Berit Louise Eskerud er leder av Lillehammer-Øyer Seniorteater.
Det kan bli både høylytt suffli og problemer med tunge tak for denne typen teater. Men likevel, det er neppe noen som har det mer moro når nye forestillinger skapes og for publikum når teppet går opp enn seniorteateret.
Berit Louise Eskerud er leder av Lillehammer-Øyer Seniorteater, og har vært med på mye moro.
HØYLYTT SUFFLI OG TUNGE LIK
-Regissøren vår sier at vi burde vist øvinger med publikum til stede, fordi vi har det er så mange artige episoder undervegs. Høreapparat er normalen og suffløren hvisker ikke, men roper, slik det ble på en forestilling da alle hørte hva som ble ropt ut, bortsett fra han det gjaldt på scenen..
-En spesiell historie fra oppsetningen av «Mord over en lav sko»: – liket skulle bæres ut, – først prøvde én å ta tak foran og en annen bak, – så byttet de plass, – men det ble likevel for tungt! Løsningen kom da en ropte ut til lysmannen: – slukk lyset! – Sal og scene ble mørklagt og liket løp ut!
-Hvordan kom du inn i «seniorteaterbevegelsen»?
-Jeg har en mann som var med fra starten av, og kom med fordi de trengte erstatter for sufflør. Med bakgrunn fra skoleledelse var det naturlig etter hvert å påta seg administrative oppgaver.
-Så du har ikke amatørteaterbakgrunn?
-Egentlig ikke, men jeg har vært en del av Opera Lillehammer, som sammen med Den Norske Opera har satt opp flere forestillinger her på Lillehammer. Ellers er jeg aktiv korsanger.
MYE GLEDE – MEN OGSÅ NOEN «ELDREUTFORDRINGER»
-Hva er utfordringen med å drive et seniorteater?
-Egentlig er det bare gleder ved å drive et seniorteater, vi har et støttende og inkluderende miljø og gleder oss til å treffes på hver øving. Utfordringen er naturligvis at vi blir eldre for hvert år, og at vi, slik som i år, fikk to skuespillere som måtte erstattes på grunn av sykdom i oppkjøring til årets forestilling. Dessuten møtte vi på siste forestilling utfordringer med rigging og transport av kulisser og sceneutstyr mellom tre spillesteder. Vi er ikke unge lengre og skulle gjerne hatt med noen yngre scenearbeidere. I år fikk vi heldigvis tips om mannskap fra Frivilligsentralen, noe som fungerte bra.
-Og rekrutteringen?
-Det har vært en jevn økning fra åtte på scena til nå fjorten på scena og sytten i alt, men vi ønsker oss flere menn. På flere oppsetninger har en eller flere kvinner måttet spille menn, og der det har gått an har vi endret mannsrolle til kvinnerolle.
-Hvordan velger dere ut prosjekter/stykker?
-Vi bruker selvsagt Dramas og har ellers øyne og ører åpne for hva andre har satt opp. Vi har god kompetanse på amatørteater her på Lillehammer og er heldige og har en profesjonell instruktør med mange innspill. For å nå vårt publikum er vi særlig på jakt etter stykker fra 30-40-50- tallet. Vi bearbeider manus slik at det får en lokal forankring, slik vi gjorde med årets forestilling «Huskestue på Busmoen» som er en svært lokal bearbeiding av den svenske folkekomedien «Søderkåkar».
-Men hva skjedde under koronaen, da? Full stopp?
-Vi holdt hjulene i gang med leseøvinger med koronaavstand og tilpasset også øvinger med redusert antall. Etter hvert ble det en del kafébesøk og vi holdt kontaktene stort sett hele perioden.
HOLDER KOKEN!
-Og hva så med framtida for Lillehammer-Øyer Seniorteater?
-Vi feirer nå 10-årsjubileum og har stort sett klart en forstilling i året. Vi får kommunal støtte gjennom den kulturelle spaserstokken. Sosialt fungere også gruppa veldig bra. På årets forstilling var 14 på scenen, den eldste 86 og ingen under 70. Vi er stolte av å ha gjennomført seks 2,5 timers forestillinger på seks dager. En kraftanstrengelse for gamle folk!
Publikumsresponsen er svært god, og vi opplever et trofast og begeistret publikum. Vi unner oss ofte en teatertur for felles inspirasjon og glede, og et høydepunkt er en årlig julelunch der vi ser opptak av oss selv og årets forestilling.
-Har dere kontakt med andre seniorteatre?
-Vi har deltatt på Nordisk Seniorteaterfestival i Danmark høsten 2018, der fikk vi også kontakt med seniorteateret i Trondheim. Senere har vi besøkt hverandre og hatt en del kontakt. Ellers har vi vært på sporet av en gruppe på Lillestrøm, men skulle gjerne hatt kontakt med andre for bl.a. å utveksle ideer til stykker vi kan sette opp.
-Det hadde vært artig dersom det ble opprettet et nettverk for sånne som oss, altså seniorteater. Vi vil ha nytte av å utveksle erfaringer og få inspirasjon til nye stykker og nye måter å jobbe på. Vi reiser gjerne, Nordisk Seniorteaterfestival var en artig og nyttig opplevelse. Kanskje NATF kan gripe fatt i dette?