Emil Husbø, impromiljøets altmuligmann i Trondheim, og under NM på Lillehammer (Foto: Ivar Ødegaard)
Teater uten manus. Kjappe utfordringer og lynraske og improviserte løsninger for å skape følelser. En handling som vokser fram minutt for minutt. Og så: dommen. Dommernes poeng. Etterfulgt av publikums applaus – eller buing!
Emil Husby i Trondheim ble fasinert av impro da han gikk på ungdomsskolen, og har vært fanget siden. Han har en finger med i de mange improaktiviteter i Trønderhovedstaden, og skal også ha applaus for å ha loset improaktører trygt gjennom året i NM i impro for amatører.
IMPRO GJØR EN FORSKJELL
-Når det kommer til impro blir jeg nok drevet mest av hvor stor forskjell improteateret kan gjøre i livene til elevene og medskuespillerne mine. Å se kursdeltakere presse gjennom sine egne barrierer, bygge selvtillit og oppdage at også de kan være morsomme, smarte og interessante på scenen er alltid en fryd!
-Hvordan begynte livet ditt på scena?
-Jeg var med i et par skoleoppsetninger, og var aktiv i en frivillig teatergruppe kalt «Bolla og Lillebill» på videregående. Hovedbegivenheten var en storstilt oppsetning av musikalen «RENT» som vi satte opp det første året jeg var med. Men like etter ble jeg for alvor bitt av improbasillen – og så ble det teater uten manus for alvor.
Jeg oppdaget impro da et nå for lengst nedlagt improkompani besøkte ungdomsskolen jeg gikk på for å spille en forestilling. Jeg og en liten gjeng i klassen ble fascinert, og spurte en av lærerne om det kunne være mulig å få organisert et kurs på kveldstid. Hun tok saken videre med improkompaniet, og lyktes med å huke dem inn som instruktører til ukentlige improøvinger hele den høsten!
DET KREVENDE ARBEIDET MED Å RIGGE KULTUR
-Hva er drivkraften din? Du er jo utøver, dommer, arrangør – og mer også, for alt jeg vet….?
-Ironisk nok bruker jeg egentlig mesteparten av tiden min på produsent- og administrasjonsarbeid. Jeg driver en egen scene kalt Trykkeriet Scene i Trondheim sentrum sammen med et par kolleger, sier Emil Husby, og fortsetter:
-Det er vanskelig å si presist hvor jeg henter motivasjon fra, men jeg har vært aktiv i kulturlivet i byen i mange år, og har erfart hvor vanskelig det kan være å finne lokaler, skaffe publikum, og få det hele til å gå rundt. Derfor gir det meg veldig mye tilbake når jeg kan bruke Trykkeriet til å hjelpe engasjerte og ivrige kulturaktører med å realisere prosjektene sine!
-Hva skal til for å få til et livskraftig impromiljø slik der har i Trondheim?
-Jeg tror det handler om å finne enkeltpersoner som har nok drivkraft til å starte noe ut ifra ingenting, og som er villige til å satse på å få til noe. Det er mye usynlig arbeid som ligger bak en vellykket og trygg improgruppe, og mesteparten av det er nok av den litt «kjedeligere» administrative varianten, sier Emil og presiserer: -Hvis man har ildsjeler som er villige til å ta seg av den kjedelige biten og legge inn arbeidet som trengs for å få noe til å skje tror jeg nok det er en nøkkel til å skape engasjement og bygge et miljø!
-Litt om Trondheimmiljøet?
-Impromiljøet i Trondheim er levende og aktivt, selv om det nok har fått seg et slag for baugen under pandemien! Vi har studentgrupper, ungdomsgrupper, grupper for utvekslingsstudenter, jevnlige tilbud for barn og unge og mye mer! I tillegg er vi heldige nok til å ha flust av de ildsjelene jeg beskrev ovenfor som tar ansvar for å drive ting fremover! En av mine store gleder har vært å se det hele starte opp igjen når landet åpnet for noen måneder siden.
KORONA-IMPRO = MINDCRAFT
-Hva skjedde under koronaen? Full stopp?
-For meg personlig ble det tvert om, ettersom det var da vi åpnet Trykkeriet. På min egen måte var jeg nok en av de travleste kulturarbeiderne i byen under pandemien, selv om hele kulturfeltet gjorde en god jobb med å finne kreative og morsomme måter å holde alt gående på.
-Når det kommer til impro tok jeg og resten av min gruppe det litt spenstige steget å flytte alt av øvinger, kurs og forestillinger over i dataspillet Minecraft. Vi gjenskapte vårt faste spillested Antikvariatet i spillet og gjorde alt vi kunne for at det skulle bli så autentisk som mulig, og det hele ble en stor suksess! Likevel må jeg nok innrømme at jeg er glad for at vi har fått lov til å møtes igjen og spille impro sammen på «vanlig» vis.
-Så har du hatt en travel høst?
-Ja, denne høsten har for det meste gått med til storprosjektet «Trondheim Fringe» – en storstilt og variert kulturfestival med teater, konserter, impro, performance, bingo og masse annet. Vi kjørte forestillinger over hele byen i ei hel uke, og landet det hele som en stor suksess for bare noen uker siden!
-Ellers er det masse impro på Trykkeriet, så det er nok å henge fingrene i!