Det ble noe spesielt da Arendals Dramatiske Selskab skulle sette opp «voksenstykke». Bjørg Øygarden, leder i ADS og skuespiller og lydmikser i forestillingen, forteller: -Joda, det er et stykke fullt av absurde scener, en del alvor, mer humor og enda mer vodka!
Arendals Dramatiske Selskab (ADS) har spilt barneforestillinger de siste gangene. Men i høst ble det altså «Kollektivt selvmord» etter finske Arto Paasilinnas roman. Et stykke om en gruppe depressive finner som legger i vei mot Nordkapp i buss, med planer om å kjøre utfor stupet sammen.
-Og da de sceniske utfordringene var løst var det bare å trøkke til med lidenskap, galskap og drukkenskap, og det er noe vi kan. Det mente publikum også at vi kunne. Det kom godt med folk på de tre forestillingene vi spilte, og vi fikk masse fine tilbakemeldinger, forteller Bjørg.
FØRSTE GANG SPILT AV AMATØRTEATER
-Historien er dramatisert av Bjørn Ravn Carlsen og satt opp av Nordland teater i 2019, og så vidt vi vet, er vi det første amatørteateret som spiller stykket, sier Bjørg, og fortsetter: -Vi har en stor Paasilinna-entusiast i ensemblet, og etter å ha veid litt for og imot endte vi med å ta sjansen på å sette det opp. Det var jo en del utfordringer, ikke minst scenografiske. Teatersalen vi spiller i i Arendal kulturhus, har for tiden ikke noe amfi det er lov å ha publikum på. Og siden vi skulle sitte i en buss deler av tiden, kunne det rett og slett bli vanskelig å se oss. Og forresten – hvordan kunne vi få en buss inn på scenen?
SLIK BLIR EN BUSS TIL
Her fra prøvene – slik blir det buss av!
-Alt sammen fikk en løsning som viste seg å fungere helt utmerket: Vi satte det «ulovlige» amfiet på scenen og spilte i det. Dermed ble vi godt synlige i flere høyder. Og med et ratt montert på et mikrofonstativ til å markere bussen var det bare for passasjerene å sette seg oppover i trappa. Og vips hadde vi en buss.
-Og alt skjedde på bussen?
-En scene med et folkemøte i begynnelsen av stykket ble løst ved at møtelederne satt på scenen, mens de skuespillerne som var møtedeltakere, satt i publikum og spratt opp på scenen når de hadde noe på hjertet. Publikum hadde også fått utdelt sangark og ble invitert med på allsang når det skulle synges drikkeviser i bussen, så vi fikk visket ut skillet mellom sal og scene på en morsom og effektfull måte.
Regien var ved Anne Bjørkvik, og hovedrollene ble spilt av Håvard Næss Thomassen og Øyvind W. Henriksen.