Fotos: Ragnhild Skinnes og Ole Martin Helgesen.

Skolefri! En pause fra skolegang. Noen ser bakover om minnes. Noen ser framover – og det med spenning og sommerfugler i magen. Mia Gram Olsen har sett framover før. Som niåring så hun Røyken Teatergruppes oppsetning av «Skatten på Sjørøverøya». Fra da av var det ikke noe annet hun hadde lyst til enn å bli medlem i Røyken Teatergruppe. Det er ni år siden, og hun ble med.

Nå venter Mia igjen. Til høsten venter musikkteaterlinja på Bårdar i Oslo.

MED KJÆRLIGHET TIL MUSIKKTEATER
-Det siste året har jeg virkelig vurdert å søke meg videre med musikkteater, forteller Mia – nettopp ferdig med sin rolle i  «Shrek – The Musikal» i regi av Røyken Teatergruppe.

-Jeg alltid hatt en lidenskap for musikaler, noe som gjorde valget om å velge utdanning innenfor musikkteater veldig lett. Når du elsker noe så mye, gjør du alt i din makt for å få det til å gå i oppfyllelse. Det å ta teaterfaglig utdanning er en hjelpende faktor til å oppnå drømmen min, som er å kunne leve av å være profesjonell innen musikkteater.

-Hvorfor begynte du med teater og musikkteater?
-Jeg begynte nok med teater fordi jeg alltid har vært interessert å vise meg frem. Jeg har alltid vært tiltrukket til sang, dans og skuespill. Naturlig nok ble, og er, musikal min største lidenskap.
-Hva synes du at du har fått ut av årene i Røyken Teatergruppe?
-Røyken Teatergruppe har blitt min andre familie. Jeg har fått opplevd så mye på disse ni årene. I ei teatergruppe får du virkelig nære venner. Det er unikt. Du må kunne stole på medskuespilleren din og ha god kjemi for at spillet blir bra. Naturligvis blir du også godt kjent med skuespillerne fordi vi er så avhengige av hverandre, det gir oss helt unike bånd.

REGISSØREN SOM ALLTID VIL HUSKES
-Det som også er fint med Røyken er at de setter opp en ny musikal hvert år. Det gjør at jeg har fått en allsidig bakgrunn innenfor teater. Jeg har fått bryne meg på små og store roller. Jeg har fått spilt hovedrollen, den støttende bestevennen og forskjellige dyr. I tillegg til å få spille utallige forskjellige karakterer, har jeg også vokst utrolig mye på disse årene. Røyken har gitt meg rom til å utvikle meg selv, og har hjulpet meg til å trygg og god på scenen.

-Noen spesiell opplevelse du vil trekke fram?
-De største opplevelsene med Røyken har vært da vi fremførte en medley av «Grease» på hovedscenen i Operaen, og da vi fremførte medley av «FAME» på hovedscenen på Det Norske Teateret. Det er noe jeg alltid vil huske.

Men jeg må også si at hver øvelse er noe jeg kommer til å huske. Kristin, regissøren vår, er helt fantastisk! (Red anm:  Kristin Børsum Hernandez, Buskerud teater) Hun får oss alltid til å le, og det er ikke sjeldent at vi ender opp med å le bort halve øvelsestiden, men jeg ville ikke ha byttet det bort mot noe.

-Hvordan har du tenkt om teaterfaglig utdanning?
-Som sagt, det å ta teaterfaglig utdanning er en hjelp for å oppnå drømmen min, altså å leve av å være profesjonell innen musikkteater.

I første omgang har jeg lyst til å ta utdanning i Oslo, og de to neste årene blir det Bårdar – en privatskole under fagskolen Kristiania. Men man vet aldri hva slags muligheter som byr seg, og jeg ser ikke se bort ifra at jeg en gang flytter til utlandet for å fortsette utdanningen der.
Med utdanningen håper jeg å få utviklet meg til en enda bedre musikalartist, å utvide horisonten og oppleve store ting oppleve store ting. Altså et steg mot å oppnå drømmen min.

-Og vegen videre, da?
-Det, er et godt spørsmål. Det som er fint, og skummelt, med teater er at man må ta mulighetene som tilbyr seg. Det betyr at det er så mange muligheter for veien videre. Men selv om jeg begynner å bevege meg bort fra amatørteatergrupper, kommer jeg nok til å være involvert i Røyken Teatergruppe og Musikalskolen ved Dansesonen de kommende årene. Jeg klarer ikke å gi helt slipp på de gode båndene jeg har fått med teatergruppene, slutter Mia – nå midt i skoleferien.