Illustrasjonsfoto Nittedal
Fyrstikkesken med Nittedals på er en påminnelse om en spennende industri – som til høsten blir spel!
Det er Nittedal Teater som varsler på sine nettsider at de har planer om et «Kruttverksspel» med urpremiere høsten 2015 i området der Kruttverket tidligere lå. Prossessen er helt i startfasen med reasearch, manusutvikling, komposisjon av ny musikk og møter med samarbeidspartnere. Det som er klart er at Lene Hagen skal ha regi.
Ingen tvil om at manusforfattere har mye å gripe fatt i. Nitedals Krudtværk ble anlagt i 1882. «Gründeren» var Georg Frølich var av «kuttverksfamilie», men vil drive for seg selv. 36 år gammel begynte han å se seg om etter et passende sted for å starte et eget kruttverk. Stedet måtte være tilstrekkelig avsides og likevel sentralt, men det viktigste var at det måtte ha driftsvann.
I 1882 ble det funnet en plass omkring Ørfiskevann i Nittedal. Avstanden til nærmeste nabo og offentlig vei var stor nok til å oppfylle lovens krav: «Minst 1000 alen til offentlig ei og 500 alen til naboeiendom». Det var også muligheter for driftsvann. Frølich bestemte seg for å kjøpe stedet og stiftet selskapet.
Produktet var svartkrutt, men man begynte i 1896 også å produsere såkalt røksvakt krutt, som de blant annet solgte til den norske hær gjennom mange år. Svartkruttet har de senere årene blitt benyttet til sprenging av stein etter at det røksvake kruttet ble oppfunnet. I perioden fra 1905 til 1940 var hvalfangst den største avtakeren av svartkrutt, og kruttet ble benyttet i harpunene og harpunkanonene.
Landets jegere har i alle år benyttet patroner fra samme fabrikk. Det er uvisst når man startet produksjonen av haglpatroner, men de ble annonsert for salg allerede i 1896.
Nitedal Krudtværk leverte sine produkter til kunder rundt i hel verden. I dagbøkene kan man finne notater om leveranser til bl.a. Brasil, Australia, Afrika, Bengal, Russland og Serbia.
Kruttverket var en svært farlig arbeidsplass. I årene som kruttverket var i drift skjedde det stadige ulykker, og arbeidsplassen krevde i alt 17 menneskeliv, i tillegg til at 5 ble skadet. Når man leser ulykkesoversikten i årene mellom 1885 og 1976 er det nesten utrolig at ikke flere forulykket.
Kilde: Hans Nordby