wergelands minne». Jeg fortsatte å være med der, i andre stykker og ikke minst i revyer, som jeg elsket å gjøre, samtidig ble jeg også med i Lillehammer Amatørteater. Der fikk jeg lov til å spille «sønnen i «Pelikanen» av August Strindberg. Det ga utrolig mersmak, med tanke på alvoret i rollen og det mørke som lå i teksten, og skulle få det frem på en troverdig måte.
Jeg fikk også lov til å komme til «Det hemmelige teateret», som ligger avsides til i Bødalen i Gausdal. Det var en fantastisk periode i livet mitt, og bo der på en gammel gard med flere teaterscener en hel uke, hver sommer å kun jobbe med teater, å være sammen med fantastiske og dyktige mennesker.
Det ble mitt andre hjem.
-Amatørteateret endret deg, men hvordan?
-Å få bli med på «Ronja Røverdatter» som var på en måte starten på amatørteateret for meg. Det ga meg masse, det var hele samholdet som er i et amatørteater, det er alle folka, alle er dedikerte og elsker det de driver med.
Jeg vokste veldig på det som mennesket – det sa også fostermoren min – jeg ble rakere i ryggen, fikk en større selvtillit enn jeg hadde før, for i amatørteateret så er det mange mennesker man skal forholde seg til, være sosiale med, spille med, ha det skikkelig gøy sammen med, og det ga meg en så positiv energi, i en ellers så tøff og vond hverdag.
-Når trodde du at å spille teater kunne bli et yrke?
-Jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ville bli skuespiller, jeg husker også fra da jeg var liten og så på «Fleksnes», «Olsenbanden» og «Mot i brøstet», at jeg fikk store øyne da jeg skjønte at dette faktisk var jobben deres. Det har sittet i meg siden, understreker Tom.
Dermed ble det Romerike Folkehøgskole interessen for skuespillerfaget og drømmen om at det er dette var Toms livsveg å slå ut i full blomst. Fem forsøk på å komme inn på teaterhøyskolen lykkes ikke, men skuespiller skulle han bli. Neste steg ble derfor tre år på NISS (Nordisk institutt for scene og studio) i Oslo. Etter dette mye frilansing; turne på «Kolon» teateret og forestillinger med Teater Grimsborken blant annet.
-Fortsatt var det ikke fast jobb og fast inntekt?
-Men de utlyste en audition på Teater Innlandet, for rollen som «Jeppe» i «Jeppe på Bjerget». Jeg stilte opp, gjorde audition og fikk rollen, og etter det så har det gått slag i slag, og det hender at jeg må klype meg i armen når jeg tenker på at jeg faktisk lever av å være skuespiller.
-Hvordan har det gått siden koronaen rammet?
-Jeg vært veldig heldig og har vært i jobb hele veien fordi Teater Innlandet ikke ble stengt og ingen ble permitterte, i motsetning til teatrene i Oslo. Men det har vært mye hjemmekontor og lite utøvende, i starten så spilte vi inn «Koronamonologene», alle hver for seg i sitt hjem, med hver sin telefon. Alle skuespillerne fikk utdelt hver sin monolog, som ble lagt ut på nettet. Men etter hvert fikk vi komme på jobb å ha prøver under strenge forhåndsregler, og vi fikk til og med reise rundt og spille forestilling.
Ellers har det vært litt tøft å være så innelukket, og ikke kunne treffe folk. Jeg fikk også korona to dager før juleaften, og jeg måtte sitte helt alene på juleaften, uten familien. Det var ikke noe ålreit, så da kjørte jeg en direktesending på facebook fra min juleaften, der jeg prøvde å lage ribbe (noe jeg aldri har gjort før) og hadde litt underholdning. Og det som var koselig var jo at folk stakk innom på facebook og kommenterte utover kvelden, så jeg var ikke helt alene allikevel, slutter Tom; mannen som vil underholde – uansett.
av ivar | jun 5, 2021
Her kan du lese hva seks unge amatørskuespillere mener rett før sceneteppet går opp. “Spent” og “litt merkelig”, sier de. De er med I barnegruppa I Sandvika barne- og ungdomsteater, en av de første gruppene som entrer scenen når det nå blir færre kronarestriksjoner. I måneder har koronaregler preget teaterøvelser: “kjedelig” og “slitsomt”, sier også de unge amatørskuespillerne.
-Spent – ja! Det føles gøy!, sier Niklas (10) om at det nå er tid for å spille teater igjen. Men han sier også: -Ja, det er slitsomt med koronarestriksjoner. Det er kjedelig. Alt er slitsomt med det.
Aurora (snart 13) er spent fordi det er hennes siste replikker i barneteateret, og det er lenge siden hun har stått på scenen. -Det er jo selvfølgelig gøy å stå på scenen, og det er et veldig morsomt stykke, sier hun – og sier også: -Koronatiltakene er blitt en del av hverdagen og det er normalt. Og jeg synes antibac er bedre enn å vaske henda hele tiden.
-DEILIG Å FÅ SPILT IGJEN
Didrik Hagberg, produsent i SBUT, forteller at sist hele gjengen i SBUT (både barnegruppa og ungdomsgruppa) sto på scenen var i fjor høst da de fremførte Tarzan. -Det begynner jo å bli en stund siden og blir skikkelig deilig å få spilt for publikum igjen. Alle barn og voksne gleder seg, og så er det også noen som er litt spente siden det er lenge siden sist, sier hun.
For de voksne som har det kunstneriske og pedagogiske ansvaret er det selvfølgelig kjedelig å ha mindre kontinuitet gjennom semesteret enn det man skulle ønske. Plutselig får vi ikke samles, eller enkelte får ikke lov til å komme fordi de er fra feil kommune, etc. Men reglene er jo der av en grunn, så vi jobber oss rundt det med godt mot, og da er det kjempestas at det nå ligger an til at vi får spilt! Så håper vi selvfølgelig at vi snart kan legge alt sånt bak oss og gjennomføre høsten så normalt som mulig – å drifte teateret slik vi pleier, sier Didrik..
-Jeg grugleder meg litt. Jeg vet ikke om jeg klarer å huske alle replikkene og sånn. På øving så kan man liksom mumle litt og sånn. Men man skal jo helst kunne det når det er publikum der da, sier William (12), som også sier: -Det er slitsomt at vi må passe på å ta antibac og sånn.
-Det blir gøy, men litt merkelig, sier Thea (12) om å spille teater igjen: – Vi skulle spilt i fjor men så kom korona – og hva hun mener om koronatiltakene: -Jeg er lei, men jeg har jo blitt vant til det.
NÅ LØSNER DET!
Amatørteatergrupper over hele landet har I ukesvis vurdert når de skal starte opp igjen etter en langvarig “akatørteater-lockdown”. NATF.no har gått gjennom alle nettsider og alle facebooksider til NATF-gruppene. De første forestillingene vi har registrert, går teppet opp for nå. Så ser vi at det løsner for alvor i august, men vi ser også at noen allerede nå venter og planlegger med oppstart godt ut i neste år.
Og denne helga – altså 5. og 6. juni fremfører barnegruppa i SBUT «Den usynlige gutten» på Den lille scene i Sandvika og er blant de første som entrer scenen igjen!
-Ja, jeg gleder meg. Men også nei, for det er siste forestilling for meg i barnegruppa, sier Ingvild (13), og kommenterer koronatiltakene slik: -Det er slitsomt med koronatiltak men så er det også blitt en del av hverdagen.
Mathilde (12) er også spent: –Det er første gang jeg spiller med replikker, så det blir spennende. Jeg håper jeg ikke glemmer noen av replikkene mine. Hva synes du om koronatiltak? -Det er greit, det er jo blitt litt bedre etter hvert.
(Red.anm. Takk til Didrik Hagberg, produsent i SBUT og Grete Vandvik i foreldregruppa i SBUT
SBUT-ungene gleder seg til «Den usynlige gutten» – og nå går tetet opp! (Foto: Didrik Hagberg)
for god hjelp.)
av ivar | jun 5, 2021
Espen Kvark Kvernbergh (sitter styret) og har både delt ut og fått Bøhrreprisen. I bakgrunnen en antydning av hvordan Bøhrre ser ut… (Foto: Ivar Ødegaard)
Bøhrre-prisen blir av mange kalt amatørteater-Norges gjeveste utmerkelse. Siden 1997 har Bøhrre blitt delt ut under åpningen av Teaterdagene. Den gis til pionerer, ildsjeler, politikere eller andre som har betydd og/eller betyr mye for amatørteatermiljøet i Norge. DU kan nominere kandidater!
Ta kontakt med sekretariatet med ditt forslag! Bøhrre-prisen er en statuett og altså masse heder og ære. Nettopp nå må ildsjelene komme fram og belønnes. Vi har bak oss måneder hvor små og store skulle ha entret rampelyset. Slik ble det ikke. Amatørteaterbevegelsen har møtt koronapandemien forskjellig. Noen har kuttet ut alt; noen har øvd men ikke entret scenen; og noen har satt opp forestilling med publikumsrestriksjoner.
Uansett hva som er gjort – som ellers i samfunnet står og faller mye med ildsjelenes brennende engasjement. Amatørteater-Norge har mange ildsjeler. Nå kan du sørge for at de kommer i rampelyset.
DISSE HAR FÅTT PRISEN:
2019:
Mari Bjurgren har vokst opp med Barne- og ungdomsteaterskolen i Lillehammer, med Lillehammer amatørteater, og med Teaterdagene. Da hun flyttet fra byen for 15 år siden, lovet hun seg selv å komme tilbake minst en gang hvert år: til Teaterdagene. Hun bruker ofte drama og teater for å skape innlevelse og engasjement. Hun har også laget en egen forestilling.
Evy Kasseth Røsten har et stort hjerte for spel og spelkultur og har medvirket i utrolig mange spel landet rundt. Hun er antakelig den freelanceskuespilleren som kan skilte med flest spel på sin CV. I tillegg har hun selv initiert flere forestillinger som synes det utrolig meningsfylt å jobbe med skuespillere og sultne amatører som utvikler stolthet over sin historie, tilhørighet og identitet.
I februar i år (2019) hadde hun sin regidebut på «Birkebeinerspelet», og vi har vært så heldige å få henne til å holde kurs for oss i Spel og Friluftsteater på Teaterdagene i år.
2018: Tom Styve
Tom er en helt spesiell talentfull fyr. Seriøs, morsom, alvorlig, reflektert. I en alder av 33 eller 34 år og har allerede vært innom de fleste sjangre i teater. Han har deltatt på Teaterdagene flere ganger. Første gang var han ca. 15 – 16 år. Han har deltatt som kursdeltaker, vært kursvert, konferansier, «sjef» for Teaterparaden m.m. Fra amatørtilværelsen har han blitt profesjonell i Teater Innlandet, Det Andre Teatret og Riksteatret.
2017:
Mikkel Niva fikk prisen for sin mangeårige deltakelse på Teaterdagene, og spesielt i NM Teatersport™. Han har vært deltaker, Hepp, konferansier og vært en stor inspirator i impromiljøet i Norge.
Øyvind Pedersen er tidligere kultursjef i Lillehammer og fikk prisen for sitt engasjement og entusiasme for Teaterdagene som festival.
2016:
Nina Thommessen har gjennom mange år lagt ned en betydelig innsats for kulturlivet, og sørget for at hundrevis av barn og voksne har fått en meningsfull hobby, og for noen også etter hvert et yrke som skuespiller, regissør eller musiker.
Eli Ulvestad har vært en sterk pådriver og organisator ved stiftelsen av Teateralliansen og Kulturalliansen.
2015:
Det Andre Teatret ved Simen Gunstrøm Hovd og Ingvild Haugstad. De er en gjeng som lever etter slagordet til Teaterdagenes høye beskytter «Bøhrre», nemlig «galskap, faenskap og lidenskap». De er en flott gjeng som Norsk Amatørteaterforbund har samarbeidet med på mange måter over flere år, og gjort sin hobby til jobb.
Helen Hansen (Æresbøhrre) fikk æresbøhrre for sitt arbeid for READ Nepal, som bygger biblioteker som samlingssted og demokratiske utviklingsarenaer. Uten Helen Hansen hadde ikke READ Nepal utviklet denne måten å kommunisere på. Helen har arbeidet med og i Norsk Amatørteaterforbund i 20 år – og stått last og brast med organisasjonen i motvind og medvind.
2014: Mona Danielsen for hennes mangeårige innsats for Nittedals kulturliv og for alt hun har gjort som «Mor Trollskogen». Mona har gjort en innsats for og i kulturlivet i 30 år, og sørget for at hundrevis av barn og unge har fått en meningsfull hobby, og for noen også etter hvert et yrke som skuespiller, regissør eller musiker. I 1983 startet hun Trollskogen Barne- og Ungdomsteater, der hun legger ned en uvurderlig innsats.
2013: Det ble ikke delt ut noen Bøhrrepris dette året.
2012: Torbjørn Vikstvedt – Jubileumsbøhrre. Torbjørn ble tildelt Jubileumsbøhrre for sitt store engasjement, sin etusiasme og sin velvilje for teatersporten. Han har uavbrutt og gjennom 10 år stilt opp som NATFs kapellmester under Teaterdagene. Og har vært en bauta og klippe som impropianist under NM i Teatersport.
2012: Bjørn Engh er en ildsjel i Kongsvinger amatørtetaer og kulturlivet i Kongsvinger gjennom flere tiår. Han har vært aktiv siden oppstarten i 1967 som skuespiller, instruktør og forfatter. Han har jobbet med ulike stilarter og genre – alt fra barneteater, revy, spel, komedie og drama.
2011: Iren Førland er en ildsjel uten like og har vært en ekstremt viktig ressurs for ungdom på Jæren. Hun er en av grunnleggerne av kulturorganisasjonen Unge SPOR hvor hun også er kunstnerisk leder.
2010: www.spelhandboka.no v/Egil Johansen, Berit Vordal og Idar Lind. Nettstedet gjennomgikk en betydelig oppussing det siste året, både hva gjelder utseende, men mest av alt nye faglige artikler. Hjemmesiden er nå blitt et godt verktøy for alle landets spel – takket være Idar, Egil og Berit.
2009: Anne Kathrine Brodtkorb «oser» av teater og kunstnerisk utfoldelse. I flere tiår har hun vært – og er fortsatt en betydelig ressurs for teaterliver på Hadeland. Hvis noen kan kalles en ildsjel er det virkelig Anne.
2008: Espen Kvark Kvernbergh mottok utmerkelsen for sitt initiativ til og arbeid med NM i teatersport for amatører.
2008: Steinar Arnesen, – har 20 år i amatørteateret bak seg og han fikk prisen for sitt arbeid med barneteater og politisk teater i AOF, og for sitt nasjonale og internasjonale arbeid innen amatørteater-organisasjoner. Steinar er en organisasjonsbygger med et enormt kontaktnett.
2007:
Gerd Brox, mangeårig leder av og ansvarlig for mye av barneteateraktiviteten ved Oslo Teatersenter.
Norsk Revyfestival på Høylandet, v styreleder Svein J. Svensson, tok imot prisen på vegne av 800 frivillige, som han sa.
2006: Ronny Fagereng og Brit Myklebost (med Britongan)
Teatersportentusiastene Ronny Fagereng og Brit Myklebost (med Britongan) ble tildelt æres-Bøhrre for sin iherdige innsats for teatersport. Ronny har gjort en kjempeinnsats i Oslo, blant annet som leder av NATFs fylkeslag der, mens Brit (som faktisk er hedret med en æres-Bøhrre også tidligere) har vist at også unge gutter kan ha mye moro med teatersport på Lillehammer.
2005: Espen Skjønberg – Jubileumsbøhrre. Espen Skjønberg ble tildelt Jubileumsbøhrre for blant annet å ha vært en stor inspirasjon for teaterentusiaster gjennom en årrekke. Espen feirer i år 60 års jubileum som profesjonell skuespiller, samme år som Norsk Amatørteaterforbund feirer sitt 60 års jubileum som organisasjon. Espen stod for den offisielle åpningen av Teaterdagene 2005.
2005: Maria E. Bang og Ivar Ødegaard – Maria har i en årrekke vært daglig leder for NATF, mens Ivar har vært styreleder i en periode. Begge har representert organisasjonen i sentrale verv i Norsk Teaterråd og begge har vært med på å dra NATF på trygg grunn organisatorisk og økonomisk, samtidig som de har vært med på å legge grunnlaget for framtida gjennom arbeidet som er gjort med å lage nye og mer rettferdige kriterier for fordeling av statsstøtten.
2004: Olaf Grimstad – tidligere generalsekretær i Norsk Amatørteaterråd. Olaf har vært en sentral person for amatørteaterbevegelsen i Norge, og har vært med på å få på plass viktige saker som Frifond og DRAMAS.
2003: Bård Brænde – en trofast kursholder innen impro under Teaterdagene, NM-dommer og alltid ivrig Teatersport- og impro-forkjemper
2003: Bjørn Asle Tollan – skuespiller og regissør fra Nord-Trøndelag Teater, betydd mye for teateramatører i egen region og i landet for øvrig
2002: Trine Skei Grande – stortingsrepresentant Venstre – Oslo
2002: Audun Gjermstad – lokal ildsjel i Lillehammer-regionen samt i NATF
2001: Anders Rogg – Gjort masse for å popularisere teater, våre faste og kjære ”taffelpianist” og viktig for Teatersport NM
2001: Line Torbjørnrød – Tidligere nestleder i NATF, ildsjel i Oslo og teatersport-ildsjel)
2000: Ragnhild Sørvig – Ildsjel i Oslo, Oslo Teatersenter
2000: Øyvind Granaasen – «teaterkraftsenter» i Sør-Gudbrandsdalen samt tidl. sivilarbeider i NATF
1999: Solveig Prøis Tynning – Ildsjel i Porsgrunn Amatørteater
1999: Eva Sevaldson – en av våre mest trofaste kursholdere
1999: Tony Totino – en av våre mest trofaste kursholdere og Teatersport-hjelpere
1998: Marie Theisen – NATF-medlemmet som virkelig nådde langt; hovedrolle i Oscarnominert film)
1998: Turid Birkeland – politiker og kulturminister
1997: Brit Myklebost – lokal ildsjel som har gjort mye for Teaterdagene
1997: Olemic Thommessen – Har reddet NATF ut av økonomiske kriser, og fikk Teaterdagene på plass
av ivar | jun 1, 2021
Illustrasjonsbilde – tatt av «byråkrat» under Teaterdagene i 2008. (Foto: Ivar Ødegaard)
Fem av de nasjonale amatørteater-organisasjoner, med over 600 medlemsgrupper som driver med amatørteater tar nå grep for å styrke amatørteaterfeltet igjen, og har invitert seg til Kulturrådet for å snakke om framtida.
De fem er Norsk Amatørteaterforbund, Frilynt Norge, Noregs Ungdomslag, Norske historiske spel og Nettverk for regionale teaterråd. De fem er de nasjonale organisasjonene som får driftstilskudd fra staten for å stimulere lag og grupper til å drive med amatørteater.
Amatørteateret under forskjellige forvaltere
Siden paraplyorganisasjonen Norsk Teaterråd, fikk mistillit i departementet i 2014 da en konsulentrapport konkluderte med at organisasjonen ikke hadde kontroll på økonomien, har ordningen med driftsstøtte ligget under forskjellige forvaltere. Dette har gitt uforutsigbarhet og treghet, noe som gir organisasjonene store utfordringer. Nå er det altså Norsk Kulturråd som formidler pengene – og det er dit organisasjonene har rettet sin forespørsel.
Dette er organisasjonene agenda
Organisasjonene ønsker å diskutere utfordringen med at pengene kommer sent på året, noe som blant annet fører til at de i realiteten kun har sju måneder å benytte dem på. (Beløpet gjelder altså for hele året fra første januar, men i år kom de først i april.)
Organisasjonene ønsker også å diskutere rammene for driftstilskuddet, som ikke har vært nevneverdig økt siden Norsk Teaterråds tid, altså 2015. Da mistet amatørteater-feltet råderett over de felles støtteordningene. Organisasjonene ønsker nå å styrke feltet igjen. Samtidig peker de på det uheldige i at begrepet «prosjekt» er blitt innbakt i ordningene, og at de altså ikke framstår kun som driftsstøtte.
Organisasjonene peker også på at det trengs forskning, tall, trender og dokumentasjon om amatørteaterfeltet; for lokalsamfunnene og for kulturfeltet som sådan. De mener forvaltningen bør kjenne til at det betydelig forskjell i drift av amatørteateret og det profesjonelle teateret. Det trengs en grunnforståelse av frivilligheten i støtteordninger og fellestiltak, skriver de fem organisasjonene i et brev til Kulturrådet.
—
AMATØRTEATER-FELTET I NORGE
Dette er svært mangfoldig, og lar seg ikke oppsummere på noen linjer. Mange grupper som driver med barneteater, voksenteater, seniorteater, musikkteater, revy, laiv eller spel er ikke organisert noe sted. Ildsjeler skaffer økonomisk støtte, ildsjeler øver og tilrettelegger og inviterer publikum. Slik kan de gå fra oppsetning til oppsetning. Dette gjør nok at de iblant går glipp av støtte og de mister en kontinuitet som medlemskap i organisasjon gir.
Også den organiserte delen av amatørteaterfeltet er sammensatt. Noen organisasjoner mottar støtte fra fylkeskommuner, noen tar medlemskontingent, noen får god støtte gjennom stiftelser etc.
Noen stikkord om de fem organisasjonene som nå har tatt initiativ:
- Norsk Amatørteaterforbund er landets eldste organisasjon i sitt slag og har noe over 100 medlemsgrupper fordelt på ti fylker.
- Frilynt Norge har om lag 200 medlemsgrupper med samlet 18.500 medlemmer.
- Noregs Ungdomslag har 350 lokale ungdomslag, hvorav ca. 70 holder på med amatørteater.
- Norske historiske Spel har nå registrert snaut 50 historiske spel som medlemmer.
- Nettverk for regionale teaterråd er paraplyorganisasjon for seks regionale teaterråd, hvorav ett (Rogaland) ble besluttet nedlagt den 26.04.21. De øvrige er Oslo, Viken, Agder, Vestfold og Trøndelag. De har samlet om lag 210 medlemsgrupper.
av ivar | mai 21, 2021
Illustrasjonsfoto (Foto: Ivar Ødegaard)
Har dere arrangert noe tidligere i år (2021)? Eller vil arrangere noe før 31. august? I dag (21. mai) er en ordning som skal å stimulere til aktivitet i frivillige lag godkjent og kan søkes på.
Her finner du med ordningen og inngang til søkeportalen:
Tilskudd i forbindelse med arrangement eller aktiviteter – Lotteri- og stiftelsestilsynet (lottstift.no)
NATFs generalsekretær Helen Hansen etterlyste for over en måned siden langsiktighet om støtteordninger og utfordret departementet. Myndighetene har jobbet med saken, og Stortinget forlenget denne ordningen august. Men også ESA (kontrollorganet som sjekker at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/Efta-land) måtte behandle saken. Nå har de gitt grønt lys. (NATF presser på: «Det er nå vi trenger svar!» | Norsk Amatørteaterforbund)
Her er noen punkter dere bør vite om:
- Dere må være registrerte i Frivillighetsregisteret for å søke.
- Du må gjennom seks ja/nei- spørsmål før du kommer til søknadssiden.
- Søknadsfristen er 15. september.
Ut fra den oversikten NATF har laget, og den kontakten vi har hatt med lagene, vet vi at noen har gjennomført arrangement, mens en del har planlagt arrangement i perioden fram til 31. august. Vi vet også at mange har avlyst. Her kan dere søke om få dekket mindreinntekter fra arrangement – altså forskjellen mellom budsjetterte inntekter og faktiske inntekter.
Dette er en tillitsbasert ordning. Dersom dere er i tvil om hva ordningen kan kompensere må dette avklares før søknaden sendes.
av ivar | mai 20, 2021
Fra forestillingen om Ridderspranget (Foto: Kristian Jensen)
Amatørteatergrupper over hele landet teller på knappene: skal vi starte opp igjen? Eller skal vi vente? Svaret er: Begge deler.
Her er det ingen fasit, men individuelle vurderinger. Det er forskjellige vurderinger av når avstandsregler mellom publikum vil lempes på, av hvor gode de offentlige ordningene er som skal sikre et minimum av økonomi, av hvor godt de forskjellige gruppene øvings- og spillelokaler fungerer. Og så videre, og så videre.
Lite konkret fra myndighetene
NB! 21. mai kom en avklaring om tiltak for å redusere risikoen ved å sette i gang: Les her: Ordning som reduserer risiko ved å sette gang er klar | Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no).
Følgende tekst er publisert før 21. mai: Det blir altså opp til hver enkelt gruppe hva de vil «ta sjansen på». Heller ikke myndighetene har mye konkret å komme med. En faggruppe leverte innspill til Kulturdepartementet i mars om for de som er vaksinert, eller tester negativt på hurtigtest, bør det være mulig kompensere for inngripende tiltak som 1 meter avstand og små kohorter. Men noe slik er det ikke tatt beslutning om. Det eneste som er kommet av håndfast informasjon fra regjeringen er gjenåpningsplanene, som sier noe om størrelsen på arrangementer innendørs og utendørs.
Det «tar av» i august
Vi har den siste tida gått gjennom alle nettsider og alle facebooksider til NATF-gruppene. Gjennom nettsider og epost har vi fått vite at lokale forhold har gjort at noen grupper allerede har gjennomført aktiviteter i år. Ikke alle sider vi har sjekket er oppdatert, men vi har endt opp med 20 tidfestede arrangement i kalenderen til høyre på nettsida. De første forestillingene vi har registrert, går teppet opp for allerede i slutten av mai/begynnelsen av juni. Så ser vi at det løsner for alvor i august, men vi ser også at noen allerede nå venter og planlegger med oppstart godt ut i neste år.
Det er et «etterslep» med en del utsatte forestillinger – men noen har også skrotet prosjekter de var i gang med for å begynne på nytt. Trine Brembo Stokland, daglig leder i DRAMAS, har tidligere her på medlem.natf.no informert om at DRAMAS (som jobber med rettigheter og formidler manus) i fjor behandlet vi 2865 søknader om manus til gjennomlesning; litt flere enn i 2019. -Jeg tror mange i gruppene har brukt tida på å lese manus og planlegge fram i tid, sier hun.
Mange grunner til å utsette/avlyse
NATF har fått tilgang til begrunnelser grupper har brukt når de har avlyst og dermed måttet returnere Frifond-midler. Her er noen sitater derfra:
- Stor usikkerhet om hvilke restriksjoner og regler som vil gjelde til høsten gjør at vi har landet på denne avgjørelsen.
- Med noen av aktørene og lydmannskap bosatt i Sverige lar ikke det seg gjøre ut fra gjeldende bestemmelser om grensepassering.
- Vi ønsker ikke at nær halvparten av vårt trofaste publikum skal gå glipp av årets forestilling. Det hadde vært realiteten hvis vi skulle kjørt arrangementet ut fra det antall som er tillatt å samle nå.
- Hensynet til publikum, frivillige og aktører kommer foran alt.
Denne historien handler om Lars Joshua, Marthine, Isak, Susanne – og flere. Vi forteller historien om «Kulturhjerte» med ordene til Janne Aasebø Johnsen, forfatter (og styreleder i NATF, for øvrig).
