av ivar | mar 10, 2022
Randi Svenbalrud i FABU har ventet og ventet – nå tar hen øyeblikkelig rollen som Kjell i «Olsenbanden jr. på cirkus».
Teppefall 7. april 2019. Randi tok imot applausen. Siste forestilling av «Skjønnheten og udyret» var spilt på Skogglimt på Grindvoll (på Hadeland). En suksess med 1000 billetter solgt allerede før premieren. Lokalavisen Hadeland roste det flotte teatermiljøet i bygda, og Fagertun Barne- og ungdomsteater fulgte opp på sin Facebookside med å minne om at det var «et helt år til neste gang».
Slik skulle det ikke bli.
Lite visste Randi Svenbalrud denne aprilkvelden i 2019 at det skulle bli 1084 dager til teppet igjen skulle gå opp for gjengen i FABU. Men nå skjer det: «Olsenbanden junior på Cirkus» inntar Skogglimt 26. mars – og året er blitt 2022!
VENNER FRISTET OG SCENESKREKK UTFORDRET
-Jeg starta med teater fordi mange av vennene mine gikk der, og jeg syns det virka veldig gøy. I tillegg hadde jeg litt sceneskrekk og ville utfordre den, forteller Randi, som også driver med musikk, er politisk engasjert og driver med kampsport. Men nå: amatørteater:
-Dette blir vel sjette året jeg er med, men det blir bare den fjerde ordentlige forestillingen jeg er med på. Nå har vi gått glipp av noen flere oppsetninger på grunn av koronaen. Vi var bare to uker unna en premiere i 2020, men det ble avlyst da smitteverntiltakene ble endret.
-Så hvordan har disse snart tre årene gått?
-Vi har jo holdt på, da, en del av oss. Og jeg synes det er flott å møte andre med samme interesser. Jeg liker å øve både replikker og på hvor og hvordan vi skal være på scenen. Men må innrømme at det har føltes litt bortkastet når vi ikke få spille. Hensikten med det vi gjør er jo også å få vist seg fram og få respons fra publikum, svarer hen.
STADIGE ENDRINGER – MEN LOJALITETEN VAR STERKEST
I stedet for den årlige oppsetningen på Skogglimt har det blitt dager med usikkerhet, øvelser, avlysninger og nye møter å øve på og nye måter å møtes på før amatørteateret igjen er på sporet.
-De andre medlemmene i FABU, da – hvordan har det gått med dem?
-En del har sluttet, og det kan jeg i og for seg forstå. Jeg har et inntrykk av at alle usikkerheten har ført til mangel på motivasjon og at teateret da blir valgt bort. Men samtidig har det kommet til nye folk – flott! sier Randi.
Dette merkes også på årets oppsetning, legger hen til. -Flesteparten av de som spiller i «Olsenbanden junior på Cirkus» har ikke stått på ei scene foran publikum før.
-Vurderte du å slutte?
-Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg føler at jeg hører hjemme i FABU. Jeg tror jeg rett og slett føler lojalitet til gruppa som har gitt meg små mye. Det har vært viktig for meg.
-Du blir vel nå, i en alder 17, reneste veteranen. Er du klar for Olsenbanden junior?
-Jeg gleder meg. Da jeg fikk høre hva vi skulle spille var det en rolle jeg ønsket meg; rollen som Kjell. Det var den jeg fikk og har gitt en morsom øvingstid. Kjell er en av de morsomste karakterene i stykket, og jeg kjenner meg ganske mye igjen i ham. Dessuten er han med på alle de morsomste sangene.
Jeg er klar!
FABU – KULTURBÆRER FOR UNGDOM
Så hører det også med til historien at det i år er 30 år siden Fagertun Barne- og ungdomsteater ble stiftet, og at denne medlemsgruppa i Norsk Amatørteaterforbund etter hvert har blitt den viktigste kulturbæreren for teater for ungdom på Hadeland.
av ivar | mar 8, 2022
(Fra Kragerø barneteaters nettside)
Torsdag 10. mars 2022 (NB – må ta med året også) er en stor dag i Kragerø; da går teppet opp for barneteaterets «Otto er et nesehorn».
-Vi falt raskt for «Otto er et nesehorn», og det var nok den fantasifulle og lekne fremtoning som appellerte så sterkt til oss. De siste årene har bydd på mye alvor og bekymring, sier Inger Lise Tangsrud-Martens, som sammen med Janne Gripsgård har instruksjonen. Hun fortsetter:
-Teateret styrke og diamant er jo å kunne drømme seg bort for en stund, og leke og late som. Og barns fantasi redder nok barnesinnet i mange situasjoner. Vi ville rett og slett leke og drømme med barna!
KAMPEN FOR NESEHORNET!
-Og dere har også engasjert dere for å bevare nesehornene?
-Nesehornene er en truet dyreart, og siden selve stjernen i stykket er et gult nesehorn, så var dette en anledning til å sette fokus på noe større enn selv og teater. Nemlig miljøvern og dyrevern. Dette er noe som barna er opptatt av. Og nesehornene er jo spesielt tøffe dyr!
Vi startet en dialog med WWF Norge og etter litt frem og tilbake landet vi på å opprette et egen VIPPS nummer som går rett til WWF. Slik unngår vi å være et mellomledd for midlene. Vi har gjort det så enkelt at vårt egen Nesehorn vil benytte pausa i stykket til å opplyse om nesehornenes situasjon og litt om hvor viktige de er for vår klode. VIPPS-nummeret vil da deles med publikum. Så venter vi i spenning på summen fra WWF, som vil kunngjøres på siste forestilling. Som takk får barna en liten overraskelses gave av WWF.
-Hvordan har dere stått i det i koronatida?
-Forestillingen «Den forsvunne nissedrakt» ble kun filmet, uten publikum, men ble i sin helhet lagt ut på vår facebook-side. Og vi har mistet noen barn gjennom pandemien, men nye har også kommet til.
Denne sesongen har vi øvd oss gjennom koronaen! Vi gjorde en trist erfaring i 2020 da de yngste barna måtte avlyse fremføringen dagen før premieren. Derfor valgte vi å slå sammen stor og liten gruppe denne sesongen, og satt en lenger øvingsperiode enn tidligere. Og håpet restriksjonene ville lette. Fremføringene nå i mars ser ut til å holde akkurat.
BARN TAR TIL SEG MYE OG NYE TING
-Spesielle utfordringer for deg som instruktør?
-Og være instruktører er selvsagt krevende, men også tilsvarende givende. Å følge barnas utvikling mot fremføring er et privilegium. Samtidig får vi vært mye med egne barn i sin fritidsaktivitet. Barneteateret er ikke en «dropp off» fritidsaktivitet, her er alle foreldrene aktivert til dedikerte oppgaver. Dette gjør hele oppsetningen til en samlende helhet, hvor alles innsats gir resultatet.
Instruktørene dro tidlig i sesongen på instruktørkurs, som var veldig nyttig. Her var det mye fokus på å ta seg tid til leker og samhold for bygge en trygg gruppe. Det er grunnmuren for utfoldelse på scenen. Å jobbe godt med manus er selvsagt også vesentlig, og en utfordring når man har 25 barn som skal lære sitt. Det er klart at det blir gjort noen vurderinger rundt erfaring og evne til å lære mye tekst i forkant av rolleutdelingen. Men vi erfarer gang etter gang at de erfarne barna tar seg godt av de nye.
At barna lærer seg historien til stykket godt hjelper dem å få formidlet det som er viktig å få frem, selv om det ikke alltid er ordrett.
-Så nå krysser dere fingrene?
– Denne sesongen er viktig for oss for å ta opp igjen Kragerø barneteaters sterke posisjon i byen. Vi har våget å håpe på fulle saler og gjenoppreisning av barneteateret, som er så viktig for kulturlivet i perlen av en kystby som Kragerø.
av ivar | mar 4, 2022
Niels Petter Solberg gleder seg – «Boals forumteater for ungdom» teller ned mot premiere 20. mars.
Etter to års ventetid «løsner det» nå for mange grupper (aktivitetskalenderen vår viser 12 oppsetninger signert NATF-oppsetninger bare i mars). «Boals forumteater for ungdom» teller ned mot premiere 20. mars – uten restriksjoner – på Hemmingstad Kultursenter, etter å ha prøvd i om lag 700 dager å komme seg «ordentlig» på scenen.
-Den forrige produksjonen vi forsøkte å ha premiere på var «Horisont» i 2020. Tema var ADHD. Vi forsøkte med premiere gjennom hele våren 2020, men med koronarestriksjoner klarte vi aldri å fullføre forestillingen, sier Niels Petter Solberg, inspirator og pådriver i Boals Forumteater for Ungdom, samt Brosteinsteateret i Haugesund i 20 år. Han fortsetter:
-Så forsøkte vi i begynnelsen på 2021 og mot påsken, men til ingen nytte, samfunnet var lukket og smittevernet stoppet det meste. I mai 2021 bestemte vi oss for å fullføre forestillingen ved å gjøre en filminnspilling for youtube. Forestillingen «Horisont» finner dere der.
TIDSRIKTIG VALG AV STYKKE
-Men nå…?
-Nå er vi klare for forestillingen «Bla Bla løgnen» med tema baksnakking og sladder. Vi viser forestillingen for både voksne og skoleelever og sørger for at det følger et pedagogisk opplegg med programmet som skolene også kan bruke. I tillegg får vi besøk av konfirmanter.
-Hvorfor valgte dere dette stykket, altså «Bla bla løgnen»?
-Tema løgn og baksnakking er et «hett» tema i ungdommens hverdag, og vi ønsker å være aktuelle og tidsriktige. Teateret skal treffe og sette fokus på hva som skjer når noen blir utsatt for krenkende løgner og baksnakking. Vi stiller spørsmål rundt hvordan dette har fått utviklet seg og hvorfor ingen stoppet opp underveis før skaden ble gjort.
ROS TIL AKTØRER; STØTTESPILLERE OG PUBLIKUM
-Vi har allerede vært innom det – hvordan har dere kom stått i det i koronatida?
-Koronatiden har vært en utfordring, men vi har aldri gitt opp. I perioden hvor smittefaren var ekstra høy så jobbet vi i mindre grupper på fem ute i park og skog. Om vi hadde koreografi hvor alle måtte være med så tok vi med oss cd spilleren i friluft og fant et sted hvor vi kunne øve.
Vi stoppet aldri opp, fant gode løsninger som holdt arbeidsmoralen oppe. Det var mange som følte de trengte aktivitet og samhold. Det var få som falt av lasset. Rekruttering av noen nye medlemmer fikk vi og økonomisk så fikk vi støtte fra Lottotilsynet og Frifond, samt våre sponsorer og et trofast publikum. I tillegg bidrar Kultur & Tradisjon med gode støtteordninger for kurs, sier Niels Petter – som legger til at de også har forsøkt seg med en oppsetning med lavt publikumstall og en basert på sparebudsjett og gjenbruk i perioden.
OM NIELS PETTER, NAVNET «BOALS» OM 20 ÅR MED TEATER
-Skal vi begynne med «Niels Petter» – og forklaringen på «Boals»?
-Jeg har hatt ansvaret som inspirator og pådriver for Boals Forumteater for Ungdom og Brosteinsteateret i Haugesund siden 2002.
I 2001 studerte jeg hos teaterpedagogen Augusto Boal ved CTO Forumteater i Rio de Janeiro, Brasil. Da jeg kom tilbake til Norge etablerte jeg «Boals forumteater for ungdom» ved Hemmingstad Kultursenter. Vi har produsert 21 forestillinger med mange tema: rusmisbruk, vold, rasisme, spisevegring, selvskading, ADHD, etc. Tema som forumteateret har ønsket å belyse, spesielt for ungdom. «Brosteinsteateret» lager komedie og drama med kjente eventyr. Fint med kontrasten, og vi er altså en og samme organisasjon. Fra første stund under etableringen av teatergruppene var det viktig at vi skulle bli et generasjonsteater, ungdom og voksne i alle aldre. Som regel er vi 30 prosent voksne og resten er ungdom.
-Så fyller «Brosteinsteateret» 20 år til høsten – hvordan var starten?
-Den første forestillingen til Brosteinsteateret var høsten 2002 med «Prinsessen på erten». Gruppen var nyetablert og hadde ingen økonomi. Vi fikk drahjelp med lånte kostymer fra Haugesund Barne- og ungdomsteater og lokale teaterentusiaster bidro med enkel scenografi. Vi gjorde suksess og hadde tolv fulle hus. En god start som har resultert i 26 forestillinger med nærmere 30 000 besøkende på tyve år.
ET FRISTED MED UTFORDRINGER FOR KREATIVE SJELER
-Mange har siden 2002 bidratt til å gjøre teatrene en suksess. Vi ser oss fornøyd og er alltid opptatt av at amatørteateret skal engasjere og være et fristed for kreative sjeler. Teatergruppene har kun 20 aktører på scenen. Vi ønsker å forbli små slik at alle får mest mulig utfordringer på scenen.
-Og hvordan blir 20-årsfeiringen?
-Det skal bli gjort ekstra stas på vårt publikum og aktørene som har deltatt. Vi er fremdeles litt i tenkeboksen på hva vi skal finne på, men vi skal komme opp med noen gode ideer.
-Apropos feiring: «Askepott Galla» 25. oktober – hva blir det?
-«Askepott Galla» blir en festforestilling i anledning våre 20 år på scenen. Både glamour og spenning. Kostymer fra inn og utland, samt en tradisjonell, men ny versjon av «Askepott». Humor er en viktig del av Brosteinsteateret. Med en lokal forankring i språk – og dialekt til byen vår Haugesund, slutter inspirator Niels Petter Solberg.
Fen først: 20 mars – premiere – uten restriksjoner etter om lag 700 dagers venting – «Bla bla løgnen».
av ivar | mar 1, 2022
Trondheim, en flott by for et årsmøte (Foto: Ivar Ødegaard)
Annen hvert år møtes «høyeste organ» i Norsk Amatørteaterforbund til årsmøte. Nå er stedet Radisson Blu Royal Garden Hotel i Trondheim, og datoen er 30. april.
De mer enn hundre medlemsgruppene er alle invitert til å stille med en representant med «alle rettigheter» (altså tale-, forslags- og stemmerett). Dessuten kan gruppene sender observatører.
Dette kan være en gyllen anledning til å bli bedre kjent med styret, sekretariatet, andre medlemsgrupper og Norsk Amatørteaterforbund som organisasjon. Innkalling og påmeldingsskjema til årsmøtet er sendt til alle medlemslag og personlige medlemmer. Ta derfor kontakt med ditt eget styre for å avklare hvem som skal være delegat.
PRAKTISK:
NATF dekker reise på billigste måte, maksimalt 1500 kroner, for delegaten.
NATF dekker også opphold en natt for delegaten. (På Radisson Blu Royal Garden Hotel for de som ønsker det.)
NATF inviterer til felles middag og forestilling etter årsmøtet.
DATOER:
31. mars: frist for å sende saker (til helen@medlem.natf.no) som lag/foreninger ønsker at skal tas opp på årsmøtet
1. april: Påmeldingsfrist til årsmøtet
Medio april (14 dager før årsmøtet): Dagsorden og sakspapirer sendes ut
Vi håper så mange som mulig melder seg på, og ser fram til å kunne ønske velkommen til årsmøtet 2022 i Trondheim.
Her er innkallingen og påmeldingsskjema:
Påmeldingsskjema årsmøte 2022
Innkalling årsmøte 2022
av ivar | mar 1, 2022
Prosjektleiar Kristin Teigen Stasviken skal få fleire til gjerne som Teater HotPot i Vågå – ta inkludering og likestilling enda meir på alvor. (HotPot-foto: Lars Erik Kolden)
Studieforbundet kultur og tradisjon er Norsk Amatørteaterforbund sin samarbeidspartner når det gjeld vakensopplæring. No tek dei et krafttak for inkludering og openheit, og tilsett sin eigen «inkluderingsminister».
120 KURS I HELE NOREG
Studieforbundet kallar prosjektet «Åpent for alle», og er ei vidareføring og utvikling av arbeidet og prosjektet «På norsk». «Åpent for alle» skal i løpet av tre år sørge for 120 kurs over heile Noreg. Studieforbundet ønsker med å bidra med mellom anna relevant språktrening, kulturforståing, eit fellesskap å vera del av og tilbod om eit nettverk å høyre til.
Dei har tilsett Kristin Teigen Stasviken i ein prosjektstilling. Kristin kjem frå læraryrket og har teke fatt på ei innhaldsrik rundreise i Studieforbundet sine medlemsorganisasjonar og lokallag for å gjera seg kjend, og bli kjend. Ho er sjølv svært spent på mottakinga i organisasjonane: -Eg håpar å møte engasjement for at mangfald er spennande, og at vi felles har eit ansvar for at alle skal få høyre til. Jobben blir å få fleire på banen, syne fram alt det gode arbeidet som er gjort og resultata som er oppnådd, for så å overtyde andre om kor viktig dette er. Eg ser fram til å treffe fleire som har erfaringar frå feltet dei vil dele, gjerne både på godt og vondt, eller folk som ønskjer tips og råd om korleis dei kan jobbe for å auke det inkluderande arbeidet sitt, seier Kristin.
INKLUDERING I AMATØRTEATER-ARBEID
Tiltaket vil vera ei vidareføring og utvikling av eit treårig prosjektarbeid «På norsk» som Studieforbundet har utvikla med støtte frå IMDI. Studieforbundet er godt i gang med gode «På norsk»-kurs innanfor ulike fag og tema, og har nådd breitt ut i samarbeid med fleire av medlemsorganisasjonane. Inkludering tek tid, og dei lokale arrangørane treng framleis bistand, motivasjon, opplegg og ikkje minst pengar.
Eit godt eksempel på god inkludering og norsklæring innanfor teater er Teater HotPot i Vågå Ungdomslag. Dei har hatt fleire manuskurs, kalla Manus på norsk, der gruppa har jobba deviced, starta med improvisasjon på golvet, sjølve skrivi dette ned med hjelp av kvarandre, og øvd inn dette til ferdig teater. Her har gruppa laga alt, ut frå kva som har dukka opp i samtalar og øvingar på golvet, artige små fjasescener til rørande og dramatiske forteljingar om flukt og krig. Denne måten å jobbe med språklæring på er ein flott måte å bruke kroppen og kreativitet for å utvikle språket, og all øving, terping, lykke og meistring som følgjer med å sette opp og vise fram noko som kjem frå hjartet, har vore ein skikkeleg boost for både inkludering, sjølvkjensle og språklæring.
INKLUDERING OG OPENHEIT SKAL VERE NATURLEG
– Vi har ambisjonar om å gradvis auke delen inkluderingskurs frå 30 kurs fyrste året, så 40, og til 50 kurs tredje året, geografisk spreidd over heile landet. Desse skal vera lågterskeltilbod der språktrening og samfunnsforståing vil vera hovudfokus, bakt inn i ei brei kursportefølge i tråd med aktivitetane i medlemorganisasjonane våre, seier nytilsett prosjektleiar Kristin Teigen Stasviken. – Målet er ein stabil og varig inkluderings- og læringsarena med plass til alle, der alle stiller som kursdeltakarar på lik line, med felles mål om å lære, danne nettverk og inkludere, ikkje «berre» integrere, seier ho.
Les meir her: Vi har fått vår eigen «inkluderingsminister» (kulturogtradisjon.no)
av ivar | feb 26, 2022
Fra audition på Eresfjord samfunnshus 22/1-22, der rundt 35 personar var tilstades for å bli kjent med spelet og med kvarandre. Status pr februar er at dei no er blitt omlag 60 personar til saman. (Bilete frå mardolaspelet.no)
Norsk Amatørteaterforbund ynskjer velkommen nok ei gruppe som medlem – denne gong ei gruppe der 50 års samfunnsengasjement har ført til teaterlag og teaterstykke med klar samfunnsprofil. Mardøla Teaterlag vart skipa i 2019, og har 60 entusiastar/amatørskodespelarar. Gruppa er fødd av kampen om Mardalsfossen i Møre og Romsdal i 1970. For slike kamper blir det etter-SPEL av.
AKT 1 – PROLOG
STORTINGET VILLE TEMME FOSSEN – AKSJONISTAR VILLE TEMME STORTINGET
Framlegget om å legge fossen i røyr førte til den første sivile ulydnadsaksjonen og konfrontasjon mellom naturvernarar og kraftoptimistar i Noreg. Aksjon førte ikkje fram og Stortinget vedtok at fossen skulle byggast ut bli ein del av Grytten kraftverk i Rauma. Vatnet i fossen vart dermed overført til nabodalføret i Romsdalen. (No renn det vatn dette Nordeuropas høgaste fossefall – fritt fall på 297 meter og totalt 655 meter – berre mellom 20.juni og 20.august)
AKT 2 –
UNGJENTA SOM VART VAKSEN – OG PRØVER IGJEN
Marit Wadsten fortel: -Då Mardøla-aksjonen fann stad var eg 9 ½ år. Foreldra mine var aktivt engasjerte i saka generelt og for vern av Mardalsfossen spesielt. Eg fekk økofilosofi, sivil ulydnad og ikkjevald-filosofi inn som ein del av morsmjølka.
Dette er over 50 år sidan no, og etter 50 år har vi moglegheit til å få revidert konsesjonsvilkåra hos NVE. Eg arbeider for å få sleppt fossen fri att, og for å få att vatn i elvene her.
AKT 3 –
KVA EIT TEATERLAG KAN GJERE – EIT SPEL
Marit fortel vidare: -Derfor var eg med og drog dette teaterarbeidet i gang, og starta Mardøla Teaterlag,- fordi eg brenn for saka. Eg ser på det som ei forlenging av Mardøla-aksjonen og kampen om Mardalsfossen, kan du godt seie. Og også fordi eg brenn for bygdeutvikling, ikkje minst.
Det er organisering og finansiering som er mitt hovudansvar i teaterlaget. Om eg skulle bli å finne på scena så blir nok det som ein del av ei massescene der det trengst mange folk. Men helst held eg meg i bakgrunnen og held i trådane og ser til at alt går som det skal med arrangementet, og bidrar elles der det trengst.
AKT 4 –
SLIK BLIR SPELET FRAMFOR MARDALSFOSSEN
Aldri før har ein så stor teaterproduksjon vore gjort i dette området. Spelet om Mardøla er eit historisk spel og blir eit utandørs musikkteater som skal framførast i Eikesdal, på Mardalsbøen med den mektige Mardalsfossen som levande bakteppe.
Stykket er skrive av Svein Sæter og Lars Ramsøy-Halle har komponert musikken. Nils Golberg Mulvik er regissør. Prosjektet har solid lokal forankring med rundt 60 amatørskodespelarar i tillegg til nokre av Norges fremste scenekunstnarar og musikarar. Det er desse som skal skildre dramaet frå nokre hektiske sommarveker i Eikesdal for 52 år sidan. Spelet om Mardøla skal minne om at kampen for natur ikkje er over, men er aktuell som aldri før. Premiere blir torsdag 11. august 2022
AKT 5 – EPILOG
KVIFOR EIT TEATERLAG BØR VERE MED I NATF
Marit Wadsten seier: -Mardøla Teaterlag vart med i NATF først og fremst fordi vi tenker at det er viktig å vere tilslutta eit forbund som arbeider for å fremme og utvikle amatørteaterfeltet nasjonalt, for å vere med i eit fellesskap, både for inspirasjon og for å vere del av ei større heilheit.
At medlemsgruppene kan få økonomisk støtte for bl.a. innøving og opplæring i samband med teaterforestillingar hos Studieforbundet kultur og tradisjon er også viktig for oss, og det same er at NATF har eit svært godt forsikringstilbod til medlemslaga.
av ivar | feb 23, 2022
Fartsfylt aktivitet – med glede – er det Sound of Happiness Kompetansesenter i Kristiansand får til. (Foto: Sigrid Thorbjørnsen)
Det er med glede Norsk Amatørteaterforbund ønsker Sound of Happiness Kompetansesenter i Kristiansand velkommen som medlem. «Gledelig» fordi de med navnet sitt forteller hva som er viktig – glede formidlet gjennom musikk, dans og drama.
Sound of Happiness ble etablert allerede i 1988 for mennesker med utviklingshemming. Etter hvert har det blitt en privat stiftelse som i samarbeid med gir undervisningstimer i sang og spill, dans- og drama. I tillegg til undervisningen kommer konserter, festivaler, andre opptredener og tilstelninger i våre egne lokaler.
-Dramadelen av vår organisasjon er en del av undervisningsavdelingen i Sound of Happiness. Vi startet dette tilbudet for rett over to år siden, rett før pandemien kom og overtok, forteller Carlotte Svidal. Vi har i dag to grupper som holder på med Drama/dans hos oss, en barnegruppe og en ungdom/voksen gruppe. Gruppene har et fokus på både dans og teater, og lager oppsetninger ut fra forutsetningen til den enkelte deltaker. Bevegelse er et viktig aspekt for deltakerne våre, og opplevelsen av mestring.
MÅ TENKE OM IGJEN
Vi har lenge jobbet med forestillingen «The greatest show», basert på The greatest showman, men har måttet avlyse denne flere ganger på grunn av restriksjoner. Vi jobber nå videre med andre oppsetninger, og håper å kunne utvide gruppene enda mer etter hvert som samfunnet er mer åpent.
Vi har også et samarbeid med Faula teater i Panua i Spania, og instruktørene våre har vært der for å lære og bli inspirert til å jobbe på samme måte som instruktørene der, sier Carlotte.
NORSK AMATØRTEATERFORBUND – ET GODT STED Å VÆRE?
Og så kommer da spørsmålet til alle nye medlemmer: Hvorfor medlemskap i Norsk Amatørteaterforbund?
Charlotte Svidal svarer: -Vi ble med i Norsk Amatørteaterforbund for å få litt mer oversikt over hva som rører seg i andre lignende teatergrupper, og ble anbefalt av Sjiraffen om at dette var et fint sted å være!
