Åtte år gammel så hun Becketts «Mens vi venter på Godot». Ikke en gang, men hver kveld en hel uke. Det har nok de færreste. Det var far til Frida Oline Johansen Winther som tok henne med. Han drev med teater både som profesjonell og amatør, og gjorde at hun fikk se mange forestillinger. Nå er det hun som driver med teater, som profesjonell og amatør.
FRA BARNETEATER VIA GJØGLERTEATER TIL STYREPLASS
Frida jobber som produsent/inspisient/skuespiller/barnansvarlig ved Grenland Friteater, og som turnéplanlegger for Den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Og så sitter hun i styret for Norsk Amatørteaterforbund. Det er derfor du får servert hennes liv og interesser her på nettet.
-Hvordan kom du med i amatørteaterarbeid?
-Som barn var jeg med i teatergruppa i Horten kulturskole, så det var vel egentlig der det begynte. Jeg var engasjert i teater og likte både tekstskriving og å være skuespiller. Etter hvert ble jeg med i en gjøglerteatergruppe; det var en helt ny verden. Å få lage teater basert på bevegelse, sang, musikk og dans var noe helt nytt og fantastisk!
-Hvor trives du best: på scena? Bak scena? Ved styrebordet? Noe annet sted?
-Jeg trives godt i alle delene av produksjon, men det som styrer meg mest er nok at jeg trives der jeg trengs. Hvis det trengs en skuespiller så gjør jeg det, men jeg kan godt koke kaffe og selge vafler i pausen også.
-Og hvordan kom du med i Norsk Amatørteaterforbund?
-Etter endt utdannelse i Trondheim ble jeg leder og instruktør for Seniorteateret der. Sånn jeg ble kjent med NATF og kom inn i styret i Norsk Amatørteaterforbund.
PERSONEN FRIDA MED FULL TIMEPLAN
Vi kan ikke slippe personen Frida, som ikke bare sjonglerer to jobber og styrearbeid, men som også liker håndarbeid (ganske god til å strikke, øver seg for å bli like flink til å sy) og liker lange turer i skogen og på fjellet, og elsker å bade. Og som bor i Porsgrunn sammen med sin fineste, merkeligste ektemann John (karakteristikken er gitt av henne selv) i veldig fint, gammelt hus.
-Kan du beskrive deg selv?
-Jeg er glad i mennesker og jeg liker å være der det skjer. Er glad i å reise, og takknemlig for at det er mulig igjen nå. Jeg trenger ikke reise så langt for at det skal oppleves som en liten ferie, en kort togtur ut av hjembyen er nok til at jeg kjenner på feriefølelsen. Så er jeg god på å være i øyeblikket og nyte det som skjer her og nå, det er vel derfor jeg noen ganger har litt mange baller luften. Heldigvis er jeg god til å sjonglere med imaginære baller, ikke så god med de fysiske!
-Ingen ting du er redd for?
-Jeg er faktisk redd for ganske mange ting, men jeg har aldri latt det stoppe meg fra å gjøre det jeg har lyst til, svarer Frida. Så vi vender tilbake til teateret.
-Så har du sett mye teater. Har du sett en oppsetning som har satt mer spor enn andre?
-En forestilling jeg alltid kommer tilbake til er en jeg så under Bastard Festivalen i Trondheim. Den het «All those beautifull boys» og gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var noe med skuespillernes måte å kommunisere på som fengslet meg helt og jeg følte det nesten som om jeg var forelsket i selve forestillingen. Det har jeg aldri opplevd før eller siden.
STYREMEDLEMMET FRIDA OM KUNNSKAP OG KOMMUNIKASJON
Dette intervjuet ble altså til fordi Frida er i styret. Altså stimulere amatørteatervirksomheten i foreninger/lag og stiftelser for å fremme en allsidig amatørteatervirksomhet, slik det heter i vedtektene. (Dette ble nesten høytidelig.)
-Er det noe spesielt du ser at NATF kan bidra til enda mer for medlemsgruppene?
-Den aller beste fordelen med NATF er fellesskapet. Å høre sammen med noen er noe av det viktigste for oss mennesker. Og NATF er ikke bare tilgjengelig under teaterdagene eller når det er tid for å sende inn søknad om momskompensasjon.
-Kan du gi et eksempel?
-NATF er så mye annet. Noe av det første som skjedde da jeg meldte inn Seniorteateret i Trondheim inn i NATF var at sekretariatet ringte og spurte om jeg ville reise på kurs til Stockholm for å lære om teater for personer med demens. Det gjorde jeg, og alt jeg lærte tok jeg med meg tilbake til Trondheim og laget “Erindringsteater for personer med demens”, en forestilling som ble spilt på nesten alle sykehjemmene i Trondheim. Det finnes så mye fint man kan få oppleve hvis man bare sier ja til det – Norsk Amatørteaterforbund er her for å finne de mulighetene.
-NATF jobber jo også opp mot myndigheter – er det noe å hente der?
-Kulturlivet generelt vil alltid ha utfordringer opp mot myndigheter og andre organisasjoner. Det viktigste NATF kan gjøre er å fortsette å synes i offentligheten. Vi må vise frem våre medlemmer, alt det de gjennomfører og hvilken glede de har av å gjøre det. Kultur har også en verdi, den er bare litt vanskelig å måle i tall. Derfor blir vi ofte bare klappet på skulderen og rost for all den fine jobben vi gjør, men det er ikke alltid det kommer noe mer ut av det.
Men det er stadig endringer i samfunnet, også for kulturen og hvem vet – kanskje savnet etter kultur under pandemien gjør at den blir litt ekstra verdsatt i tiden som kommer?
DRØMMEN OM EN FRAMTID
-Hvordan ser du på framtida for det frivillige amatørteater?
–Det frivillige teaterfeltet er kommet for å bli. Det er alt for mange som elsker teater til at det skal kunne gå ned med mann og mus. Vi er gode på å gjennomføre mye for lite, og det er kanskje en av tingene vi skal bli litt dårligere på?
-Vi må synliggjøre hva det koster å lage godt teater, også av amatører. Jeg mener ikke at vi kun skal tenke på pengene, for det skal vi ikke, men vi skal heller ikke selge oss under bordet bare fordi vi er amatører. Den jobben vi gjør, den gleden vi gir aktørene og publikum, det vi bidrar med i lokalsamfunnet vårt, det har en verdi og vi må bli flinkere til å tro på at vi fortjener mer.
-Noe spesielt du tenker på?
-Et sted å begynne er å gi oss ordentlige lokaler. Det er en utfordring at mange grupper ikke har ordentlige steder å være, eller steder å spille der det ikke koster alle billettinntektene og litt til for å få spille fire forestillinger. Jeg skulle ønske at når man planlegger nye offentlige bygg også tenker på oss i kulturen og legger til rette for egnede lokaler, både for produksjon og fremvisning.
Sier Frida Oline Johansen Winther i styret for NATF.