Unikt tegnspråkteater med i «NATF-familien»

av ivar | jan 6, 2023

Velkommen til Eureka Teater – tegnspråkteateret. Thomas Johannessen lever for og med teateret og understreker atdeternyttig for mange.

Norsk Amatørteaterforbund-«familien» består av mange slags amatørteater; barneteater, ungdomsteater, seniorteater, improgrupper, spelgrupper – og enda flere. Nå har vi fått et nytt medlem i familien: Teater Eureka, en unik teatergruppe der skuespillerne er tegnspråklige.

De holder til i Trondheim, men reiser også på turne og viser frem forestillinger i hele Norge. Dessuten har de et mål om å også komme seg til utlandet.
Det startet for i 2004 da en CODA, altså et barn av døve foreldre, startet teatergruppa. Senere endte Thomas Johannessen opp som leder, og har – med god hjelp fra tegnspråknettverket – styrt teateret siden det. For innsatsen sin fikk han Bøhrreprisen under Teaterdagene i fjor.

EN MØTEPLASS SOM HJELPER OG UTFORDRER
-Hvorfor en teatergruppe som kommuniserer med tegnspråk?
-Teater Eureka er tilbud for døve og tegnspråk-brukere slik at de kan ha en møteplass og snakke tegnspråk og jobbe sammen for å lage et godt tegnspråkteater. Det er bra for den psykiske helsen hos døve og tegnspråkbrukere. Og det er bra fordi de får mer erfaring på mange felt – det er bra å ha CV! Det er ikke lett å komme inn hos andre amatørteater for hørende, og det passer ikke alltid så bra for døve heller, synes jeg – sier Thomas via epost – og legger til:
-Og vi gjør også at publikum i Trondheim får se på tegnspråk som scenespråk.

-Hvordan er det med rekrutteringen?
-Det skjer via venner, Døveforening og andre nettverk rundt i Norge. Vi kjenner hverandre og det lett å få rekruttering med folk hit på gruppen, synes jeg.
-Hvilke utfordringer har dere – og løser dere?
-Vi har eget lokale hos Trondheim Døveforening gratis. Det er egentlig ikke helt riktig plass, men fordi det er gratis slipper vi å lete etter andre lokaler i Trondheim. Det ville vært dyrt å leie.

Når det gjelder stykker finner manus 1-2 år før produksjonen starter. Vi er flinke å finne manus som ingen har sett, i hvert fall ikke på tegnspråk før. Vi har folk som kan stille opp på ulike oppgaver – altså flere enn bare skuespiller. Og vi øker antall publikum hvert år!

TEGNSPRÅKTEATER TIL BESTE OGSÅ FOR PUBLIKUM
-Litt om deg – hvorfor er du så engasjert i dette?

-Jeg er født og har vokst opp med skuespillerengasjement. Jeg elsker å jobbe rundt teatergruppen og lage kreative ting som jeg synes det er viktig å vise andre. Det er viktig for meg at det blir spennende for publikum, som jo aldri har sett det før.

Og jeg liker å se døve og tegnspråkbrukere som føler seg glade for å bli med i gruppen – og skaper flere nye forestillinger i og på tegnspråk. Jeg tåler ikke å se døve og tegnspråkbrukere stå ensomt uten tilbud, at de flytter fra Trondheim eller får psykiske problemer på grunn av ensomhet og uten en møteplass for tegnspråk. Grunnen til mitt engasjement er at Teater Eureka er en viktig arena med et godt til tilbud som jeg håper vil fortsette. Det er jo penger vi sliter med å skaffe, men jeg fokuserer heller på personer enn penger og tror på framtida. Jeg jobber med teatergruppen i mange år fremover og det trives jeg godt!
-Til slutt: hvorfor har dere blitt med i Norsk Amatørteaterforbund?
-Teater Eureka er eneste amatørteater på tegnspråk i hele Norge. Det er veldig viktig for oss å være med i Norsk Amatørteaterforbund fordi de kan hjelpe oss med søknader, bedre kvalitet, hjelpe med hjemmeside og hjelpe oss med kurs. Det er mye positiv ting hos dem.  Norsk Amatørteaterforbund tar ansvar og bygger oppunder Teater Eureka sin tilbud, mener jeg.

Og Norsk Amatørteaterforbund ønsker velkommen og står til tjeneste.

TEATER EUREKA – DETTE JOBBBER DE MED:

• Etasje 27 –  12-14 april Kultursenteret ISAK
• Bringebær vil reise til månen – september 2023
• Familien – mars 2024
• Tvillingsøsken – september 2024

Svikter media oss? Eller svikter vi oss selv?

av ivar | des 28, 2022

Amatørteateret ønsker oppmerksomhet – på alle nivåer; for å gjøre forestillinger kjent, for å være synlige og dermed sikre rekruttering og støtte fra næringsliv og myndigheter, og for også ha en stemme i den nasjonale, offentlige debatten. På medlem.natf.no har vi tidligere gjengitt en nettdiskusjon om lokalmedia svikter kulturlivet. Vi ba også om synspunkter fra gruppene, og fikk noen. De tyder på at media ikke blir oppfattet som «amatørteaterets venn».

Men kan det være slik at kulturlivet, og dermed også deler av amatørteateret – ikke har fulgt med i timen og faktisk svikter seg selv. som må ta mer ansvar for å skaffe seg oppmerksomhet?

Vi gjenga flere innlegg i denne debatten i forkortet form. (Hvordan blir det med lokal kulturdekning? – Norsk Amatørteaterforbund (medlem.natf.no)) Her gjengir vi nå hele innlegget til Erik Larsen, kulturaktør og kulturformidler i Elverum:

Har det noen gang vært noen selvfølge at journalister dukker opp på smått og stort kulturarrangementer? Nei, det er ikke min erfaring som kulturarrangør og delvis utøver siden 1970-tallet. Siden jeg også er journalist og jobber med informasjon og samfunnskontakt (Public Relations) mener jeg at jeg ser denne debatten fra begge sider.

Og for å ikke gjøre dette for langt. Her er noen hovedpunkter:

Kulturarrangører som ikke har en historie å fortelle som treffer et eller flere journalistiske kriterier, fikk ikke omtale før og får det i alle fall ikke nå som bemanningen i redaksjonene er kraftig redusert (mot hva de var på f eks 1980-tallet). Møter du pressen kun med opplysninger om hvem, hva, hvor og når så kan du (som en lokalavis-journalist nylig uttrykte det) heller sette inn en annonse.

Som kulturarrangør og utøver er det en tung jobb å ta ansvaret for all PR sjøl. Mange kan lære av Jan Eggum som dro på turne over hele landet (også da han hadde flyskrekk og reiste med buss og tog) i flere tiår. På alle konsertsteder dro han innom nærmeste redaksjon og snakket med en journalist. Han fikk et personlig kontaktnett og massevis av omtaler.

Å formidle kultur handler ikke bare om det som skjer fra scenen. I dag har det smaleste smale et potensiale fordi vi har sosiale medier der det også er rom for å dyrke særinteresser i f eks egne grupper. Uansett må kulturarrangører ta et betydelig ansvar for selv å skaffe sitt publikum (og det gjør mange, og klart at Teater Innlandet med mange ansatte har en lettere vei til folks sjeler enn ei revygruppe på bygda, men likevel kan ingen ta for gitt at andre gjør PR-jobben for seg).

Fordelen med at det er få på jobb i redaksjonene kan sies å være at det er lettere å få inn en godt bearbeidet pressemelding med et bra bilde. Ulempen er at ressursene til å gjøre denne typen PR-jobber er skjevt fordelt. Kanskje skulle kulturlivet i Innlandet hatt en pool av kommunikasjons- og markedsfolk som kunne bistå når det trengtes?

Mens redaksjonene har skrumpet inn bemanningen har antallet PR-folk økt i både offentlige og private virksomheter. Flere tar ansvaret for sin egen kommunikasjon, bra! Men ikke bare bra siden det også reiser spørsmål om makt og etikk. Hvem har penger til å leie inn eller ansatte kommunikasjonsfolk og det som formidles er klart styrt av ledere med strategiske mål og interesser?

Uten en fri og uavhengig presse har vi et alvorlig demokratisk problem. Pressen er truet, ikke bare av profitt-jag av eiere, men også av framveksten av sosiale medier. Om sosiale medier har gitt mer makt til de som allerede har makt eller om de har bidratt til å utjevne makten, er fortsatt spørsmål det forskes på. Ideen om at sosiale medier skulle gi stemmer til alle som hadde noe å si, har utvilsomt vært overoptimistisk.

Et kulturliv som omtales av kompetente journalister (som betyr at de både kan sitt eget fag og kultur) er bra både for leserne og kulturarrangørene/-utøverne. Kulturjournalistikk bør være både kritisk og søkende. Samfunnsansvaret bør ikke måles i spaltemillimeter (eller antall omtaler), men i om kulturjournalistikken har bidratt til opplysning og debatt.

Min konklusjon er at kulturlivet bør bli bedre på å sørge for at de får redaksjonell omtale (gjennom blant annet sin programmering), mens redaksjonene bør følge tett på utviklingen og særlig rammevilkårene for kulturlivet. Og trolig mangler begge parter kompetanse om hverandre…

2,7 mill. tilbake fra statskassa

av ivar | des 28, 2022

Norsk Amatørteaterforbund har fått tilbake nesten 2,7 millioner i momskompensasjon. Av dette er 2,5 millioner kroner fordelt på 52 av medlemsgruppene, mens 200.000 går til NATF sentralt. I fjor var summen mer enn en million lavere, da koronatiltak og -konsekvenser gjorde noe også med amatørteateraktiviteten.

Staten mener altså det ikke riktig at frivillige organisasjoner skal betale moms – til staten. I fjor og nå også i år får gruppene tilbake alt de har søkt om (ingen avkorting, som det heter). I fjor var det 47 av medlemsgruppene som fikk tilbake om lag 1,4 millioner.

-Vi er godt fornøyde med at refusjonen fortsatt er 100 prosent og at så mange har benyttet ordningen, sier generalsekretær Helen Hansen i NATF. -Pengene er allerede videreformidlet av oss. Vi sitter ikke og «ruger» på pengene – dette er lagenes penger. NATF-sekretariatet kan ta 1 prosent i administrasjonsgebyr. -Men det gjøres IKKE fordi vi ser på dette som en av medlemsfordelene, sier Helen.

Summen som betales tilbake til den enkelte gruppe, er selvsagt avhengig av hvor mye den enkelte gruppe har brukt i momsbelagte varer og tjenester. Her er en oversikt over pengene som nå er på veg til den enkeltes bankkonto:

Nord-europeisk teaterfestival i Norge i 2024

av ivar | des 12, 2022

Norsk Amatørteaterforbund tror også på nettverk over landegrensene, og er med i NEATA (North European Amateur Theatre Alliance) som består av amatørteaterorganisasjoner fra Danmark, Finland. Litauen, Estland, Island, Færøyene. Latvia, Sverige og Norge. NEATA arrangerer annethvert år en amatørteaterfestival i et nordisk eller baltisk land, og i 2024 blir det festival i Norge. Nærmere bestemt på Lillehammer i perioden 9. – 15. september.

BREDT SAMARBEID
Norsk Amatørteaterforbund har, i samarbeid med Noregs Ungdomslag og Frilynt Norge tatt på seg oppdraget med å være arrangør og koordinator for teaterfestivalen.

De norske arrangørene vil allerede nå gjerne ha forslag til aktiviteter, jury, gode kritikere, faglig tema, norsk kulturkveld med mer, og inviterer Kulturalliansens medlemmer til å komme med gode, spennende, morsomme og alvorlige innspill. NEATA Teaterfestival er tema på et medlemsmøte i Kulturalliansen tirsdag 28. februar 2023.

For NATFs del er det nedsatt en arbeidsgruppe som består av deler av NATFs styre. Arbeidsgruppen består av: Helen Hansen, Espen Kvark Kvernbergh, Ragnhild Arntsen, Gro Lystad og Anne Lise Olsen (sekretær).

MØTESERIE I NEATA-REGI
Takket være organisasjonen «Nordisk kulturkontakt» skal NEATA arrangere tre nettverksmøter. Det første var i Helsinki nå i november, der NATFS generalsekretær Helen Hansen var med. (De to neste møtene blir i Vilnius i Litauen i mars og i Reykjavik på Island høsten 2023.) På Helsinkimøtet ble det altså besluttet at NEATA-festivalen 2024 skal legges til Norge.

For amatørteaterorganisasjonene i Norge (inklusive NATF) har samarbeidet både med NEATA (North European Amateur Theatre Alliance) og «mor-organisasjonen» AITA/IATA (International Amateur Theatre Association) gått i bølger. NEATAs oppgave er å koordinere aktiviteter som har interesse i alle medlemslandene, og også representere amatørteateret i en kulturpolitisk sammenheng i landene. Organisasjonene bidrar også til utveksling mellom amatørteatergrupper over landegrensene – og arrangerer altså en årlig internasjonal festival.

Flere søker og flere får tilskudd til utstyr

av ivar | des 12, 2022

Kulturrom, som altså er en offentlig tilskuddsordning for å gi støtte til utbedring av lokaler og til teknisk utstyr, fikk hele 271 søknader til ordinær søknadsfrist 1. september 2022. Det er en økning på 12 prosentsammenlignet med fjoråret. Den totale summen for de omsøkte tiltakene som skal behandles i fordelingsutvalget var 127 millioner kroner. 22.5 millioner kroner ble fordelt denne runden.

Fordelingsutvalget opplever fortsatt stor avstand mellom omsøkt behov og de midler som er tilgjengelig i Kulturroms tilskuddsordning. Dette fører til en hard kamp om midlene. Kulturrom fikk en ekstrabevilgning på 4 millioner kroner før siste fordelingsrunde. Dette er restmidler fra overskuddet til spillemidler fra Norsk Tipping. Bakgrunnen for ekstrabevilgningen til Kulturrom er Kulturdepartementets økte satsning på kulturfrivilligheten.

Det har i 2022 blitt flere NATF-grupper som har fått støtte gjennom ordningen:

Kragerø Barneteater – tilskudd til lamper og trådløse mikrofoner: 46.000 kr.
Nittedal Teater – tilskudd til øvingsutstyr: 28.500 kr
Bærum Barneteater – tilskudd til lyd- og lysutstyr: 42.000 kr
Kaula Improteater – tilskudd til sanganlegg og keyboard: 35.250 kr
Madsebakken teater – støtte til lysutstyr: 17.250 kr
Undheim ShowTeater – støtte til lydmikser: 32.250 kr
Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret – støtte til oppladbare batteriet: 3000 kr